OpenAI sikter mot børsnotering i 2027 – men holder døren åpen for en tidligere IPO

Denne kapitalbasen reduserer presset på OpenAI til å bruke en IPO for å finansiere den daglige driften. Selskapet kan i stedet vente på sterkere inntektsvekst, bedre oversikt over kostnadene ved datakraft eller gunstigere markedsforhold.

Det betyr ikke at presset forsvinner. Før eller siden må OpenAI vise at den høye private verdsettelsen støttes av en robust forretningsmodell. Men finansieringen gir ledelsen flere valgmuligheter når tidspunktet for en offentlig notering skal bestemmes.

Anthropic har et prosessuelt forsprang

Anthropic leverte 1. juni en konfidensiell søknad om børsnotering i USA og gikk dermed formelt foran OpenAI i kappløpet mot børsmarkedet. Et mål fra et prediksjonsmarked, omtalt av TIME, ga 19. august Anthropic en implisitt sannsynlighet på 92,5 prosent for å bekrefte en IPO før 1. november 2026. Slike priser viser hva markedsaktører satser på – de er ikke en garanti for at utfallet faktisk blir slik.

Friar skal ha sagt til de ansatte at de ikke bør bekymre seg dersom Anthropic blir børsnotert først. Det er en viktig nyanse: Den første noteringen kan gi stor oppmerksomhet og en ny markedsreferanse, men avgjør ikke alene hvilket selskap som får den sterkeste forretningen på lang sikt.

Claude mot ChatGPT: To ulike konkurransebilder

Anthropic og OpenAI møter også ulike kommersielle forventninger. Anthropics Claude har fått økt oppmerksomhet blant bedriftskunder. En rapport som viser til Ramp AI Index, oppga at Claudes bruk i amerikanske virksomheter nådde 34,4 prosent i april, mot 32,3 prosent for ChatGPT.

For OpenAI blir utfordringen å vise at ChatGPTs store forbrukerrekkevidde kan omsettes til varige inntekter fra abonnementer, API-bruk og bedriftsavtaler. Tallene sier noe om utviklingen i markedet, men er ikke i seg selv en endelig dom over hvilket selskap som vil vinne.

For investorer blir det avgjørende spørsmålet om inntektene vokser raskere enn kostnadene ved modelltrening, datakraft og såkalt inferens – altså kostnadene ved å kjøre modellene når brukerne sender inn forespørsler.

Selskapsstrukturen kan bli en avgjørende IPO-sak

OpenAIs vei til børsen er mer komplisert enn for en vanlig teknologistartup. Organisasjonen ble grunnlagt som en ideell virksomhet i 2015. I 2019 opprettet den et datterselskap med en modell for begrenset profitt, slik at selskapet kunne hente inn kapital uten å gi slipp på den oppdragsorienterte strukturen.

OpenAI har senere sagt at driftsselskapet skulle bli et public benefit corporation – et amerikansk selskapsformat som kombinerer kommersielle mål med lovfestede hensyn til samfunnsnytte – mens den ideelle delen skulle beholde kontrollen. Reuters har tidligere omtalt en mulig omstrukturering som skulle gjøre selskapet mer attraktivt for investorer, men selskapsstrukturen er fortsatt et sentralt spørsmål.

Før en børsnotering må investorene få en tydelig forklaring på:

• aksjonær- og eierstrukturen;
• stemmerettigheter og kontroll;
• avtaler mellom nærstående parter;
• hvilken rolle den ideelle delen skal ha; og
• hvordan selskapets samfunnsoppdrag skal beskyttes juridisk.

Dette er ikke bare tekniske detaljer. Styringsmodellen avgjør hvem som faktisk kontrollerer selskapet, og hvor mye innflytelse offentlige aksjonærer får over ledelsens beslutninger.

Friars erfaring fra børsmarkedet

Friar har erfaring som kan bli viktig i forberedelsene til en børsnotering. Universitetet i Oxford omtaler henne som finansdirektør i OpenAI og opplyser at hun tidligere var toppsjef i Nextdoor og finansdirektør i Square. Under hennes ledelse ble Square børsnotert i 2015.

Offentlig tilgjengelig biografisk informasjon oppgir at Friar begynte i OpenAI i juni 2024 – ikke i 2023, slik det enkelte steder har blitt hevdet. Erfaringen hennes er relevant for finansiell rapportering, investorkommunikasjon og arbeidet med å gjøre et selskap klart for offentlig innsyn. Den garanterer imidlertid verken en bestemt dato eller en bestemt verdsettelse.

Dette må OpenAI bevise før en notering

IPO-planen vil til syvende og sist avhenge av om OpenAI kan vise at selskapets enorme skala også er økonomisk bærekraftig. Offentlige investorer vil trolig se særlig på:

• vedvarende og etterprøvbar inntektsvekst;
• lønnsom eller troverdig monetisering på tvers av forbrukerprodukter, API-er og bedriftsløsninger;
• forholdet mellom inntekter og stadig høyere kostnader til trening, inferens og infrastruktur;
• sikker tilgang til tilstrekkelig datakapasitet; og
• stabil selskapsstyring i en periode med hard konkurranse og ledelsesendringer.

Kampen mot Anthropic kan avgjøre hvem som kommer først til Wall Street, men den avgjør ikke hele investeringshistorien. Finansieringen på 122 milliarder dollar gir OpenAI mulighet til å vente på et sterkere operativt grunnlag.

Friars beskjed peker derfor mot en betinget tidsplan: 2027 er målet som er kommunisert internt, en tidligere notering er fortsatt mulig, og kvaliteten på forretningsmodellen vil være viktigere enn å vinne kappløpet på kalenderen.