For Frankrikes finansminister Roland Lescure handler striden om tempoet i AI-utviklingen ikke bare om sikkerhet, men også om makt. I uttalelser 16. september sa han at krav om å bremse utviklingen kommer fra selskaper som allerede er «best i klassen». Å få alle som ligger bak til å senke farten, vil etter hans syn tjene ledernes egeninteresse.
2
Kapasitet som forutsetning for å håndtere risiko
Lescure avviser ikke at kunstig intelligens innebærer risiko. Poenget hans er snarere at Frankrike og Europa må ta teknologien raskere i bruk og bygge egen kompetanse og kapasitet for å kunne bli ledende aktører som faktisk kan styre risikoen. Avhengighet av utenlandske leverandører av de mest avanserte modellene gir Europa mindre reell innflytelse over hvordan teknologien tas i bruk og reguleres.
2
Dette samsvarer med hans tidligere advarsel om at europeisk AI-suverenitet ikke kan bygges rundt ett enkelt selskap. Han har etterlyst et bredere økosystem, fremfor å satse hele Europas AI-ambisjon på én nasjonal mester.
17
Kollisjon med kravet om lavere tempo
Anthropic-sjef Dario Amodei har foreslått å redusere tempoet i forbedringen av kapasiteten til såkalte frontmodeller – de mest avanserte AI-modellene. Målet er å skaffe mer tid til sikkerhetsarbeid og styring etter hvert som modellene blir kraftigere. Forslaget omfatter uavhengige evaluatorer med løpende tilgang til systemene, slik at de kan kontrollere sikkerhetsforpliktelser og hendelser.
1
5
Reuters meldte at OpenAI-sjef Sam Altman var blant teknologilederne som ønsket en samordnet oppbremsing. Det plasserer ham nærmere Amodeis umiddelbare anbefaling enn Lescures syn om å prioritere rask oppskalering.
4
Uenigheten er dermed ikke bare et spørsmål om fart mot sikkerhet. Amodeis leir mener at framgangen i modellkapasitet bør begrenses slik at sikkerhetstiltakene kan ta igjen utviklingen. Lescure mener på sin side at Europa må utvikle og ta i bruk AI raskt for å få reell evne til å styre konsekvensene.
1
2
Hva kildene dokumenterer – og ikke dokumenterer
Den foreliggende dekningen underbygger at Amodei har advart om at avanserte AI-agenter kan bli vanskelige å kontrollere. Han har blant annet vist til et scenario der en sverm av agenter kan overta store deler av internett i løpet av seks til tolv måneder.
3
9 Kildene underbygger også at han foreslår å styre tempoet i utviklingen av frontmodeller, ikke å stanse alt AI-arbeid.
1
8
Kildene dokumenterer derimot ikke flere mer konkrete påstander som tidvis kobles til denne ordvekslingen. De bekrefter ikke at Anthropic-forskere har sagt at rask AI-utvikling vil føre til menneskehetens utryddelse. De bekrefter heller ikke at Lescure pekte på bestemte AI-risikoer innen cybersikkerhet eller utdanning, eller at han sa at sikre prognoser om eksistensiell risiko kunne gjøre det mulig for samfunnet å fraskrive seg et kollektivt ansvar.
Europas praktiske veivalg
Lescures utspill synliggjør et politisk dilemma for land utenfor de ledende AI-maktene: En lavere utviklingstakt kan gi mer tid til sikkerhetskontroller, men en samordnet oppbremsing kan også bevare forspranget til selskapene som allerede har de sterkeste modellene, mest datakraft og størst rekkevidde i markedet.
1
2
Hans svar er å bygge europeisk kapasitet samtidig som risikoen må kunne håndteres. Rapporteringen dokumenterer denne strategiske uenigheten, men ikke de ytterligere påstandene om cybersikkerhet, utdanning eller menneskelig utryddelse.
2
4