Derfor beklaget Gustavo Petro overfor arabiske land og muslimer

Tidligere Colombias president Gustavo Petro beklaget overfor arabiske land og muslimer etter at etterfølgerens regjering anerkjente israelsk suverenitet over Golanhøydene. Petro sa at colombianere tradisjonelt har sett området som syrisk, ikke israelsk.

Avgjørelsen markerer et kraftig kursskifte i Colombias utenrikspolitikk. Under Petro beveget landet seg bort fra Israel og nærmere den palestinske saken. Nå er Colombia, ifølge den foreliggende rapporteringen, bare det andre landet etter USA som formelt har anerkjent israelsk suverenitet over området.

Hva beklaget Petro?

Petro beklaget den colombianske regjeringens beslutning – ikke en politikk han selv hadde ført. I en uttalelse sa han at colombianere ikke anså Golanhøydene som israelsk territorium, og at området historisk har blitt betraktet som en del av Syria, slik flertallet av verdenssamfunnet gjør.

Uttalelsen hans framstilte anerkjennelsen som et brudd mellom den nye regjeringens linje og det han beskrev som Colombias historiske syn, i tillegg til den rådende internasjonale holdningen. Petro kritiserte også det han hevdet var utenlandsk innblanding i Colombias siste presidentvalg. Dette er imidlertid gjengitt som Petros påstand, ikke som et uavhengig bekreftet faktum.

Hvem anerkjente israelsk suverenitet?

Det var Colombias nyinnsatte president, Abelardo de la Espriella, som sto bak beslutningen. Regjeringen hans kunngjorde 10. august 2026 at Colombia anerkjente Israels suverenitet over Golanhøydene, samt Israels rett til å beskytte seg mot ytre trusler.

Kunngjøringen kom bare noen dager etter at de la Espriella tiltrådte 7. august, og signaliserte at han ønsker å bygge opp forholdet til Israel igjen. Colombia ble dermed det andre landet i den foreliggende rapporteringen – etter USA – som formelt anerkjenner israelsk suverenitet over Golanhøydene.

Slik reagerte omverdenen

Reaksjonene var svært delte:

• Syria: Damaskus sendte en formell klage til FN. Syria beskrev anerkjennelsen som en avvisning av landets rettigheter og protesterte mot Colombias støtte til Israels krav på området.
• Egypt: Kairo avviste beslutningen og kalte den et brudd på folkeretten og relevante FN-resolusjoner. Egypt fastholdt samtidig Syrias rettigheter over territoriet.
• Arabiske land: Arabiske regjeringer og regionale organer fordømte trekket som et forsøk på å legitimere Israels okkupasjon og som uforenlig med folkeretten.
• Israel: Statsminister Benjamin Netanyahu ønsket beslutningen velkommen, mens utenriksminister Gideon Saar takket de la Espriella for det han kalte en historisk anerkjennelse.

Rapporteringen viser dermed et tydelig diplomatisk skille: Israel støtter avgjørelsen, mens Syria, Egypt og andre arabiske regjeringer avviser den.

Et klart brudd med Petros linje

Beslutningen snur flere sentrale deler av Petros Israel-politikk. Under hans presidentskap brøt Colombia de diplomatiske forbindelsene med Israel i 2024 og beordret opprettelsen av en diplomatisk representasjon i Ramallah – tiltak som viste en tettere tilknytning til den palestinske saken.

De la Espriellas regjering har i stedet beveget seg mot sterkere forbindelser med Israel og har lagt seg på Israels side i spørsmålet om Golanhøydene. Anerkjennelsen er derfor mer enn en isolert uttalelse om territorial suverenitet: Den er et tidlig tegn på et bredere utenrikspolitisk skifte bort fra Petro-perioden.

Petros beklagelse synliggjør dette politiske omslaget. Det er etterfølgerens regjering som nå uttaler seg på Colombias vegne internasjonalt, men Petro argumenterer for at den nye posisjonen verken gjenspeiler landets historiske syn på Golanhøydene eller politikken han selv førte som president.