Feds Mary Daly: KI kan dempe inflasjonen – men først om 5–10 år

Her og nå: Tollsjokk, krig og dyr olje

Daly var enda tydeligere på hva som faktisk driver dagens inflasjonsmiljø – og det er altså ikke KI. Den siste tidens prisoppgang skyldes i hovedsak høyere tollsatser og, mer nylig, høyere energi- og matvarepriser siden krigsutbruddet i Iran . Oljesjokket som konflikten har ført med seg, har vært en særlig bekymring for Daly. I et intervju allerede i april 2026 pekte hun på at oljeprissjokket "forlenger tidslinjen for å få inflasjonen tilbake til Feds 2 %-mål" og kan tvinge sentralbanken til å sitte stille i båten på rentefronten .

Slik havner KI i en pussig mellomposisjon. Det er en kilde til langsiktig optimisme, men tilbyr null lindring for en sentralbank som kjemper med umiddelbare, geopolitisk utløste prisstigninger.

Hvor blir det av produktivitetshoppet?

Noe av grunnen til Dalys «vent og se»-holdning er enkelt og greit mangelen på konkrete bevis. De solide produktivitetsløftene man kunne ventet av en revolusjonerende teknologi som KI, har foreløpig ikke dukket opp i de økonomiske dataene . Dermed skyves tidslinjen for enhver inflasjonsdempende effekt ut i fremtiden. Mye tyder nå på at 2027 blir et slags «lakmustest-år» for KI-bransjen – året da den må vise reell økonomisk effekt utover massive investeringer og høye forventninger .

Hva betyr dette for rentebanen?

Dalys uttalelser 4. juni forsterker inntrykket av en varsom sentralbank. Hun signaliserte at Fed er forberedt på å justere renten i begge retninger, men advarte mot å gi detaljerte fremtidsutsikter når markedet er såpass volatilt – det kunne fort bli villedende . Den umiddelbare kampen står mot toll- og energidrevet inflasjon, mens KI-løftet forblir en historie for neste kapittel.