I en sjelden åpenhjertighet rundt avisens juridiske krigskasse, røpet Sulzberger at The New York Times allerede har brukt 20 millioner dollar på søksmålet om brudd på opphavsretten mot OpenAI og Microsoft . Summen ble trukket frem for å illustrere et dobbeltmoralsk hykleri.
«Kunstig intelligens er bygget på journalistikk. Den verdien må strømme inn i redaksjonene,» sa Sulzberger. Han pekte på det absurde i at selskapene gladelig betaler for talent, datakraft og energi – de tre andre essensielle ingrediensene for KI-modellene – men nekter å kompensere for den fjerde: det originale innholdet de ikke kan klare seg uten .
Sulzberger advarte om at trusselen er langt større enn tapte lisensinntekter. Den eksplosive veksten av KI-generert innhold gjør det «vanskeligere og vanskeligere å vite hvor ting kommer fra og om de er sanne». Den farligste konsekvensen, argumenterte han, er ikke nødvendigvis at folk tror på falske nyheter – «det er at de slutter å tro på sanne ting» .
Han frykter en fremtid der det kostbare og tidkrevende gravearbeidet – å sende journalister til krigssoner, å avdekke korrupsjon, å holde makten ansvarlig – rett og slett blir økonomisk ulevelig. «Jeg frykter at vi styrer mot en fremtid med færre og færre journalister,» advarte han salen på over 1.300 redaktører og utgivere .
Sulzberger minnet bransjen på det skjebnesvangre øyeblikket for over ti år siden da mediene omfavnet sosiale medier uten å sikre egne inntekter. «Vi har ikke råd til å være så naive denne gangen,» sa han, og avviste på forhånd kritikken han ventet fra Silicon Valley om at han bare er en gammeldags institusjon som kjemper mot fremskrittet .