Linux 7.3-rc2 kom på et tidspunkt i utviklingsløpet som vanligvis er relativt stille. Den andre utgivelseskandidaten (release candidate, rc) følger etter sammenslåingsvinduet, når utviklere ofte tar en pust i bakken før feil og regresjoner begynner å dukke opp.
Denne gangen var det annerledes. Linus Torvalds skrev at 7.3-rc2 ikke føltes spesielt travel, men at patchmengden tydelig viste noe annet. Han omtalte den som en «full fat»-utgave – altså en uvanlig fyldig rc-utgave.
11
27
Torvalds pekte ikke på én konkret forklaring. En forsinket EDAC-pull – endringer i rammeverket for feildeteksjon og -korrigering i minne – bidro, men var etter hans vurdering for liten til å forklare omfanget. Flere filsystemer sendte inn rettinger, og en temmelig stor DRM-pull inneholdt mange spredte feilrettinger. I den sammenhengen var bemerkningen om at man «like gjerne kan skylde på AI» en spøk, ikke en konklusjon om at en språkmodell hadde forårsaket størrelsen på rc2.
11
Dette er blant endringene i Linux 7.3-rc2
Oppdateringen er bred, ikke dominert av én alvorlig feil eller ett bestemt delsystem. Drivere utgjør mesteparten av endringene, mens verktøy står for om lag en femdel av endringene utenom driverne. Filsystemer, selve kjernen og nettverk er også tungt representert.
18
Blant de mer synlige rettingene og oppryddingene er:
- Rettelser for cache-bevisst håndtering av «misfit»-oppgaver på hybride prosessorer, med mål om bedre ytelsesoppførsel.
9
- En opprydding på tvers av kildetreet som flytter flere allokeringer fra
kmalloc() til kmalloc_obj().
9
- Skjermrettinger i Nouveau-driveren for NVIDIA Blackwell.
9
- Endringer som slår av RandStruct-sikkerhet som standard når Rust-støtte og Rust-kompilatorverktøy er tilgjengelig.
9
- En EDAC-endring som ikke kom med i sammenslåingsvinduet for 7.3.
9
- Rapportert herding av BPF-verifikatoren og rettinger for regresjoner i planleggeren.
23
Helheten forklarer hvorfor rc2 ble stor uten at det finnes én enkel årsak: flere delsystemer leverte legitimt vedlikeholdsarbeid samtidig.
AI-spøken har en reell bakgrunn
Spøken bygger på en utvikling Torvalds har omtalt tidligere. Store utgivelseskandidater sent i utviklingsløpet har i økende grad blitt en slags ny normal, knyttet til gjennomgang med ulike AI-verktøy. Det er ikke det samme som å si at AI har skrevet eller forårsaket hver patch. Det viktige er at automatiserte verktøy finner flere mulige problemer som menneskelige vedlikeholdere deretter må vurdere, rette og teste.
3
4
Greg Kroah-Hartman, en sentral Linux-vedlikeholder, har separat advart om at Linux 7.3 kan bli en «rough» eller krevende syklus. Årsaken er økt strøm av feilrapporter og foreslåtte patcher knyttet til AI og store språkmodeller (LLM-er). Noen bidrag er nyttige, men utviklerne må fortsatt bruke tid på å sortere og gjennomgå dem – også når de gjelder gammel eller sjelden berørt kode.
32
Sikkerhetstallene illustrerer størrelsen på arbeidet. Tall omtalt før 7.3-syklusen viste at antall rettede CVE-er per utgivelse hadde økt fra rundt 500 i Linux 6.9–6.19, til over 1 000 i 7.0 og over 1 500 i 7.2. Linux 7.3 kan nærme seg 2 000 dersom trenden fortsetter. Det er imidlertid en prognose, ikke et endelig totalantall for 7.3.
12
34
En stor rc2 etter en stor rc1
Den travle uken kommer etter en allerede uvanlig stor Linux 7.3-rc1. Opptellinger satte kildetreet til omtrent 40,98 millioner linjer, opp fra cirka 40,42 millioner i Linux 7.2 – en økning på rundt 560 000 linjer.
5
13
Det betyr ikke 40,98 millioner linjer med kjørbar kode. Tallet omfatter også kommentarer, tomme linjer og annet innhold i kildetreet.
13
Dermed blir omfanget av rc2 mer bemerkelsesverdig: Kjernen er inne i test- og feilrettingsfasen etter et sammenslåingsvindu som allerede gjorde et svært stort prosjekt vesentlig større.
Kan Linux 7.3 bruke lengre tid på å bli stabil?
Linux 7.3-rc2 er en forhåndsutgave for testing, ikke den endelige stabile kjernen. Kernel.org oppførte 7.3-rc2 6. september 2026.
30
En stor tidlig rc-utgave betyr ikke alene at tidsplanen vil skli ut. Men fortsetter betydelige rettinger og regresjoner å komme sent i syklusen, kan vedlikeholderne velge å lage flere utgivelseskandidater. Det gir mer tid til at endringene kan testes og stabilisere seg før den stabile utgaven slippes.
For Linux-brukere og distribusjoner er hovedpoenget derfor ikke at 7.3 i seg selv er utrygg. Det avgjørende blir om den høye aktiviteten gir godt testede rettinger, eller om den fortsetter å skape sen uro i kildetreet. Torvalds' AI-spøk oppsummerer spenningen: Automatisert analyse kan avdekke reelle feil, men kan ikke fjerne det menneskelige arbeidet med å vurdere, integrere og teste hver eneste foreslåtte endring.