Det betyr at et datterselskap av et selskap med hovedkontor i Kina nå må ha lisens for å kjøpe avanserte amerikanske AI-brikker – uavhengig av hvor datterselskapet holder til eller hvor brikkene tas imot. Grepet retter seg direkte mot strategier der kinesiske selskaper kanaliserte kjøp gjennom datterselskaper i blant annet Malaysia og Singapore. Bransjeobservatører har beskrevet dette som å «eksportere selskapet i stedet for brikkene» .

BIS nevnte konkret Nvidias Blackwell- og Rubin-familier samt AMDs MI350x som produkter som omfattes av de nye lisenskravene . En talsperson for BIS sa at veiledningen presiserer «eksportlisenskrav som har vært på plass siden 2023» . Bransjeanalytikere og Reuters’ rapportering peker likevel på at endringen også kan ses som en innrømmelse av at håndhevingen ikke fungerte som tiltenkt .

Slik oppsto smutthullet

Biden-administrasjonen offentliggjorde AI Diffusion Rule 15. januar 2025. Kravene skulle etter planen tre i kraft 15. mai samme år . Formålet var å begrense den globale tilgangen til avanserte AI-brikker og hindre at de ble omdirigert til forbudte sluttbrukere, særlig kinesiske militær- og etterretningsaktører.

I mai 2025 trakk Trump-administrasjonen regelen tilbake før den fikk full virkning. Jeffery Kessler, undersekretær i handelsdepartementet, ba samtidig BIS’ håndhevingspersonell om ikke å håndheve regelen mens en erstatning ble utarbeidet . Den nye regelen kom imidlertid ikke på plass i løpet av det påfølgende året.

Resultatet ble et håndhevingsvakuum på omtrent ett år. Siden den tilbaketrukne regelen heller ikke tydelig hadde stengt kanalen via utenlandske datterselskaper, kunne kinesiske selskaper bestille avanserte brikker gjennom offshore-enheter uten å møte de lisenskravene som senere ble innført . Foundation for Defense of Democracies beskrev dette som at handelsdepartementet «delvis suspenderte kontrollen med salget av avanserte brikker til kinesiske selskaper» .

Hundretusener av brikker kan ha nådd kinesiske selskaper

Reuters, som viste til kilder i bransjen, rapporterte at hundretusener av avanserte brikker kan ha blitt eksportert til kinesiske aktører gjennom smutthullet i løpet av perioden med svakere håndheving . Det skal blant annet dreie seg om Nvidias Blackwell- og Rubin-prosessorer og AMDs MI350x-akseleratorer .

Det nøyaktige antallet er usikkert og kan være umulig å fastslå. BIS-veiledningen slår uttrykkelig fast at selskaper kan «fortsette å bruke komponenter som allerede er kjøpt» . Brikker som allerede har nådd selskaper med kinesiske forbindelser, blir dermed ikke automatisk trukket tilbake. Eksisterende, lisensierte salg av brikker i lavere ytelsesklasser kan også fortsette etter de tidligere vilkårene .

Kina: USA skader globale forsyningskjeder

På en pressebriefing 4. juni sa He Yongqian, talsperson for Kinas handelsdepartement, at USAs «misbruk av eksportkontroller alvorlig har undergravd stabiliteten i den globale halvlederindustrien og de globale leverandørkjedene» . Kina uttrykte «stor bekymring» for USAs tiltak og ba Washington «korrigere sin praksis» .

Uttalelsen følger et mønster i kinesiske reaksjoner på amerikanske eksportbegrensninger for halvledere. Siden oktober 2022 har kinesiske myndigheter blant annet anklaget USA for å «våpen­gjøre» eksportkontroller og bruke dem som verktøy for «teknologisk hegemoni» .

Avviser også OECD-rapport om subsidier

Samme dag avviste Kinas handelsdepartement i en separat uttalelse en fersk OECD-rapport om industrisubsidier. Rapporten konkluderte med at kinesiske industriselskaper mottar tre til åtte ganger mer statlig støtte enn tilsvarende selskaper i OECD-land .

OECDs MAGIC-database, som følger subsidier til 525 av verdens største industrikonsern på tvers av blant annet halvledersektoren, registrerte 108 milliarder dollar i industrisubsidier fordelt på 15 sentrale sektorer i 2024 .

Kinas handelsdepartement svarte at rapporten «mangler strenge begrepsdefinisjoner, bygger på et skjevt utvalg og trekker ensidige og vilkårlige konklusjoner» . Departementet hevdet at rapportens definisjon av subsidier ikke bygger på enhetlige måle- og statistikkstandarder, og at den avviker fra multilaterale rammeverk som Verdens handelsorganisasjon (WTO) .

Kina fastholdt også at kinesiske selskapers økte markedsandeler internasjonalt først og fremst skyldes «stordriftsfordeler, produksjonseffektivitet og teknologisk utvikling», ikke statlig støtte .

En større utfordring i teknologikampen

Saken viser hvor sårbare eksportkontroller kan bli når politiske skifter endrer reglene eller håndhevingen fra den ene administrasjonen til den neste. En regel som ble utformet for å begrense spredningen av avansert AI-teknologi, ble trukket tilbake før den rakk å få full effekt – og skapte dermed en åpning som selskaper kunne utnytte.

Dette var ikke et enkeltstående eksempel. Den såkalte 50-prosentregelen for tilknyttede selskaper, som skulle få BIS til å undersøke selskaper med betydelige eierbånd til svartelistede kinesiske virksomheter, ble også suspendert i et helt år kort tid etter at den ble kunngjort .

Veiledningen fra 31. mai er samtidig ikke et fullstendig forbud mot all handel. Den er omtalt som en «presisering av håndhevingen, ikke et omfattende forbud» . Produkter som allerede er sendt, blir hos kundene, mens lisensierte salg av mindre avanserte brikker kan fortsette .

Det gjenstår å se hvor effektivt tiltaket vil bli. Kinesiske selskaper brukte bevisst datterselskaper i tredjeland for å omgå kontrollene mens håndhevingshullet var åpent . Samtidig består juridiske uklarheter rundt hvordan lisenskrav basert på nasjonalitet skal håndteres i kompliserte, multinasjonale selskapsstrukturer.

Det betyr at et datterselskap av et selskap med hovedkontor i Kina nå må ha lisens for å kjøpe avanserte amerikanske AI-brikker – uavhengig av hvor datterselskapet holder til eller hvor brikkene tas imot. Grepet retter seg direkte mot strategier der kinesiske selskaper kanaliserte kjøp gjennom datterselskaper i blant annet Malaysia og Singapore. Bransjeobservatører har beskrevet dette som å «eksportere selskapet i stedet for brikkene» .

BIS nevnte konkret Nvidias Blackwell- og Rubin-familier samt AMDs MI350x som produkter som omfattes av de nye lisenskravene . En talsperson for BIS sa at veiledningen presiserer «eksportlisenskrav som har vært på plass siden 2023» . Bransjeanalytikere og Reuters’ rapportering peker likevel på at endringen også kan ses som en innrømmelse av at håndhevingen ikke fungerte som tiltenkt .

Slik oppsto smutthullet

Biden-administrasjonen offentliggjorde AI Diffusion Rule 15. januar 2025. Kravene skulle etter planen tre i kraft 15. mai samme år . Formålet var å begrense den globale tilgangen til avanserte AI-brikker og hindre at de ble omdirigert til forbudte sluttbrukere, særlig kinesiske militær- og etterretningsaktører.

I mai 2025 trakk Trump-administrasjonen regelen tilbake før den fikk full virkning. Jeffery Kessler, undersekretær i handelsdepartementet, ba samtidig BIS’ håndhevingspersonell om ikke å håndheve regelen mens en erstatning ble utarbeidet . Den nye regelen kom imidlertid ikke på plass i løpet av det påfølgende året.

Resultatet ble et håndhevingsvakuum på omtrent ett år. Siden den tilbaketrukne regelen heller ikke tydelig hadde stengt kanalen via utenlandske datterselskaper, kunne kinesiske selskaper bestille avanserte brikker gjennom offshore-enheter uten å møte de lisenskravene som senere ble innført . Foundation for Defense of Democracies beskrev dette som at handelsdepartementet «delvis suspenderte kontrollen med salget av avanserte brikker til kinesiske selskaper» .

Hundretusener av brikker kan ha nådd kinesiske selskaper

Reuters, som viste til kilder i bransjen, rapporterte at hundretusener av avanserte brikker kan ha blitt eksportert til kinesiske aktører gjennom smutthullet i løpet av perioden med svakere håndheving . Det skal blant annet dreie seg om Nvidias Blackwell- og Rubin-prosessorer og AMDs MI350x-akseleratorer .

Det nøyaktige antallet er usikkert og kan være umulig å fastslå. BIS-veiledningen slår uttrykkelig fast at selskaper kan «fortsette å bruke komponenter som allerede er kjøpt» . Brikker som allerede har nådd selskaper med kinesiske forbindelser, blir dermed ikke automatisk trukket tilbake. Eksisterende, lisensierte salg av brikker i lavere ytelsesklasser kan også fortsette etter de tidligere vilkårene .

Kina: USA skader globale forsyningskjeder

På en pressebriefing 4. juni sa He Yongqian, talsperson for Kinas handelsdepartement, at USAs «misbruk av eksportkontroller alvorlig har undergravd stabiliteten i den globale halvlederindustrien og de globale leverandørkjedene» . Kina uttrykte «stor bekymring» for USAs tiltak og ba Washington «korrigere sin praksis» .

Uttalelsen følger et mønster i kinesiske reaksjoner på amerikanske eksportbegrensninger for halvledere. Siden oktober 2022 har kinesiske myndigheter blant annet anklaget USA for å «våpen­gjøre» eksportkontroller og bruke dem som verktøy for «teknologisk hegemoni» .

Avviser også OECD-rapport om subsidier

Samme dag avviste Kinas handelsdepartement i en separat uttalelse en fersk OECD-rapport om industrisubsidier. Rapporten konkluderte med at kinesiske industriselskaper mottar tre til åtte ganger mer statlig støtte enn tilsvarende selskaper i OECD-land .

OECDs MAGIC-database, som følger subsidier til 525 av verdens største industrikonsern på tvers av blant annet halvledersektoren, registrerte 108 milliarder dollar i industrisubsidier fordelt på 15 sentrale sektorer i 2024 .

Kinas handelsdepartement svarte at rapporten «mangler strenge begrepsdefinisjoner, bygger på et skjevt utvalg og trekker ensidige og vilkårlige konklusjoner» . Departementet hevdet at rapportens definisjon av subsidier ikke bygger på enhetlige måle- og statistikkstandarder, og at den avviker fra multilaterale rammeverk som Verdens handelsorganisasjon (WTO) .

Kina fastholdt også at kinesiske selskapers økte markedsandeler internasjonalt først og fremst skyldes «stordriftsfordeler, produksjonseffektivitet og teknologisk utvikling», ikke statlig støtte .

En større utfordring i teknologikampen

Saken viser hvor sårbare eksportkontroller kan bli når politiske skifter endrer reglene eller håndhevingen fra den ene administrasjonen til den neste. En regel som ble utformet for å begrense spredningen av avansert AI-teknologi, ble trukket tilbake før den rakk å få full effekt – og skapte dermed en åpning som selskaper kunne utnytte.

Dette var ikke et enkeltstående eksempel. Den såkalte 50-prosentregelen for tilknyttede selskaper, som skulle få BIS til å undersøke selskaper med betydelige eierbånd til svartelistede kinesiske virksomheter, ble også suspendert i et helt år kort tid etter at den ble kunngjort .

Veiledningen fra 31. mai er samtidig ikke et fullstendig forbud mot all handel. Den er omtalt som en «presisering av håndhevingen, ikke et omfattende forbud» . Produkter som allerede er sendt, blir hos kundene, mens lisensierte salg av mindre avanserte brikker kan fortsette .

Det gjenstår å se hvor effektivt tiltaket vil bli. Kinesiske selskaper brukte bevisst datterselskaper i tredjeland for å omgå kontrollene mens håndhevingshullet var åpent . Samtidig består juridiske uklarheter rundt hvordan lisenskrav basert på nasjonalitet skal håndteres i kompliserte, multinasjonale selskapsstrukturer.