Trump vil trappe kraftig ned på militærøvelser med Sør-Korea

Øvelsen det gjaldt, var Ulchi Freedom Shield, planlagt gjennomført fra 17. til 27. august. Rundt 18 000 sørkoreanske soldater skulle delta. Treningen var utformet for å håndtere nye sikkerhetsutfordringer, blant annet droneangrep, forstyrrelser av GPS-signaler og cyberangrep.

Sør-Korea sa at øvelsen skulle gå som planlagt

Det sørkoreanske forsvarsdepartementet sa at de felles øvelsene ville «fortsette slik de tidligere var varslet og planlagt», da departementet ble spurt om Trumps kunngjøring. Uttalelsen avklarte ikke hvilken betydning USAs ordre ville få for den amerikanske deltakelsen eller for øvelsens samlede omfang.

Tidspunktet skapte dermed usikkerhet rundt en øvelse Seoul og Washington hadde forberedt som svar på Nord-Koreas militære kapasitet og det forverrede forholdet mellom de to koreanske statene. Det forelå ikke opplysninger som slo fast at selve øvelsen var avlyst.

Sør-Koreas president Lee Jae-myung og regjeringen i Seoul sto samtidig foran en sikkerhetspolitisk balansegang: De skulle gjennomføre øvelsen med USA, mens Trump forsøkte å unngå det han mente kunne provosere Kim. Det tilgjengelige materialet dokumenterte ikke noen detaljert offentlig reaksjon fra Lee på Trumps ordre utover opplysningene om at øvelsen skulle fortsette som varslet.

Nord-Korea hadde allerede fordømt øvelsen

Pyongyang reagerte kraftig negativt før Trumps kunngjøring. Nordkoreanske statlige medier beskrev årets øvelse som mer provoserende enn fjorårets og hevdet at det militære samarbeidet mellom USA, Japan og Sør-Korea var i ferd med å utvikle seg til en «atomallianse». Nord-Korea sa at landet ville møte det de kalte et høyere trusselnivå med et sterkere avskrekkingsmiddel.

Nord-Korea hadde også skutt opp ballistiske missiler i perioden før øvelsen. Reuters meldte at ett missil ble avfyrt mot havområdet utenfor østkysten av Koreahalvøya 12. august, få dager før Ulchi Freedom Shield skulle begynne.

Forløpet viste den grunnleggende motsetningen i hvordan øvelsen ble tolket: Seoul og Washington beskrev den som defensiv beredskap, mens Pyongyang så den som en provokasjon og en øvelse på angrep.

Den diplomatiske beregningen bak Trumps beslutning

Trumps offentlige begrunnelse bygget på tre elementer: kostnadene ved øvelsene, hans syn på at de sendte feil signal til Nord-Korea, og hans personlige forhold til Kim Jong-un. Innlegget hans antydet at en reduksjon kunne bidra til å bevare eller gjenåpne en diplomatisk kanal til Pyongyang. Sørkoreanske og koreanske medier beskrev på samme måte ordren som et mulig forsonende signal til Nord-Korea.

Trump koblet også beslutningen til at Seoul ikke ville støtte amerikanske tiltak knyttet til Iran. Kunngjøringen ble dermed mer enn en teknisk justering av militær trening: Den signaliserte også misnøye med en alliert i en separat utenrikspolitisk konflikt.

Det tilgjengelige materialet viste ikke at Kim Jong-un hadde gått med på nye samtaler eller tilbudt en gjensidig innrømmelse innen 17. august. Det klart bekreftede utfallet var derfor USAs ordre om å redusere øvelsene – ikke et gjennombrudd i diplomatiet.

Kort oppsummert

Trump beordret en betydelig reduksjon i USAs deltakelse i Ulchi Freedom Shield, men øvelsen ble ikke avlyst. Den var planlagt fra 17. til 27. august, med rundt 18 000 sørkoreanske soldater og scenarier knyttet til droner, GPS-forstyrrelser og cyberangrep. Sør-Korea sa at øvelsen ville fortsette som varslet, mens Nord-Korea fordømte den og truet med å styrke sitt atomvåpenbaserte avskrekkingsmiddel.

Trump framstilte beslutningen som en kombinasjon av kostnadskutt, frustrasjon over Sør-Koreas holdning til Iran og et forsøk på å unngå å provosere Kim Jong-un. Om signalet ville føre til en diplomatisk respons fra Pyongyang, var fortsatt uavklart da ordren ble kunngjort.