Lagarde advarer: Europa har ikke råd til å gå glipp av AI-revolusjonen

Christine Lagardes budskap er både en advarsel og en oppskrift på økonomisk politikk: Europa må ikke gjenta den første digitale revolusjonen, da mye av den kommersielle verdiskapingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi ble hentet ut andre steder. Hun beskriver kunstig intelligens som en ny digital revolusjon – og mener Europa vil bli svakere innen produktivitet, innovasjon og strategisk innflytelse dersom kontinentet ikke lykkes denne gangen.

Det finnes likevel lyspunkter. Europeiske selskaper investerer allerede i AI. Lagardes bekymring er at et oppsplittet indre marked og fragmenterte kapitalmarkeder kan hindre investeringene i å spre seg i økonomien – og gjøre det vanskelig å bygge selskaper som kan konkurrere globalt.

Europa investerer i AI – men investeringer er bare begynnelsen

Undersøkelser Lagarde viser til, tyder på at selskaper i euroområdet i gjennomsnitt forventer å bruke rundt 9 % av de samlede investeringene sine på AI i 2026. Det er et tydelig tegn på næringslivets interesse, men ikke et bevis på at Europa allerede har vunnet AI-kappløpet.

Andre data fra Den europeiske sentralbanken (ESB) viser at bruken øker raskt. Andelen ansatte som oppgir at de bruker AI, steg fra 26 % i 2024 til 40 % i 2025. I en annen tale sa Lagarde at leverandører av digitale tjenester meldte om tosifret vekst etter hvert som bedrifter tok i bruk AI-verktøy. Selskaper som hadde innført teknologien, rapporterte samtidig om gjennomsnittlige produktivitetsgevinster på rundt 4 %.

Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke bare om europeiske bedrifter vil kjøpe AI-verktøy. Det er om de klarer å bruke teknologien produktivt, finansiere videre vekst og ekspandere på tvers av landegrenser uten å måtte flytte virksomheten ut av Europa.

Hindringene: et oppsplittet marked og oppsplittet kapital

Lagarde peker på to nært beslektede problemer. For det første er EUs indre marked ikke tilstrekkelig integrert når det gjelder digitale teknologier. Ulike nasjonale regler, rettssystemer og administrative krav kan gjøre det krevende for et selskap å tilby en digital tjeneste i hele EU. Det er langt fra like enkelt som å operere i ett stort nasjonalt marked.

For det andre er Europas kapitalmarkeder fortsatt fragmenterte. Det begrenser tilgangen på risikovillig kapital når innovative selskaper skal videre fra oppstartsfasen og trenger større runder med venturekapital, vekstkapital eller egenkapitalfinansiering.

Til sammen skaper dette en ulempe for selskaper som skal oppskalere. En lovende virksomhet kan få større problemer med å ekspandere over europeiske grenser, sikre finansiering i senere faser eller finne en effektiv børsnotering i Europa. Materialet som ligger til grunn for Lagardes uttalelser, gir ikke en verifisert tallfesting av hvor ofte selskaper flytter ut, eller hvor stort finansieringsgapet er. Omfanget bør derfor ikke overdrives.

Politikkutfordringen er likevel tydelig: Europa kan skape innovasjon uten å beholde nok av selskapene og den økonomiske verdien som innovasjonen fører med seg.

Derfor er Europas gamle vekstmodell under press

Lagarde satte AI-debatten inn i en bredere analyse av europeisk økonomi. Hun sa at etterkrigstidens vekstmodell bygget på flere gjensidig forsterkende fundamenter som nå svekkes. Presset kommer blant annet fra flere handelsrestriksjoner, relativt høye energikostnader og et langt sterkere Kina i industrikonkurransen.

Det gjør AI viktig for mer enn teknologisektoren. Dersom europeiske bedrifter kan ta teknologien i bruk i industrien, tjenestesektoren og forskningen, kan AI bidra til høyere produktivitet og delvis dempe kreftene som gjør den tradisjonelle eksportmodellen mindre pålitelig. ESB har også beskrevet overgangen til immaterielle investeringer, som AI, som en mulig støtdemper for aktiviteten i euroområdet i en periode preget av usikkerhet.

Lagardes poeng er ikke at AI alene kan løse Europas økonomiske problemer. Argumentet hennes er snarere at større skala, høyere produktivitet og sterkere innenlandsk kapasitet blir stadig viktigere når de ytre forholdene som tidligere støttet europeisk vekst, ikke lenger er like stabile.

Innenlandsk etterspørsel gir noe motstandskraft

I dette krevende bildet fremhevet Lagarde innenlandsk etterspørsel som en viktig kilde til motstandskraft i euroområdet. Hun viste også til at den siste veksten hadde holdt seg bedre enn det de bredere utfordringene kunne tilsi.

Det er viktig fordi innenlandsk etterspørsel gir europeiske selskaper et stort kundegrunnlag for å ta i bruk AI. Men en stor befolkning er ikke automatisk det samme som ett marked. For å omsette etterspørsel til europeisk skala trenger bedriftene felles regler, tilgjengelig finansiering og færre hindringer på tvers av landegrensene.

Lagardes vei til å «starte europeisk og skalere europeisk»

Løsningen hun skisserer, handler om å få Europas eksisterende størrelse til å fungere mer som et samlet marked.

1. Styrk det indre markedet for digitale tjenester

Første steg er å redusere juridiske og administrative hindringer som gjør grensekryssende virksomhet unødvendig komplisert, særlig i digitale sektorer. Målet er at et selskap skal kunne utvikle og selge tjenester i hele Europa uten å bygge om driftsmodellen for hvert enkelt nasjonale marked.

2. Innfør en valgfri selskapsform – «EU Inc.»

Lagarde har tatt til orde for en valgfri og standardisert europeisk selskapsform, ofte omtalt som «EU Inc.». En slik ordning ville gi bedrifter muligheten til å etablere og drive virksomhet under et mer ensartet europeisk regelverk, i stedet for å måtte forholde seg til en mosaikk av nasjonale ordninger.

Forslaget skal gjøre det enklere for innovative selskaper å «starte europeisk og skalere europeisk»: etablere virksomheten i Europa, betjene kunder i hele EU og fortsatt ha basen der når selskapet vokser.

3. Fullfør integreringen av kapitalmarkedene

Det tredje elementet er en dypere integrering av Europas kapitalmarkeder. Mer sammenkoblede markeder kan gjøre det lettere for sparing fra hele EU å finansiere aksjeinvesteringer, venturekapital og senere vekstrunder i selskaper med internasjonalt potensial.

For AI-selskaper kan slik finansiering bli avgjørende. Produktutvikling, rekruttering av spesialister, bygging av infrastruktur og internasjonal ekspansjon krever kapital langt utover den første oppstartsfasen.

Et krevende aksjemarked

Lagardes advarsel kommer samtidig som europeiske aksjemarkeder står i en vanskelig spagat. AI-boomen har løftet globale teknologiverdier til nivåer som sist ble forbundet med dotcom-boblen. Det har skapt spørsmål om den sterke entusiasmen senere kan ende i et kraftig tilbakeslag.

Samtidig er Europas markedsstruktur dårligere rustet til å finansiere og beholde høyvoksende teknologiselskaper. Utfordringen er dermed todelt: Europeiske investorer og bedrifter må få en større del av AI-mulighetene, men kan heller ikke anta at høye verdsettelser i seg selv dokumenterer varig økonomisk verdi.

Konklusjonen

Ifølge Lagarde er Europas AI-problem ikke først og fremst mangel på ambisjoner – eller på investeringer fra næringslivet. Problemet er at et stort, men oppsplittet marked ikke omsettes til reell skala.

Tallene viser allerede økende bruk og betydelige planlagte investeringer. Blant annet forventer selskaper i euroområdet å bruke rundt 9 % av de samlede investeringene sine på AI i 2026. Men uten færre hindringer i det indre markedet, bedre integrerte kapitalmarkeder og et enklere grensekryssende selskapsregelverk som «EU Inc.», kan europeiske innovatører fortsatt møte store barrierer mellom oppfinnelse og ekspansjon.

Budskapet hennes er derfor like mye praktisk som teknologisk: Europa må gjøre det enklere for selskaper å starte europeisk, finansiere europeisk og skalere europeisk før den andre digitale revolusjonen blir fanget opp andre steder.