Tross beskyldningene signaliserte Teheran at de fortsatt deltar i den diplomatiske prosessen. Araghchi orienterte FNs generalsekretær om status for samtalene og den bredere diplomatiske innsatsen for å redusere spenningen mellom Iran og USA.
Samtalen kommer etter uker med forhandlinger etter en våpenhvile i april som stanset aktive kamphandlinger, men ikke førte til en permanent løsning.
Pakistan har fremstått som en sentral mellommann i det diplomatiske arbeidet. Samtalene mellom USA og Iran har inkludert Pakistan-meglede forhandlinger og møter i Islamabad, med mål om å redusere spenningen og utforske mulige kompromisser.
Islamabad har også tatt direkte diplomatiske skritt for å holde prosessen i gang. Pakistans mektige hærsjef reiste til Teheran under forhandlingene, et trekk som ble sett på som et forsøk på å oppmuntre til dialog og forhindre eskalering.
Bak kulissene har meklere angivelig diskutert forslag som tar sikte på å senke den umiddelbare spenningen mens de utsetter de vanskeligere spørsmålene.
Et omtalt forslag går ut på å gjenåpne Hormuz-stredet og stabilisere den regionale sikkerhetssituasjonen først, mens detaljerte forhandlinger om Irans atomprogram utsettes til senere samtaler.
Den strategiske vannveien i hjertet av Gulfen spiller en avgjørende rolle i diplomati. Hormuz-stredet er hovedskipsleden for energieksport fra Persiabukta og transporterer normalt omtrent en femtedel av verdens olje- og LNG-forsyning.
Derfor har selv muligheten for forstyrrelser globale konsekvenser. Forhandlingene siden våpenhvilen har ennå ikke fullt ut gjenopprettet normal trafikk gjennom stredet, noe som gir diplomatiet ekstra hastverk.
En langvarig forstyrrelse kan stramme inn det globale oljetilbudet, øke skipsfartsrisikoen og presse energiprisene opp.
Forhandlingene finner sted samtidig som det rapporteres om at USA har vurdert ytterligere militære angrep, noe som skaper bekymring for at diplomati kan vike for ny konfrontasjon.
Foreløpig er meklingsforsøkene – spesielt de som involverer Pakistan og andre regionale aktører – fokusert på å forhindre eskalering og finne en gradvis diplomatisk løsning. Men med uenighet om atomspørsmål, sanksjoner og sikkerhetsgarantier som fortsatt er uløst, er en omfattende avtale fortsatt usikker.
Det som skjer videre, betyr mye mer enn bare forholdet mellom Washington og Teheran: Utfallet kan forme regional stabilitet og avgjøre om en av verdens viktigste energikorridorer forblir sikker eller blir et flammepunkt i en voksende krise.