EU-konkursene økte med 5,7 prosent mens nyetableringene falt

Eurostats sesongjusterte tall for andre kvartal 2026 viser et tydeligere gap mellom nyetableringer og selskapers evne til å overleve i EU. Konkursmeldingene økte med 5,7 prosent fra første kvartal, mens registreringen av nye virksomheter falt med 0,5 prosent. Økningen løftet konkursnivået til det høyeste siden den sammenlignbare statistikkserien startet i første kvartal 2019.

Utviklingen kom samtidig som økonomien vokste svakt. BNP økte med 0,5 prosent i EU og 0,4 prosent i euroområdet fra første til andre kvartal, ifølge Eurostats foreløpige beregning. Det tyder på at den samlede veksten ikke slo likt ut for alle virksomheter.

Hovedtallene for andre kvartal

På EU-nivå gikk begge indikatorene i en ugunstig retning:

• Nye virksomhetsregistreringer: ned 0,5 prosent fra kvartalet før.
• Konkursmeldinger: opp 5,7 prosent.
• BNP: opp 0,5 prosent, ifølge Eurostats foreløpige estimat.

Statistikken måler registreringer og konkursmeldinger – ikke den økonomiske helsen til hvert enkelt selskap. En økning i konkursmeldinger kan gjenspeile problemer som har bygget seg opp over tid. På samme måte betyr ikke et kvartalsvis fall i registreringene nødvendigvis at gründervirksomheten har stoppet opp i hele Europa.

Flere sekundærkilder som omtaler Eurostat-utgivelsen, oppgir at konkursmeldingene i euroområdet økte med 6,9 prosent, mens nyregistreringene falt med 0,1 prosent i andre kvartal. Disse tallene fremgår ikke av utdraget fra Eurostats primærkilde som er tilgjengelig her, og bør derfor leses som rapporterte tall – ikke som selvstendig verifiserte opplysninger.

Færre nyetableringer i fem av åtte sektorer

Nedgangen i nye virksomhetsregistreringer var særlig tydelig i flere deler av næringslivet. De største fallene kom i:

• Industri: ned 3,6 prosent.
• Overnattings- og serveringsvirksomhet: ned 3,4 prosent.
• Utdanning og sosiale tjenester: ned 3,2 prosent.

Utviklingen var likevel ikke den samme overalt. Registreringene økte med 8,8 prosent innen informasjon og kommunikasjon, mens byggevirksomhet hadde en økning på 1,0 prosent. Registreringene innen finansielle tjenester var uendret.

Det sektorvise skillet er viktig. Tallene peker ikke mot en samlet og ensartet nedgang i nyetableringer, men mot ulike vilkår i ulike deler av økonomien. Digitale virksomheter og kommunikasjonsbransjen tiltrakk seg fortsatt mange nye registreringer, mens industrien, serveringsnæringen og deler av tjenestesektoren fikk færre.

Konkursene økte særlig innen utdanning og sosiale aktiviteter

Konkursmeldingene økte i fem av de åtte sektorene Eurostat følger. Den klart største økningen ble registrert innen utdanning og sosiale aktiviteter, med 21,1 prosent.

Tilgjengelig omtale viser også økning innen transport og finansielle tjenester. Samtidig falt konkursmeldingene innen overnattings- og serveringsvirksomhet, bygg og anlegg samt handel.

Tallet på 21,1 prosent bør likevel tolkes med varsomhet. Kategorien omfatter ulike former for utdannings- og sosial virksomhet, men kvartalstallet viser ikke at alle skoler, omsorgstilbud, familiehjelpstjenester eller virksomheter innen eldreomsorg er i økonomiske vanskeligheter. Det er en endring i antallet konkursmeldinger på sektornivå – ikke et mål på lønnsomhet, kvalitet eller levedyktighet for hver enkelt aktør.

Land med størst utslag

Det tilgjengelige kildematerialet gir ikke en pålitelig rangering av hvilke land som hadde de største økningene i registreringer eller konkurser i andre kvartal. Det vil derfor være misvisende å utpeke ett land som vinner eller taper uten den underliggende Eurostat-tabellen.

For land med nedgang i konkursmeldingene viser tilgjengelig omtale at Malta hadde det største fallet, på 50,0 prosent, fulgt av Kypros med 41,7 prosent og Slovakia med 33,5 prosent. Eurostat skal samtidig ha advart om at prosenttallet for Kypros ble påvirket av at landet har få konkurssaker.

Eksemplene viser hvorfor kvartalsvise prosentendringer må ses i sammenheng med størrelsen på markedet. Et kraftig utslag i et lite land kan representere en begrenset endring i det faktiske antallet saker, og ett kvartal er ikke nok til å fastslå en varig nasjonal trend.

Strammere lån øker presset

En undersøkelse fra Den europeiske sentralbanken (ECB) for andre kvartal viste at bedriftenes samlede finansieringsvilkår ble ytterligere strammet inn. Presset var særlig tydelig for små og mellomstore bedrifter, i en situasjon med høyere lånekostnader og vanskeligere tilgang på finansiering.

Euroområdets banker rapporterte samtidig en moderat netto innstramming i kredittstandardene for bedriftslån og kredittlinjer. Netto 7 prosent av bankene oppga at de hadde strammet inn kravene.

Strammere kreditt kan gjøre det vanskeligere for selskaper å refinansiere gjeld, finansiere den løpende driften, håndtere forsinkede innbetalinger eller investere i perioder med svak etterspørsel. Høyere renter kan også svekke motstandskraften i likviditeten.

Dette er mulige forbindelser mellom finansieringsforhold og konkursrisiko. Eurostats tall for registreringer og konkurser dokumenterer imidlertid ikke alene at strammere utlån var årsaken til økningen i andre kvartal.

Hvorfor omsorgs- og sosialtjenester kan være utsatt

Økningen på 21,1 prosent innen utdanning og sosiale aktiviteter er det tydeligste varselsignalet i sektortallene. Mange virksomheter på disse områdene har arbeidsintensive kostnader, begrensede muligheter til å sette opp prisene og en økonomi som kan være avhengig av offentlige bevilgninger, institusjonell finansiering eller husholdningenes betalingsevne.

Når finansiering blir dyrere eller vanskeligere å få tak i, kan aktører med små kontantreserver bli særlig sårbare. Det kan gjelde deler av utdanningssektoren, familie- og støttetjenester samt virksomheter innen pleie og omsorg for eldre.

Dette er likevel en tolkning – ikke et direkte funn i Eurostats konkursstatistikk. Tallene viser hvor konkursmeldingene økte, men ikke kostnadsnivå, finansieringsmodell, marginer eller den konkrete årsaken til at en virksomhet gikk over ende. ECBs undersøkelser styrker bildet av at kredittforholdene var en viktig del av det økonomiske bakteppet, men de isolerer ikke effekten på utdannings-, familie- eller omsorgstjenester.

Et signal om svakere fornyelse og motstandskraft

Tallene fra andre kvartal bør først og fremst leses som et varsel om press på virksomhetenes fornyelse og økonomiske motstandskraft – ikke som et bevis på en ensartet europeisk nedtur. EU-økonomien vokste moderat, registreringene innen informasjon og kommunikasjon økte kraftig, og enkelte land og sektorer fikk færre konkursmeldinger. Samtidig peker den samlede konkursøkningen, fallet i nyregistreringer og strammere finansiering mot et mer krevende driftsmiljø for selskaper som er avhengige av rimelig kreditt eller har små økonomiske buffere.

Det viktigste funnet er sektorspesifikt: Utdanning og sosiale aktiviteter hadde den kraftigste økningen i konkursmeldinger, samtidig som nyregistreringene i utdanning og sosiale tjenester falt. Kombinasjonen bør følges tett, særlig når det gjelder arbeidsintensive virksomheter og organisasjoner som har begrenset mulighet til å øke prisene eller skaffe mer finansiering.