Mira Murati om OpenAI-kaoset, menneskelig KI og advarselen til bransjen

I 18 måneder var Mira Murati – hun som en gang var den hemmelige arkitekten bak ChatGPT, og som i en kort periode fungerte som sjefen som skulle holde OpenAI samlet – nesten usynlig for offentligheten. Stillheten ble brutt 4. juni 2026, da hun i et intervju med Bloomberg i San Francisco ikke bare lanserte den tekniske visjonen for sin nye startup, Thinking Machines Lab, men også kom med en nøye avmålt, men utvetydig kritikk av hvordan KI-industrien styrer seg selv. Kritikken er forankret i hennes erfaringer fra det dramatiske novemberdramaet i 2023, en styrekrise som nesten raserte verdens mest kjente KI-selskap .

En ny type samtale: Forbi den enkle chat-runden

Kjernen i Thinking Machines Lab er ønsket om å bevege seg bort fra den typen KI-samtaler vi kjenner i dag, der man taster inn en melding og venter på et svar. Murati vil bygge et forskningslaboratorium i frontlinjen av KI-utviklingen, med hovedvekt på menneske-maskin-samarbeid gjennom noe hun kaller «interaksjonsmodeller» . Målet er en samtale som føles rik, nyansert og kontinuerlig – som en jevn strøm av ord og inntrykk, snarere enn en serie transaksjoner.

Under intervjuet demonstrerte hun tidlige prototyper som behandler lyd, tekst og video i 200-millisekunders bolker for å kunne gi respons i sanntid . Visjonen er en KI-følgesvenn som kan engasjere seg i brukerens fulle kontekst – en idé som henger godt sammen med hennes tidligere uttalelser om at KI skal bli en «daglig følgesvenn» . Selskapet har allerede lansert sitt første produkt: et API for finjustering av modeller, kalt «Tinker». Noen lanseringsdato for selve interaksjonsmodellene er foreløpig ikke satt .

Oppstarten har hatt den turbulensen man kan forvente av en profilert nykommer. Murati ble utfordret på at flere høyt profilerte forskere har forlatt selskapet, men avfeide det som helt normal omrokkering i en ung bedrift, bare at alt skjer på komprimert tid .

Inne i OpenAI-implosjonen: Et oppdrag for å berge stumpene

Samtalen dreide seg uunngåelig inn på november 2023, da OpenAIs styre sparket administrerende direktør Sam Altman og Murati selv ble utnevnt til midlertidig toppsjef i en krise som ansatte internt bare kalte «blipset» . Når hun ser tilbake, beskriver hun sine beslutninger i de fem hektiske dagene som instinktivt klare: å beskytte selskapets misjon og dets ansatte. Hun mener organisasjonen ville ha «kollapset» uten at hun grep inn .

Likevel er dette ingen triumffortelling fra hennes side. Hun la ikke skjul på sin anger og beklaget at hun ikke presset hardere på for mer informasjon og en smidigere lederovergang, og at alle parter burde ha vært mer transparente . På et direkte spørsmål om hun fortsatt har tillit til sin tidligere sjef, valgte Murati å ikke svare .

Det grunnleggende problemet: Strukturelle kontroller, ikke personlig dyd

Det mest spisse i Muratis analyse var hvordan hun rammet inn krisen: ikke som et personlig svik fra én enkelt leder, men som en fellende dom over hvordan makt i KI-bransjen er bygget opp. Hun hevdet at industrien har brukt altfor mye tid på å diskutere enkeltlederes karakter og personlige egenskaper, fremfor å gjøre institusjonene strukturelt ansvarlige. «Det virkelige problemet,» sa hun, «handler egentlig ikke om karakteren til den som sitter med makten, men mer om mangelen på strukturelle kontrollmekanismer i bransjen» .

Dette standpunktet får ekstra tyngde i lys av hennes nylige, private vitneforklaring i den betente rettssaken Musk mot Altman. I mai 2026 vitnet Murati under ed om at Altman sådde mistillit og kaos blant toppledelsen, at han ikke alltid var åpen med henne, og at han til tider fortalte forskjellige personer stikk motsatte ting . Hun påsto også at Altman villedet henne om hvorvidt en ny KI-modell måtte gjennomgå en intern sikkerhetsvurdering . Denne erfaringen ser ut til å ha forsterket hennes overbevisning om at KI-selskaper ikke kan basere seg på grunnleggernes velvilje.

Et oppgjør med KI-ytterlighetene

Til tross for all bekymringen for styring og kontroll, tok Murati avstand fra de ekstreme narrativene som ofte dominerer KI-debatten. Hun vil verken ha dommedagsscenarier eller utopiske løfter, og avfeide spesielt de fatalistiske holdningene til tap av arbeidsplasser og KI som våpen. Hennes kjernebudskap var at menneskeheten «ikke er fortapt», og at det fortsatt er mulig å oppnå positive resultater dersom teknologien styres riktig .

Når det gjaldt den intense kampen om KI-talenter, valgte hun ordene med omhu. Hun erkjente at det har vært utskiftninger av forskere i eget selskap, men fremstilte det utelukkende som normale voksesmerter – hun ville på ingen måte kommentere den bredere talentkrigen som herjer Silicon Valley. For en gründer som for første gang siden lanseringen av sin nye satsing står i rampelyset, var budskapet klart: fokuset bør ligge på systemene vi bygger, ikke bare på menneskene som bygger dem.