Galbot ET1 debuterer i Beijing – skal spille tennis mot mennesker

Galbot beskriver arkitekturen som et samspill mellom en overordnet «storhjernen», som håndterer oppfattelse, resonnering og planlegging, og en «lillehjernen», som gjør disse intensjonene om til sammenhengende og stabile bevegelser med hele kroppen.

Det er en viktig forskjell. En robot kan se imponerende atletisk ut i en nøye koreografert demonstrasjon uten å kunne tilpasse seg når ballens retning, motspillerens posisjon eller tidspunktet for slaget endres. Tennis blir derfor en stresstest av om oppfattelse, beslutninger og bevegelseskontroll faktisk fungerer som én lukket, kontinuerlig sløyfe.

Kan dette bli et «AlphaGo-øyeblikk»?

Galbot og enkelte kommentatorer har omtalt selvstyrt humanoid tennis som et mulig «AlphaGo-øyeblikk for bevegelsesintelligens» – et synlig gjennombrudd der en maskin ikke bare utfører bevegelser, men også velger handlinger mens den navigerer i et usikkert miljø.

Sammenligningen bør likevel brukes med varsomhet. En vellykket kamp eller ballveksling vil kunne vise et imponerende samspill mellom sanser, taktikk og fysisk kontroll, men vil ikke alene bevise generell intelligens. Den mest presise konklusjonen ut fra den tilgjengelige rapporteringen er derfor mer begrenset: Robust tennis uten et fast manus kan være et tegn på fremgang mot humanoide roboter som klarer å «tenke mens de beveger seg».

Slik skal AstraBrain-Agent fungere

ET1 er utstyrt med Galbots egenutviklede AstraBrain-Agent, som selskapet beskriver som en agent for sanntids, multimodal samhandling og bevegelseskontroll i den fysiske verden. Ifølge Galbot og omtalen av arrangementet skal systemet kontinuerlig kunne observere omgivelsene, forstå tale og naturlige språkbeskjeder og planlegge både atferd og bevegelsessekvenser dynamisk.

Systemet er ment å koble sammen tre evner:

1. Se: Innhente informasjon fra det fysiske miljøet.
2. Forstå og planlegge: Tolke en persons instruksjon og finne en passende handlingsplan.
3. Handle og lære: Gjøre planen om til koordinerte bevegelser og tilegne seg nye ferdigheter gjennom samspill.

Galbot sier at ET1 kan lære nye bevegelsesferdigheter uten å være avhengig av bevegelsesfangst eller forhåndsinnspilte treningsvideoer. Under demonstrasjoner viste roboten også sanntidssamspill der den hadde øyekontakt, beveget hodet og genererte kroppsbevegelser som svar på språk.

Det er denne egenskapen Galbot ønsker å skille fra en tradisjonell, skriptstyrt robot: En embodied agent skal reagere på det som skjer her og nå, endre planen underveis og bygge videre på samhandlingen. Samtidig er dette fortsatt demonstrasjoner rapportert av selskapet, og det er ikke avklart hvor godt systemet fungerer utenfor kontrollerte omgivelser.

Hverdagsoppgavene som ble vist frem

Hjemmedemonstrasjonene under konferansen ble utført av Galbots G1-roboter, og ble ikke presentert som ET1s komplette produktportefølje for hjemmet. G1-robotene viste blant annet hvordan de kunne rydde gjenstander på plass, vaske og henge opp klær og brette tekstiler på en seng. Annen omtale beskrev også frokostoppgaver som å riste brød, helle drikke og koordinere begge armene.

Oppgavene er mer teknisk krevende enn de kan se ut. Robotene må kjenne igjen ulike gjenstander, håndtere ting som kan rulle eller svinge, gripe fleksible klær og sengetøy og fullføre lange arbeidsforløp i riktig rekkefølge. Demonstrasjonene ble presentert som eksempler på AstraBrains bredere mål: å bruke ett felles AI-system på roboter med ulike kropper og bruksområder, fra hjem og handel til industrimiljøer.

Det viktigste ved ET1-lanseringen

Betydningen av ET1 handler derfor mindre om hvor hardt roboten kan slå en tennisball, og mer om arkitekturen Galbot forsøker å vise frem. Selskapet vil knytte sammen språk, oppfattelse, planlegging og kontroll av hele kroppen i ett embodied-AI-system som kan brukes på flere robottyper.

Mixed double-opptredenen 22. august er laget for å gjøre denne ambisjonen synlig. Dersom ET1 klarer å reagere stabilt på skiftende spill og en menneskelig partner, vil det være en overbevisende demonstrasjon av adaptiv fysisk intelligens. Den virkelige testen blir likevel om de samme evnene kan overføres fra en iscenesatt tennisoppvisning til uforutsigbare og repetitive oppgaver i hverdagen.