Olli Rehn: Moderat lønnsvekst gir ECB rom til å vente – foreløpig

Budskapet fra Olli Rehn er foreløpig betryggende, men langt fra et frikort for eurosonens økonomi. Lønnsveksten og utsiktene for lønningene holder seg moderate, og ECB-toppen ser ingen klare tegn til at høyere energikostnader har utløst bredere effekter på lønn og priser. Samtidig understreker han at inflasjonsforventningene må holdes forankret. Den langvarige konflikten mellom USA og Iran rundt Hormuz-stredet gjør energi- og inflasjonsutsiktene uvanlig usikre.

Dette sier Rehn om lønn og inflasjon

Rehn, som er medlem av Den europeiske sentralbankens styrende råd og sentralbanksjef i Finland, sier at lønnsveksten så langt har vært moderat. Han ser heller ingen tydelige tegn til såkalte andreordenseffekter.

Med andreordenseffekter menes at et innledende energisjokk sprer seg videre i økonomien: Arbeidstakere krever større lønnstillegg, bedriftene får høyere kostnader, og prisene settes opp mer varig. I verste fall kan dette utvikle seg til en selvforsterkende lønns- og prisspiral.

Derfor er Rehns advarsel om inflasjonsforventningene sentral. Dersom husholdninger og bedrifter begynner å regne med at inflasjonen vil forbli høy, kan lønnskravene øke og bedriftene bli mer tilbøyelige til å heve prisene over tid. Forankrede forventninger reduserer risikoen for at et midlertidig energisjokk setter seg fast i økonomien.

Tilgjengelige lønnsdata fra ECB støtter det relativt moderate bildet. ECBs lønnstracker lå på 2,6 prosent i april. Målingen tydet samtidig på at presset fra fremforhandlede lønnstillegg ville avta i første halvår 2026 og stabilisere seg på lavere nivåer gjennom året.

Hormuz-stredet gjør inflasjonsbildet mer krevende

De moderate lønnstallene beskriver situasjonen slik den er nå – ikke nødvendigvis hvordan den vil se ut dersom energiforstyrrelsene fortsetter. Markedene har i økende grad priset inn at begrensningene på skipstrafikken gjennom Hormuz-stredet kan vare lenger, samtidig som håpet om et diplomatisk gjennombrudd mellom USA og Iran har blitt svakere. Det har holdt en geopolitisk risikopremie innebygd i energiprisene og forsterket bekymringen for forsyningene.

ECB har omtalt energisjokket knyttet til Iran-krigen som en kraft som kan løfte inflasjonen i eurosonen, samtidig som den svekker den økonomiske veksten. Sentralbankens prognoser peker også mot lavere vekst og høyere inflasjon dersom stredet bare åpnes gradvis og oljeprisene holder seg høyere over tid.

Dette skaper en vanskelig kombinasjon for pengepolitikken. Høyere energipriser trekker inflasjonen opp, mens tapet av kjøpekraft, økte produksjonskostnader og forstyrrede leveranser kan svekke både etterspørsel og vekst.

Det avgjørende spørsmålet for ECB blir derfor om sjokket forblir konsentrert til energiprisene, eller om det sprer seg til lønninger, tjenestepriser og de langsiktige inflasjonsforventningene.

Hva kan dette bety for ECBs beslutning 10. september?

Rehns uttalelser taler mot at ECB binder seg til en bestemt renteutvikling på forhånd. Sentralbanken vil trolig veie to motstridende utviklingstrekk mot hverandre:

• Moderat lønnspress og forankrede inflasjonsforventninger: Dette vil tale for at ECB kan unngå å reagere mekanisk på et eksternt energisjokk, mens banken innhenter mer informasjon.
• Vedvarende energiinflasjon eller tegn til bredere gjennomslag: Høyere lønnskrav, mer omfattende prisøkninger eller svekkede inflasjonsforventninger vil gjøre en strammere pengepolitisk respons mer sannsynlig. Rehn har tidligere sagt at pengepolitikken må reagere raskt dersom inflasjonen blir varig gjennom høyere lønn og priser.

ECBs undersøkelse blant profesjonelle prognosemakere viste at forventningene til både samlet og underliggende inflasjon på kort sikt ble oppjustert i andre kvartal 2026. De langsiktige forventningene til samlet inflasjon var derimot uendret. Det skiller mellom et midlertidig, kortsiktig sjokk og et mer alvorlig tillitstap knyttet til prisstabiliteten på mellomlang sikt.

Den praktiske konklusjonen er at septemberbeslutningen neppe vil avhenge av energiprisoppgangen alene. ECB vil først og fremst se etter tegn på varighet: nye lønnsoppgjør, tjenesteinflasjon, inflasjonsforventninger og hvor bredt bedriftene velter høyere kostnader over på kundene.

To mulige retninger for EUR/USD

Valutareaksjonen er tilsvarende todelt. Dersom markedene konkluderer med at vedvarende energiinflasjon vil tvinge ECB til å holde rentene høyere lenger, kan forventningene til rentenivået i eurosonen stige. Det kan støtte euroen mot dollaren.

En langvarig forstyrrelse i Hormuz-stredet vil imidlertid også forverre Europas energikostnader og vekstutsikter. Dersom investorene legger større vekt på svakere europeisk aktivitet og økt geopolitisk risiko enn på utsiktene til høyere ECB-renter, kan etterspørselen etter amerikanske dollar øke og legge press på EUR/USD. Markedsanalyser har pekt på nettopp denne konflikten: Selv om høyere energipriser kan øke forventningene om en ny renteøkning fra ECB, kan vekstsjokket bli viktigere for euroen.

EUR/USD handlet like over 1,1600 da markedene vurderte utviklingen. Den sentrale testen blir derfor hvordan energisjokket tolkes: først og fremst som et inflasjonsproblem som tvinger ECB til å stramme inn, eller som et større problem for Europas bytteforhold og økonomiske vekst.

Rehns uttalelser holder begge muligheter åpne. Men én betingelse er tydelig: Moderat lønnsvekst er betryggende bare så lenge inflasjonsforventningene forblir forankret.