KI gjør inngangsbilletten høyere for nyutdannede i Singapore

Kunstig intelligens er ikke bare i ferd med å fjerne arbeidsoppgaver. Ifølge deltakerne på en sesjon under Asia Tech x Summit 21. mai 2026 endrer teknologien også hva det vil si å være klar for arbeidslivet. Når automatisering tar over enkelte rutineoppgaver på begynnernivå, kan arbeidsgivere forvente at nyutdannede møter med praktisk erfaring og menneskelige ferdigheter som teknologi vanskelig kan kopiere.

Det er inngangsjobbene som endres først

Ng Tian Chong, toppsjef for Singtel Singapore, sa at KI-agenter allerede overtar enkelte oppgaver som tidligere ble gitt til nyansatte, mens selskaper bygger om arbeidsflytene sine. Dermed kan stillinger som tilbys nyutdannede, i økende grad ligne arbeid som tidligere ble utført av personer med rundt to eller flere års erfaring.

Rådet hans var tydelig: Studenter bør forsøke å bygge opp minst to års relevant praksiserfaring innenfor fagområdet de ønsker å gå inn i.

Det betyr ikke at alle må følge én bestemt vei inn i arbeidslivet. Men den tradisjonelle modellen – først utdanning, deretter gradvis opplæring på jobb – er under press når programvare kan utføre deler av oppgavene som tidligere utgjorde det første trinnet i en karriere.

Menneskelige ferdigheter blir et konkurransefortrinn

Ng trakk frem ledelse, kommunikasjon, omstillingsevne og vilje til kontinuerlig læring som egenskaper som kan skille kandidater fra hverandre i en arbeidsverden med KI. Singtel legger ifølge ham mindre vekt på en helt lineær CV og mer på hvilke ferdigheter og erfaringer en person faktisk har opparbeidet seg over tid.

Det endrer også spørsmålet arbeidsgivere stiller. Det handler ikke bare om hvor en kandidat begynte, eller om karrieren følger en konvensjonell rekkefølge. Arbeidsgivere kan også se etter evnen til å samarbeide, håndtere endringer, ta ansvar og fortsette å utvikle seg når arbeidsoppgavene endres.

Prinsippet gjelder ikke bare nyutdannede. En arbeidstaker som stadig lærer nye ting, kan beholde sin verdi når rollene endres. Samtidig kan en person med en mer tradisjonell karrierehistorikk sakke akterut dersom vedkommende ikke ønsker å tilegne seg nye ferdigheter. Budskapet fra panelet handlet derfor mindre om alder eller én bestemt kvalifikasjon, og mer om varig omstillingsevne.

Universitetene må vise mer enn hva studentene kan pugge

Lily Kong, president ved Singapore Management University (SMU), argumenterte for at universiteter må gå lenger enn ren kunnskapsoverføring. De bør også arbeide målrettet med de menneskelige egenskapene arbeidsgivere trenger.

Studentaktiviteter, samfunnstjeneste og internasjonal erfaring kan gi unge mennesker anledning til å øve på ledelse, kommunikasjon og samarbeid i situasjoner som ikke enkelt kan reduseres til eksamensresultater.

Universitetene trenger dessuten måter å gjøre denne erfaringen forståelig for arbeidsgivere på. Kong viste til SMUs dokumentasjon av studentenes aktiviteter utenfor pensum, en ordning som ble innført i 2025, som et verktøy for å synliggjøre hvilke egenskaper og ferdigheter studentene har utviklet ved siden av den akademiske merittlisten.

Praktisk erfaring blir dermed mer enn en enkelt linje på CV-en. En sterk kandidatprofil kan kombinere faglig kunnskap, dokumentasjon på at kunnskapen er brukt i praksis, og eksempler på samarbeid eller håndtering av ukjente situasjoner.

Opplæringen kan ikke stoppe når man får jobb

Jeffrey Siow, fungerende transportminister og seniorstatssekretær for finans i Singapore, sa at landet må gå fra å basere seg hovedsakelig på forberedelser før ansettelse til også å støtte kompetansepåfyll gjennom hele yrkeslivet.

Han knyttet dette skiftet til målet om å unngå «jobbløs vekst», samtidig som han erkjente at teknologiske endringer trolig vil føre til hyppigere utskifting av jobber og roller.

Ansvaret ligger derfor hos hele arbeidsmarkedet. Studenter trenger muligheter til å skaffe erfaring før de er ferdig utdannet. Universiteter må utvikle og dokumentere ferdigheter som kan brukes på tvers av yrker. Arbeidsgivere må lage ordninger for læring på arbeidsplassen, mens myndighetene må hjelpe arbeidstakere over i nye roller når de gamle endres.

Den offisielle beskrivelsen av sesjonen pekte på den samme utfordringen: Mulighetene på begynnernivå blir færre, roller for arbeidstakere midt i karrieren er i endring, og risikoen for at ferdigheter svekkes, øker. Løsningen må ifølge arrangørene være et felles ansvar, slik at den KI-drevne fremtidens arbeidsliv blir meningsfullt og inkluderende – ikke bare mer effektivt.

Fleksibilitet kan bli viktigere enn én fast karriereplan

Siow rådet studenter til ikke å være for opptatt av én bestemt karrierevei. Ferdigheter som var svært etterspurte for bare noen få år siden, kan endre verdi raskt. Det gjør det vanskeligere å peke ut én trygg rute gjennom arbeidslivet.

Likevel var vurderingen hans optimistisk. Dersom Singapore beholder en livskraftig økonomi og et sterkt utdanningssystem, kan arbeidstakere som skifter retning, få flere – ikke færre – muligheter. Det kan riktignok bli færre tradisjonelle veier som ser trygge ut fra starten av.

For nyutdannede er den praktiske lærdommen å bygge en bred portefølje av erfaring i stedet for å vente på den perfekte førstejobben. For arbeidsgivere handler det om å vurdere potensial og læringsevne sammen med tidligere erfaring. Og for universitetene betyr det at menneskelig utvikling og evnen til å lære hele livet må regnes som kjerneoppgaver, ikke som tillegg.

KI kan gjøre det første trinnet på karrierestigen vanskeligere å nå. Men panelets overordnede budskap var at Singapore fortsatt kan skape muligheter dersom mennesker er forberedt på å bevege seg, lære og skifte retning mens selve stigen bygges om.