Estlands etterretningssjef Kaupo Rosin advarte 29. august om at en eventuell politisk omveltning i Russland kan skje svært raskt. Hvis det russiske systemet først bryter sammen, kan alt endre seg «bokstavelig talt over natten», sa han – og la til at en slik utvikling ikke er sikker. 
1
Det er en viktig forskjell mellom å beskrive sårbarhet og å spå kollaps. Rosin hevdet ikke at Russland står foran en umiddelbar folkelig revolusjon eller et sikkert regimesammenbrudd. Poenget hans var at en endring, dersom den kommer, kan overraske omverdenen.
Misnøyen kan nå helt inn i makteliten
Ifølge Rosin vokser misnøyen med Kremls krig mot Ukraina «fra vanlige mennesker helt opp til oligarkene». I innflytelsesrike miljøer med tilgang til penger, våpen og informasjon skal samtalen ha dreid bort fra forventninger om «total seier» og over mot mulige måter å avslutte krigen på. 1
Det er ikke det samme som at det finnes en samordnet plan om kupp eller maktskifte. Men det kan tyde på at enkelte personer nær maktsystemet vurderer krigens kostnader og Kremls utsikter på nytt.
I et autoritært system kan synlig motstand holdes nede i lang tid. Fraværet av store demonstrasjoner sier derfor ikke nødvendigvis alt om hvordan embetsfolk, forretningsfolk eller sikkerhetsapparatet vurderer regimets framtid. Samtidig er privat misnøye langt fra det samme som organisert opposisjon.
Russland rekrutterer ikke nok til å dekke tapene
Vestlige tjenestepersoner anslår at Russland rekrutterer rundt 1 000 soldater daglig. Likevel skal tapene de to foregående månedene ha vært rundt 6 000 soldater høyere per måned enn tilgangen på nye rekrutter. 
3
Tallene peker på et alvorlig bemanningsproblem, men betyr ikke automatisk at den russiske hæren er nær et sammenbrudd. Moskva kan forsøke å øke vervingsbonusene, heve rekrutteringen eller beordre en ny mobilisering.
Alle alternativene har imidlertid en pris. En omfattende mobilisering kan utløse nye protester og forsterke mangelen på arbeidskraft. Forsvaret kan dessuten få problemer med å skaffe nok offiserer og utstyr til flere hundre tusen nye soldater. 3
Mobiliseringen i 2022 viste også hvor store økonomiske og sosiale kostnader en slik beslutning kan få. Tiltaket førte til at mange mennesker, blant dem faglærte arbeidere, forlot Russland. Det gjør en ny mobilisering politisk følsom. 3
Et større hull i statsbudsjettet
Rosin vurderer at Russlands budsjettunderskudd kan komme opp i rundt 10 billioner rubler – omtrent halvparten av forsvarsbudsjettet – etter at underskuddet allerede har passert myndighetenes planlagte nivå. Vestlige sanksjoner har samtidig begrenset Russlands tilgang til viktige finansmarkeder, noe som gjør det vanskeligere og dyrere å finansiere underskuddet. 1
Kreml kan svare med høyere skatter eller be om større innbetalinger fra store selskaper og oligarker. Det kan gi staten mer penger, men vil også spre en større del av krigens kostnader ut i økonomien og potensielt øke misnøyen blant mektige grupper. 1
Ukrainske langdistanseangrep mot russisk oljeinfrastruktur skaper et ekstra problem. Oljeinntektene er sentrale for statsbudsjettet, og press mot logistikk og energianlegg kan redusere Moskvas ressurser og handlingsrom. Angrepene alene viser likevel ikke at et politisk sammenbrudd er nært forestående. 1
Putin står overfor vanskelige valg
Rosins beskrivelse av Putins dilemma er at presidenten i praksis står overfor «bare dårlige alternativer». Å fortsette krigen kan føre til flere tap, større økonomisk belastning og økende spenninger internt. Å stanse eller gi betydelige innrømmelser kan på sin side få Putin til å framstå som svak og få aktører i systemet til å spørre om de ville vært bedre stilt uten ham. 1
Derfor legger Rosin særlig vekt på beregningene i eliten – ikke bare på eventuelle protester i gatene. I et system som fortsatt har sterke tvangs- og sikkerhetsinstitusjoner, kan misnøye eksistere lenge uten å bli synlig. Men dersom sentrale aktører begynner å tvile på ledelsens evne til å beskytte deres interesser, kan utviklingen i teorien gå raskt.
Ingen tidsplan – og ingen sikker kollaps
Den viktigste forbeholdet er at Rosins uttalelser ikke gir noen pålitelig tidsplan eller ett bestemt utløsningspunkt. Russland beholder kontrollapparatet sitt og har så langt tilpasset seg betydelig krigspress.
Rosins budskap er derfor smalere enn enkelte dramatiske overskrifter kan gi inntrykk av: Russlands militære, økonomiske og sosiale problemer kan bli dypere, og en politisk brist kan være vanskelig å forutse. Men økende press er ikke det samme som bevis på at Kreml er i ferd med å falle. 1
