To betydelige hindringer

SpaceX møter særlig to krav som selskapet ikke oppfyller i dag:

• Minst tolv måneders børsnotering: Et selskap må normalt ha vært børsnotert på en godkjent børs i minst ett helt år før det kan vurderes for S&P 500 . Forslaget om å korte ned perioden til seks måneder for megaselskaper ble forkastet .
• Positiv GAAP-lønnsomhet: Selskapet må ha positivt nettoresultat i det siste kvartalet og samlet for de fire siste kvartalene, målt etter amerikanske regnskapsstandarder (GAAP) .

SpaceX rapporterte et nettotap på 4,94 milliarder dollar i 2025, selv om inntektene økte med 33 prosent til 18,67 milliarder dollar . Før selskapet kan kvalifisere på lønnsomhetskriteriet, må det derfor snu utviklingen og levere en sammenhengende serie med lønnsomme kvartaler.

Det kan ta betydelig lengre tid enn ett år. Tesla er et nærliggende sammenligningsgrunnlag: Selskapet var børsnotert i mer enn ti år før det endelig oppfylte S&P 500s lønnsomhetskrav i 2020 . For SpaceX kan ventetiden derfor bli målt i år, ikke måneder.

Et splittet indekslandskap

Avgjørelsen skaper en uvanlig situasjon. SpaceX kan bli inkludert i flere toneangivende indekser kort tid etter børsnoteringen, men samtidig være fraværende fra den mest fulgte amerikanske referanseindeksen.

Nasdaq har lempet på reglene for Nasdaq-100. Det kan åpne for SpaceX så tidlig som 15 handelsdager etter børsdebuten, som er ventet i slutten av juni eller begynnelsen av juli 2026 . FTSE Russell har også innført regler for raskere opptak av megaselskaper i Russell-indeksene .

S&P Dow Jones Indices har på sin side gjort endringer i sine bredere Total Market-indekser, men lot reglene for flaggskipet S&P 500 stå urørt . Resultatet er at SpaceX kan dukke opp i Nasdaq-100, Russell-indeksene og S&Ps totalmarkedsindekser innen få uker etter børsnoteringen, mens selskapet fortsatt holdes utenfor S&P 500.

Hva betyr dette for investorer?

For investorer i børshandlede fond som følger S&P 500, blant annet SPDR S&P 500 ETF Trust (SPY), er konsekvensen enkel: SpaceX blir ikke en del av fondets beholdning så lenge selskapet ikke oppfyller indekskravene.

Det innebærer at brede, passive amerikanske aksjefond kan gå glipp av en av verdens mest verdifulle selskaper – ikke fordi markedsverdien er for lav, men fordi regnskapet fortsatt viser røde tall.

Avgjørelsen understreker at S&P 500 fortsatt skal bestå av selskaper med dokumentert inntjening, ikke bare selskaper med høy forventet vekst eller enorm markedsverdi. En markedskommentator oppsummerte derfor situasjonen med at SpaceX «ennå ikke har gjort seg fortjent til en plass ved bordet», fordi selskapet samtidig mangler lønnsomhet, tilstrekkelig aksjeflott og lang nok børs historikk .

For SpaceX går veien inn i S&P 500 dermed gjennom resultatregnskapet – uansett hvor stor børsnoteringen blir.

To betydelige hindringer

SpaceX møter særlig to krav som selskapet ikke oppfyller i dag:

• Minst tolv måneders børsnotering: Et selskap må normalt ha vært børsnotert på en godkjent børs i minst ett helt år før det kan vurderes for S&P 500 . Forslaget om å korte ned perioden til seks måneder for megaselskaper ble forkastet .
• Positiv GAAP-lønnsomhet: Selskapet må ha positivt nettoresultat i det siste kvartalet og samlet for de fire siste kvartalene, målt etter amerikanske regnskapsstandarder (GAAP) .

SpaceX rapporterte et nettotap på 4,94 milliarder dollar i 2025, selv om inntektene økte med 33 prosent til 18,67 milliarder dollar . Før selskapet kan kvalifisere på lønnsomhetskriteriet, må det derfor snu utviklingen og levere en sammenhengende serie med lønnsomme kvartaler.

Det kan ta betydelig lengre tid enn ett år. Tesla er et nærliggende sammenligningsgrunnlag: Selskapet var børsnotert i mer enn ti år før det endelig oppfylte S&P 500s lønnsomhetskrav i 2020 . For SpaceX kan ventetiden derfor bli målt i år, ikke måneder.

Et splittet indekslandskap

Avgjørelsen skaper en uvanlig situasjon. SpaceX kan bli inkludert i flere toneangivende indekser kort tid etter børsnoteringen, men samtidig være fraværende fra den mest fulgte amerikanske referanseindeksen.

Nasdaq har lempet på reglene for Nasdaq-100. Det kan åpne for SpaceX så tidlig som 15 handelsdager etter børsdebuten, som er ventet i slutten av juni eller begynnelsen av juli 2026 . FTSE Russell har også innført regler for raskere opptak av megaselskaper i Russell-indeksene .

S&P Dow Jones Indices har på sin side gjort endringer i sine bredere Total Market-indekser, men lot reglene for flaggskipet S&P 500 stå urørt . Resultatet er at SpaceX kan dukke opp i Nasdaq-100, Russell-indeksene og S&Ps totalmarkedsindekser innen få uker etter børsnoteringen, mens selskapet fortsatt holdes utenfor S&P 500.

Hva betyr dette for investorer?

For investorer i børshandlede fond som følger S&P 500, blant annet SPDR S&P 500 ETF Trust (SPY), er konsekvensen enkel: SpaceX blir ikke en del av fondets beholdning så lenge selskapet ikke oppfyller indekskravene.

Det innebærer at brede, passive amerikanske aksjefond kan gå glipp av en av verdens mest verdifulle selskaper – ikke fordi markedsverdien er for lav, men fordi regnskapet fortsatt viser røde tall.

Avgjørelsen understreker at S&P 500 fortsatt skal bestå av selskaper med dokumentert inntjening, ikke bare selskaper med høy forventet vekst eller enorm markedsverdi. En markedskommentator oppsummerte derfor situasjonen med at SpaceX «ennå ikke har gjort seg fortjent til en plass ved bordet», fordi selskapet samtidig mangler lønnsomhet, tilstrekkelig aksjeflott og lang nok børs historikk .

For SpaceX går veien inn i S&P 500 dermed gjennom resultatregnskapet – uansett hvor stor børsnoteringen blir.