Kyle Samani erklærer Web3 for dødt: – Alt vi har igjen er DeFi og DePIN

Et enkelt innlegg på X har krystallisert en filosofisk splittelse som har ulmet i kryptobransjen i årevis. Den 1. juni svarte Kyle Samani, medgründer av det toneangivende kryptoinvesteringsfondet Multicoin Capital, på en tråd om bransjens identitetskrise. Svaret var en nådeløs gravskrift: «Web3 er dødt. Alt vi har er DeFi og DePIN» – det vil si desentralisert finans og desentraliserte fysiske infrastrukturnettverk.

Uttalelsen var ingen plutselig innskytelse, men snarere kulminasjonen av et syn Samani har bygget opp mot i flere måneder. Den signaliserer et definitivt brudd med den en gang dominerende fortellingen om et brukereid, fullstendig desentralisert internett, og frontkolliderer med en smalere, finansfokusert fremtid for blokkjedeteknologien.

Et skarpt oppgjør med Web3-visjonen

Samani la ikke skjul på at han ikke lenger tror på den store Web3-visjonen. Han innrømmet åpent at han «en gang aksepterte den og trodde på desentraliserte applikasjoner (dApps) som internettets fremtid, men har nå forlatt den overbevisningen».

For Samani er æraen for å bygge desentraliserte sosiale medier, brukereide dataplattformer og andre allmenne tjenester på blokkjeder i praksis over. Grunnen er enkel: Disse bruksområdene har ikke oppnådd noen særlig utbredelse. I stedet er det bare to sektorer som har bevist at de fungerer i markedet, og som har et tydelig økonomisk formål: desentralisert finans (DeFi) og desentraliserte fysiske infrastrukturnettverk (DePIN).

Blokkjeder som «digitale regnskapsbøker», ikke «verdensdatamaskiner»

Dette sektorsynet er bygget på en grunnleggende oppfatning av hva blokkjeder egentlig er. Samani beskrev blokkjeder som «i bunn og grunn regnskapsbøker for eiendeler», som utvilsomt vil omforme global finans og kapitalmarkeder – men der stopper det.

Dette er et markant brudd med ideen om at blokkjeder kan fungere som allmenne «verdensdatamaskiner» i stand til å kjøre enhver applikasjon. I stedet rammer han dem inn som høyspesialisert finansiell infrastruktur. Implikasjonen er brutal: Hvis en blokkjede bare er en regnskapsbok, er den best egnet for å håndtere eierskap, overføringer og komplekse finansielle operasjoner – nøyaktig terrenget til DeFi og DePIN. Dette regnskapsorienterte synet skreller vekk mye av den ideologiske og teknologiske ambisjonen som definerte kryptoperioden 2017–2022.

Kryptos identitetskrise: «OG-er» forlater bransjen mens institusjonene kommer

Samani kom ikke med denne erklæringen fra løse luften. Den var et direkte svar på en tråd Eli Ben-Sasson, administrerende direktør i StarkWare og medgründer av StarkNet og Zcash, postet tidligere samme dag. Der diagnostiserte han en dyp identitetskrise i kryptobransjen.

Krisen, slik Ben-Sasson beskrev det, er et smertefullt paradoks. På den ene siden velger mange av de mangeårige utviklerne og tidlige brukerne – «OG-ene» – som bygget kryptokulturen, å forlate feltet. På den andre siden viser nettopp de institusjonene og den tradisjonelle finansverdenen (TradFi) som den opprinnelige kryptobevegelsen gjorde opprør mot, endelig alvorlig interesse og strømmer til markedet.

Spørsmålet Ben-Sasson stilte, som bransjen nå sliter med å svare på, er: Hva står egentlig krypto for, hvis de opprinnelige opprørerne er borte og den gamle garden er i ferd med å bli den nye kunden?

Fra tese til balanse: Hvordan Forward Industries spiller ut strategien

Samani er ikke bare en frittalende kommentator. Som styreleder i Forward Industries (NASDAQ: FORD) setter han denne visjonen ut i livet i et børsnotert selskap. Forward Industries ble rekapitalisert i september 2025 gjennom en PIPE-transaksjon (Private Investment in Public Equity) på 1,65 milliarder dollar, ledet av Galaxy Digital, Jump Crypto og Multicoin Capital. Selskapets nye strategi er å operere som et «Solana-fokusert statskasseselskap for digitale eiendeler». Målet er å «kjøpe, holde, stake, handle, investere i og dyrke SOL og SOL-relaterte digitale eiendeler, protokoller og virksomheter».

Denne strategien er et direkte produkt av Samanis smalere verdensbilde. Tenk bare på disse punktene:

• Regnskapsbok-tesen i praksis: Hvis Solana i bunn og grunn er et regnskapssystem for finans, er Forward Industries' eneste jobb å akkumulere og forrente denne eiendelen. Mot slutten av 2025 hadde selskapet samlet over 6,9 millioner SOL-tokens, og Samani har kalt det «verdens største Solana-statskasse». Målet er ikke å bygge dApps, men å «øke SOL-per-aksje på lang sikt» for aksjonærene – omtrent som et tradisjonelt selskap forvalter en råvare eller kontantbeholdning.
• Eksklusivt fokus på DeFi og staking: Selskapet genererer avkastning ved å drifte validatorinfrastruktur på institusjonsnivå og stake sine betydelige Solana-beholdninger. Dette opererer midt i det DeFi-økosystemet Samani mener er en av de eneste to levedyktige sektorene. Strategien avhenger av blokkjedens finansielle skinner, ikke av en forventning om masseadopsjon av forbrukerorienterte dApps.
• Ikke et plattformspill, men en kapitalforvaltningsstrategi: Samani har omtalt Forward Industries som en mekanisme for disiplinert, avkastningsgivende kapitalplassering på Solanas regnskapsbok. Visjonen er å tokenisere egenkapital og etter hvert drive selskapets operasjoner på blokkjeden, men alt kretser rundt hovedtesen om blokkjeden som finansiell infrastruktur – ikke en plattform for desentraliserte sosiale medier eller spill.

Kyle Samanis erklæring om at «Web3 er dødt» er derfor ikke bare en provoserende lydbit. Det er en krystallklar investeringstese han nå setter ut i livet med milliarder av dollar i ryggen. Innsatsen er at kryptos fremtid ikke tilhører en bred, ideologisk visjon om et nytt internett, men en fokusert og pragmatisk tilnærming der alt dreier seg om finansiell nytteverdi.