IBM viser kvantefordel – mens Bitcoin mangler en plan for kvantesikring

Resultatene bygger på IBMs veikart, som sikter mot de første eksemplene på kvantefordel innen utgangen av 2026. Selskapet har også sagt at Nighthawk-prosessoren skal kunne kjøre kretser med 7 500 porter i opptil tre moduler på 120 qubits, og at målet er feiltolerant kvantedatabehandling innen 2029 .

Når kan kvantedatabehandling bli lønnsom for IBM?

IBMs toppsjef Arvind Krishna sa til CNBC-programmet Mad Money 30. juli at kvantedatabehandling kan få en «målbar innvirkning» på selskapets inntekter og resultat i 2028 eller 2029 .

Krishna anslo samtidig at kvantedatabehandling mot slutten av 2030-tallet kan representere et marked med en verdi på rundt 1 000 milliarder dollar . IBM har bekreftet en plan om å investere mer enn 10 milliarder dollar i kvantedatabehandling over fem år, selv om deler av den øvrige infrastrukturomsetningen har vært svakere .

Dette er IBMs egen markedsvurdering, ikke en garanti for fremtidige inntekter. Den viser likevel hvor raskt selskapet mener teknologien kan gå fra forskningsprosjekt til kommersiell virksomhet.

Den konkrete risikoen for Bitcoin

Bitcoins sårbarhet knytter seg til Shors algoritme og signatursystemet ECDSA-256, basert på den elliptiske kurven secp256k1. Systemet brukes til å beskytte Bitcoin-transaksjoner.

I en rapport publisert av Google Quantum AI i mars 2026 anslås det at angrepet kan gjennomføres med enten:

• opptil 1 200 logiske qubits og rundt 90 millioner Toffoli-porter, eller
• opptil 1 450 logiske qubits og rundt 70 millioner porter .

På en superledende arkitektur med en fysisk feilrate på 10⁻³ kan dette, ifølge beregningene, innebære færre enn 500 000 fysiske qubits og en kjøretid på minutter. Det er omtrent 20 ganger lavere enn tidligere anslag fra 2019 .

Med en forhåndsberegnet første fase kan et angrep i et tilstrekkelig avansert system i enkelte scenarier ta så lite som rundt ni minutter .

Hvilke bitcoin-adresser er mest utsatt?

Risikoen er asymmetrisk. Bitcoin-adresser som allerede har brukt midler, kan ha fått den offentlige nøkkelen eksponert. En fremtidig angriper kan i teorien bruke Shors algoritme til å utlede den private nøkkelen fra den offentlige nøkkelen og deretter tømme midlene.

Google-forskningen peker på rundt 6,9 millioner BTC, eller omtrent 32 prosent av den totale beholdningen, i lommebøker med eksponerte offentlige nøkler . Tall på rundt 34 prosent, 6,8 millioner BTC og en verdi på cirka 437 milliarder dollar blir også ofte sitert, men den nøyaktige prosentandelen ble ikke bekreftet uavhengig i materialet som ligger til grunn for denne gjennomgangen.

Et akademisk arbeid fra juli 2026 anslår behovet til mellom 1 200 og 2 330 logiske qubits, men opererer med et langt bredere intervall på 0,5–320 millioner fysiske qubits. Studien understreker samtidig at ingen kryptografisk relevant kvantedatamaskin finnes i dag. De største demonstrerte systemene har rundt 1 000–1 200 fysiske qubits .

Ni selskaper setter av 15 millioner dollar

23. juli 2026 ble Bitcoin Security Consortium etablert. De ni grunnleggerne er:

• BlackRock
• Fidelity Digital Assets
• Coinbase
• Strategy
• Block
• Galaxy Digital
• Anchorage Digital
• ARK Invest
• Blockstream

Selskapene har lovet til sammen 15 millioner dollar over tre år til sikkerhetsforskning og utvikling av åpen kildekode for Bitcoin, med kvantemotstand som et hovedområde .

Dette er ikke et felles fond som styres av et sentralt organ. Hvert medlem skal i stedet selv bestemme hvordan midlene fordeles til utviklere, forskere og organisasjoner . Konsortiet fungerer dermed først og fremst som en samordnings- og finansieringsmekanisme.

Galaxy Digitals deltakelse er bekreftet gjennom medlemskapet i konsortiet. Materialet gir derimot ikke tilstrekkelig uavhengig dokumentasjon på en separat «Bitcoin Quantum Readiness Initiative» med egne, bekreftede detaljer. Det samme gjelder påstanden om et eget rådgivende styre for kvantedatabehandling hos Coinbase.

Det store hullet: Bitcoin har ingen vedtatt overgang

Den viktigste uløste utfordringen er ikke selve forskningen, men hvordan Bitcoin skal ta den i bruk.

Protokollen har foreløpig ingen aktivert og omforent overgang til postkvantekryptografi – altså kryptografi som er utviklet for å motstå angrep fra fremtidige kvantedatamaskiner. Utkastet BIP-361, som skal introdusere en kvantesikker signaturordning, er fortsatt omstridt i Bitcoin-utviklermiljøet. Det er ikke oppnådd konsensus om aktivering .

Konsortiets uttalte formål er å finansiere arbeidet som trengs for å tette dette gapet. Men pengene i seg selv kan ikke endre Bitcoin-protokollen. En eventuell overgang vil kreve teknisk utvikling, testing og til slutt enighet blant aktører som driver noder, utvikler programvare og bruker nettverket.

Konklusjonen i 2026

Det er fortsatt ingen kvantedatamaskin som kan bryte Bitcoins signaturer. Avstanden til en slik maskin er stor, og de nye anslagene beskriver en mulig fremtidig kapasitet – ikke et pågående angrep.

Likevel har situasjonen endret seg:

• IBM har meldt om to kvanteberegninger på reelle problemer som selskapet mener viser kvantefordel.
• Google Quantum AI har redusert det anslåtte ressursbehovet for et angrep på Bitcoins kryptografi med rundt 20 ganger.
• Ni store finans- og kryptoselskaper har lovet 15 millioner dollar til Bitcoins langsiktige sikkerhet.
• Bitcoin har fortsatt ingen aktivert og bredt omforent løsning for kvantesikre signaturer.

Det er derfor ikke snakk om en «av-knapp» for Bitcoin, men om et kappløp mellom kvanteteknologi og protokollutvikling. Foreløpig er det siste løpet som mangler en klar, vedtatt rute.