Bill Gates’ plan for en turbulent AI-tid: Jobber bare for mennesker, støtte til arbeidstakere og AI-skatt

Bill Gates foreslår ikke å stanse AI eller hindre teknologien i å endre økonomien. Poenget hans er at myndighetene bør ta bevisste valg om hva som fortsatt bør gjøres av mennesker, hvor raskt automatiseringen skal skje, og hvordan arbeidstakere som blir rammet, skal hjelpes. Verktøykassen han skisserer, omfatter menneskeforbeholdte jobber, midlertidig beskyttelse for dem som ikke kan gå raskt over i nytt arbeid, og skatt på AI-bruk og roboter. 47

Hva betyr «Human Reserved»?

Gates bruker uttrykket Human Reserved om yrker eller arbeidsoppgaver som samfunnet med vilje lar være menneskestyrte, selv om AI eller roboter i prinsippet kan utføre dem. Han sammenligner ideen med et naturreservat: Et område kan teknisk sett bygges ut, men samfunnet lar være fordi verdien av å bevare det anses som større enn gevinsten ved utbygging. 45

Forslaget kan deles i to:

• Permanent beskyttelse: Enkelte oppgaver kan forbli forbeholdt mennesker fordi menneskelig dømmekraft, ansvar, empati, tillit eller personlig kontakt har en egenverdi.
• Midlertidig beskyttelse: Andre yrker eller grupper av arbeidstakere kan få en langsommere overgang dersom det ikke er realistisk å omskolere seg eller finne nytt arbeid raskt nok. 610

Skillet er viktig. Gates foreslår ikke at alle dagens yrker skal skjermes for alltid. Han mener heller at samfunnet må ta tydelige valg om hvor menneskelig tilstedeværelse er verdifull, og hvor en rask overgang til maskiner kan få uakseptable sosiale følger.

Barneomsorg og jurytjeneste som eksempler

Gates har trukket frem barneomsorg og annet omsorgsarbeid som eksempler på oppgaver som kan egne seg best for mennesker, særlig fordi relasjoner og menneskelig nærvær står sentralt. Han har også nevnt jurytjeneste, der offentlig tillit, demokratisk legitimitet og menneskelig skjønn betyr mer enn evnen til å behandle store informasjonsmengder. 56

Det overordnede synet hans er at AI bør støtte mennesker i viktige, publikumsrettede tjenester – ikke automatisk erstatte dem. Utdanning og psykisk helsevern kan for eksempel utvikle seg som kombinerte systemer der AI-verktøy hjelper fagfolk, samtidig som mennesker fortsatt er involvert. 18

Et selektivt forslag – ikke et forbud mot automatisering

Gates har antydet en øvre grense på rundt 40 prosent av jobbene for en offensiv variant av «Human Reserved»-politikken. 61114

Tallet viser samtidig begrensningen i forslaget. De fleste jobber vil fortsatt være utsatt for teknologiske endringer, og kategorien må kunne endres i takt med AI-teknologien og samfunnets prioriteringer. Gates’ egen beskrivelse åpner for at enkelte områder tar i bruk AI gradvis, over flere år eller tiår, mens en menneskelig rolle bevares i overgangsperioden. 18

I praksis blir det krevende å avgjøre hvem som skal foreta slike klassifiseringer, om beskyttelsen skal gjelde et helt yrke eller bare bestemte oppgaver, og hvordan myndighetene skal hindre at en formelt menneskestyrt jobb gradvis automatiseres i det stille.

Midlertidig hjelp til dem som ikke rekker å omskolere seg

Gates mener også at arbeidstakere som mister jobben på grunn av automatisering, ikke kan forventes å gå rett over i nye yrker. Noen mangler tid, penger eller reelle muligheter til å omskolere seg før den eksisterende jobben forsvinner. Ideen om midlertidig beskyttelse skal gjøre overgangen håndterbar, i stedet for å utsette folk for et brått tap av inntekt og økonomisk trygghet. 610

Denne støtten kan delvis finansieres gjennom nye skatter på automatisering. Målet er ifølge forslaget ikke bare å straffe selskaper som bruker AI, men å ta hensyn til at dagens skattesystem kan gjøre maskiner økonomisk mer attraktive enn ansatte.

Hvorfor vil Gates skattlegge AI-tokens og roboter?

Skatteargumentet hans tar utgangspunkt i en ubalanse: Arbeidsgivere betaler vanligvis arbeidsgiveravgift og andre lønnsrelaterte skatter når de ansetter mennesker, mens en robot eller et AI-system ofte kan føres som en fradragsberettiget bedriftskostnad. Slik kan skattesystemet indirekte oppmuntre selskaper til å erstatte ansatte med maskiner. 78

Gates har derfor foreslått skatt på AI-tokens – en måte å skattlegge selve AI-bruken på – i tillegg til skatt på roboter. Inntektene kan brukes til omskolering, støtte til arbeidstakere og et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Samtidig kan en slik skatt gjøre det litt mindre lønnsomt å skynde seg bort fra menneskelig arbeidskraft. 17

Detaljene er fortsatt uavklarte. Kildene fastslår ikke noen endelig skattesats, et felles internasjonalt regelverk eller nøyaktig hvordan AI-bruk skal måles på tvers av ulike systemer. Dette er politiske forslag, ikke vedtatte ordninger.

Jobbene og risikoene Gates følger med på

Gates har advart om at AI-drevet omstilling kan ramme langt bredere enn de kontoryrkene som allerede er under press. Omtale av essayet hans peker på at roboter kan begynne å konkurrere med arbeidstakere i byggebransjen og hotell- og restaurantnæringen innen utgangen av tiåret. Kundeservice, programvareutvikling og juridisk saksbehandling kan også bli utsatt. 23

Han er særlig bekymret for jobber på begynner- og mellomnivå – stillinger som ofte gir unge mennesker deres første fotfeste i arbeidslivet. Hvis disse jobbene forsvinner eller blir vanskeligere å få, handler problemet ikke bare om enkeltoppsigelser. Det kan også påvirke hvordan folk skaffer seg erfaring og starter karrieren. 3

Advarslene hans gjelder dessuten mer enn arbeidsmarkedet. Gates har uttrykt bekymring for at AI kan gi kriminelle nye muligheter, og at følelsesmessig avhengighet av AI-venner kan skade barns utvikling. 7

Det grunnleggende politiske valget

Gates’ argument handler til syvende og sist om styring, ikke bare teknologi. AI kan gi store gevinster i produktivitet og offentlige tjenester, men fordelene blir ikke nødvendigvis rettferdig fordelt av seg selv. Forslaget hans kombinerer tre ideer: å bevare en begrenset del av arbeidslivet fordi menneskelig involvering har sosial verdi, å bremse overgangen for arbeidstakere som ikke raskt kan tilpasse seg, og å endre skatteinsentivene slik at automatisering ikke automatisk favoriseres fremfor ansettelser.

Om myndighetene bør innføre noen av tiltakene – og hvordan en menneskeforbeholdt jobb i så fall skal defineres – er fortsatt åpent for debatt. Det som står klart, er at Gates ikke ser AI-omstillingen som en vanlig markedsendring samfunnet bare kan observere. Han etterlyser bevisste valg om hvilke menneskelige evner, relasjoner og institusjoner som bør beskyttes når maskinene blir stadig mer kapable.