Siden Apple innførte ATT i 2021, har tredjepartsapper som vil bruke data til bestemte former for sporing på tvers av selskaper, måttet innhente både vanlig samtykke etter personvernreglene og en separat tillatelse gjennom Apples eget system. De samme strenge tilleggskravene gjaldt ikke Apple på tilsvarende måte.
Det tyske tilsynet mente derfor ikke at selve kravet om samtykke var problemet. Bekymringen gjaldt forskjellen i hvordan samtykket ble presentert:
Konkurranseproblemet handlet med andre ord om utformingen og den ulike praktiseringen av personvernreglene – ikke om det grunnleggende prinsippet om å spørre brukerne før sporing tillates.
De bindende forpliktelsene gjelder både utformingen av forespørslene og hvordan utviklere kan presentere dem.
Apple skal redesigne ATT-vinduet som vises i tredjepartsapper. Ordlyd, visuelle elementer og presentasjon skal ikke lenger utformes på en måte som gjør brukerne mindre tilbøyelige til å samtykke. Målet er å bringe forespørselen for tredjepartsapper langt nærmere Apples egen samtykkeforespørsel.
Utviklere skal få bedre mulighet til å samordne Apples sporingsforespørsel med andre samtykker som kreves etter personvernreglene. Det skal redusere den unødvendige «doble terskelen» som kan gjøre prosessen mer krevende for konkurrerende apper enn for Apples egne tjenester.
Apple får fire måneder på å gjennomføre endringene etter at vedtaket er formelt overlevert. En uavhengig kontrollør skal følge opp at selskapet etterlever forpliktelsene i sju år.
Selv om etterforskningen ble gjennomført av den tyske konkurransemyndigheten, skal forpliktelsene gjelde i nesten hele EU – ikke bare for brukere i Tyskland.
Det gjør avtalen relevant for apputviklere og mobilannonsører over hele Europa. Endringer i samtykkeflyten kan påvirke hvor ofte brukere godkjenner at data brukes til målrettet annonsering, og hvor enkelt utviklere kan kombinere egne personvernforklaringer med Apples systemforespørsel.
For brukerne betyr ikke avtalen at tredjepartsapper fritt kan begynne å spore dem. Utviklerne må fortsatt innhente samtykke før de gjennomfører de aktuelle formene for sporing på tvers av selskaper.
Endringen gjelder i stedet konkurransenøytralitet: Apples egne tjenester og konkurrerende apper skal møte en mer sammenlignbar samtykkeprosess, uten utforming som leder brukerne mot ett bestemt svar. Avtalen endrer dermed mekanikken og presentasjonen – ikke det underliggende personvernet.
Den tyske avtalen inngår i en bredere europeisk strid om hvorvidt en dominerende plattform kan stille strengere krav til konkurrentenes datainnsamling enn til sine egne tjenester.
Frankrikes konkurransemyndighet ga Apple en bot på 150 millioner euro i mars 2025. Myndigheten mente at implementeringen av ATT kunne skade konkurransen i markedet for mobilannonsering. Det var ikke selve målet om å beskytte brukernes personvern som sto sentralt, men hvordan systemet var gjennomført.
Italias konkurransemyndighet fulgte senere opp med en bot på 98,6 millioner euro. Den konkluderte med at Apples ATT-politikk hemmet konkurransen i App Store, og at selskapet hadde utnyttet sin dominerende posisjon.
Samlet peker sakene mot et tydeligere europeisk skille: Personvernkontroller kan være legitime, men en dominerende plattform kan bli gransket dersom reglene påfører konkurrerende utviklere en tyngre samtykkeprosess enn den plattformen bruker for sine egne tjenester. Det er også kjernen i kritikken fra deler av app- og annonsebransjen, som er avhengig av mer forutsigbare data for å måle og levere målrettet reklame. Kildene dokumenterer imidlertid ikke et spesifikt, aktuelt krav fra Meta utover denne bredere konkurransebekymringen.