Euclids DR1-Foundation gjør teleskopets første glimt av himmelen om til et omfattende datasett for forskning. Dataslippet kom 12. november 2026 og bygger på observasjoner fra våren 2024 til våren 2025. Det gir forskere bilder, kataloger, spektre og rødforskyvningsmålinger fra et stort område av himmelen.
1
6 Omfanget er imponerende, men dette er et grunnlag for Euclids videre kosmologiske arbeid – ikke en ferdig konklusjon.
Hva inneholder DR1-Foundation?
Utgivelsen samler data fra Euclids brede og dype himmelundersøkelser, i tillegg til kalibreringsobservasjoner. Den brede undersøkelsen dekker rundt 1 900 kvadratgrader. Det tilsvarer omtrent 9 500 ganger arealet månen ser ut til å dekke på himmelen sett fra jorden.
1
5
10
Datasettet fanger lys fra mer enn én milliard objekter og omfatter over 900 millioner galakser. Katalogene inneholder også rundt 15 000 kandidater til sterke gravitasjonslinser og mer enn 60 millioner kvasarkandidater. Spektre er tilgjengelige for over 160 millioner kilder.
2
6
38
Ifølge institusjonelle oppsummeringer utgjør datasettet rundt 1,7 millioner gigabyte.
38
44 Det dreier seg ikke bare om spektakulære bilder: DR1-Foundation inneholder også kataloger, spektre og fotometriske og spektroskopiske rødforskyvninger som forskere kan bruke til å undersøke objektene.
1
Et nytt steg etter de første bildene
Før DR1-Foundation hadde Euclid delt tidlige bilder og forhåndsvisninger av undersøkelsen. I oktober 2024 presenterte ESA for eksempel en stor mosaikk som den første delen av oppdragets kosmiske atlas.
32 DR1-Foundation er et annet steg: Det er oppdragets første store dataslipp, med et langt bredere utvalg forskningsdata fra både de brede og de dype undersøkelsene.
6
10
Arealet er stort, men utgjør bare en del av Euclids planlagte kartlegging. Ett anslag tilsier at det tilsvarer omtrent 14 prosent av himmelen teleskopet skal undersøke i løpet av det seks år lange oppdraget.
46 Det setter omfanget i perspektiv: Dataene kan brukes i forskning allerede nå, mens det større kartet blir til over tid.
Hvorfor gravitasjonslinser og kvasarer er interessante
En sterk gravitasjonslinse oppstår når en galakse i forgrunnen bøyer og forvrenger lyset fra en galakse lenger unna. Katalogen over Euclids linsekandidater gir forskerne et stort utvalg mulige systemer å undersøke nærmere.
2 Det er viktig å merke seg at dette er kandidater – ikke 15 000 bekreftede gravitasjonslinser.
Kvasarkandidatene og spektrene gir flere måter å studere fjerne objekter og universets struktur på. Sammen med målinger av galakser og rødforskyvninger bidrar dataene til observasjonsgrunnlaget Euclid skal bruke for å undersøke hvordan kosmiske strukturer har blitt til, og hvordan universet har utvidet seg.
1
31
Ikke Euclids fulle kosmologiske resultat ennå
DR1-Foundation inneholder bilder og sentrale dataprodukter. Produktene på et høyere nivå som trengs for de planlagte analysene av galakseklumping og svak gravitasjonslinsing, skal først komme med den fullstendige DR1.
19
25 ESAs tidsplan oppgir 16. juni 2027 for denne utgivelsen, men presiserer at datoene er foreløpige.
14
Det skillet er viktig. Novemberutgivelsen legger grunnlaget for Euclids undersøkelser av mørk materie, mørk energi og kosmisk struktur, men avgjør ikke i seg selv hva disse bestanddelene er. Det umiddelbare bidraget er et stort, forskningsklart observasjonsmateriale som videre analyser kan bygge på.
25
31