Amodei var uenig i at budskapet hans hadde vært for negativt. Han sa at skrivingen hans – inkludert den mye leste artikkelen 'Machines of Loving Grace' – hadde vært 'omtrent like balansert mellom risiko og muligheter', og at han skrev den fordi han 'ikke følte KI-bransjen ga et helhetlig bilde' av KI-potensialet . Han erkjente at 'offentligheten har et negativt syn på KI' og kalte det 'et stort problem', men avviste at hans egen kommunikasjonsstil var årsaken .
Amodei beskrev KI-motstanden som 'fundamentalt en tillitskrise.' Folk er redde for, skrev han, at KI-selskaper eller myndigheter 'pønsker ut en ny måte å lure dem på', og denne mistilliten stammer fra dype institusjonelle svik som eksisterte lenge før KI . Han argumenterte for at den bredere tillitssvikten i teknologi kommer fra år med overdrivelser og underlevering, ikke fra én enkelt leders risikoadvarsler .
Det kanskje mest bemerkelsesverdige øyeblikket kom da Amodei innrømmet det sentrale poenget mot sin egen bransje. 'Den mest presise kritikken av KI-selskaper, inkludert Anthropic, er at vi ennå ikke har levert på våre store løfter om å gagne verden,' skrev han . Han la til at på dette tidspunktet 'er det å si at KI vil kurere kreft mer en klisjé enn det er inspirerende, og de fleste synes det er villedende.' Den eneste veien til å gjenoppbygge tillit, argumenterte han, er gjennom konkrete, vitenskapelige gjennombrudd – som 'å faktisk kurere kreft' .
Amodei tok et oppgjør med påstanden – populær i enkelte Silicon Valley-kretser – om at KI-regulering uunngåelig samler makt hos noen få store aktører. I stedet argumenterte han for at velutformede regler kan begrense de fremste KI-firmaene, samtidig som de gir mindre konkurrenter bedre tid til å ta igjen . Han har tidligere bedt om myndighetsinngrep, og i et 60 Minutes-intervju sagt at han er 'dypt ukomfortabel' med at KI-selskaper regulerer seg selv .
Alt dette foregikk i skyggen av Anthropics marsj mot børsnotering. Selskapet leverte konfidensielt et utkast til S-1 til SEC i juni 2026, på vei mot en høstnotering til en verdi investorer forventer vil 'komfortabelt overstige 1 billion dollar' . Inntektene skjøt i været til 11,5 milliarder dollar fra 787 millioner dollar året før, drevet av etterspørsel etter Claude KI-modeller . Første kvartal 2026 hadde over 3x kvartalsvis inntektsvekst – en 80x årlig rate – som Amodei selv erkjente var uholdbar . Wall Street Journal rapporterte at Anthropic møter investorer for å trygge tilliten før det som kan bli 'den største børsnoteringen noensinne', samtidig som de adresserer økende offentlig motstand .
Ikke alle kjøper Amodeis forklaring. Yann LeCun, tidligere sjefs-KI-forsker i Meta og Turing-prisvinner, kritiserte Amodeis spådom om at KI kan eliminere 50 % av inngangsnivåjobbene i teknologi, finans og rådgivning innen fem år. 'Dario tar feil,' skrev LeCun offentlig. 'Han vet absolutt ingenting' om KIs effekt på jobber, og argumenterte for at økonomer – ikke KI-laboratorieledere – bør analysere arbeidsmarkedet . LeCun har tidligere kalt Amodei 'vrangforestilt' om KI-farer og anklaget ham for å ha et 'enormt overlegenhetskompleks' .
Økonomen Daron Acemoglu har også uttrykt skepsis, og kalt Amodeis argument om jobbtap et eksempel på 'motivert resonnering' .
Amodeis innlegg 16. august forsøkte å sy en vanskelig nål: forsvare sin egen kommunikasjon om KI-risiko, innrømme bransjens troverdighetsproblem, argumentere for regulering som ikke kveler konkurranse, og berolige investorer om at Anthropics voldsomme vekst er bærekraftig nok til å støtte den største børsnoteringen tech-verdenen har sett. Om dette budskapet fester seg, avhenger av om selskapet kan levere det Amodei selv sa er det eneste som virker – 'å faktisk kurere kreft' og andre konkrete gjennombrudd, ikke bare love dem.
Amodei var uenig i at budskapet hans hadde vært for negativt. Han sa at skrivingen hans – inkludert den mye leste artikkelen 'Machines of Loving Grace' – hadde vært 'omtrent like balansert mellom risiko og muligheter', og at han skrev den fordi han 'ikke følte KI-bransjen ga et helhetlig bilde' av KI-potensialet . Han erkjente at 'offentligheten har et negativt syn på KI' og kalte det 'et stort problem', men avviste at hans egen kommunikasjonsstil var årsaken .
Amodei beskrev KI-motstanden som 'fundamentalt en tillitskrise.' Folk er redde for, skrev han, at KI-selskaper eller myndigheter 'pønsker ut en ny måte å lure dem på', og denne mistilliten stammer fra dype institusjonelle svik som eksisterte lenge før KI . Han argumenterte for at den bredere tillitssvikten i teknologi kommer fra år med overdrivelser og underlevering, ikke fra én enkelt leders risikoadvarsler .
Det kanskje mest bemerkelsesverdige øyeblikket kom da Amodei innrømmet det sentrale poenget mot sin egen bransje. 'Den mest presise kritikken av KI-selskaper, inkludert Anthropic, er at vi ennå ikke har levert på våre store løfter om å gagne verden,' skrev han . Han la til at på dette tidspunktet 'er det å si at KI vil kurere kreft mer en klisjé enn det er inspirerende, og de fleste synes det er villedende.' Den eneste veien til å gjenoppbygge tillit, argumenterte han, er gjennom konkrete, vitenskapelige gjennombrudd – som 'å faktisk kurere kreft' .
Amodei tok et oppgjør med påstanden – populær i enkelte Silicon Valley-kretser – om at KI-regulering uunngåelig samler makt hos noen få store aktører. I stedet argumenterte han for at velutformede regler kan begrense de fremste KI-firmaene, samtidig som de gir mindre konkurrenter bedre tid til å ta igjen . Han har tidligere bedt om myndighetsinngrep, og i et 60 Minutes-intervju sagt at han er 'dypt ukomfortabel' med at KI-selskaper regulerer seg selv .
Alt dette foregikk i skyggen av Anthropics marsj mot børsnotering. Selskapet leverte konfidensielt et utkast til S-1 til SEC i juni 2026, på vei mot en høstnotering til en verdi investorer forventer vil 'komfortabelt overstige 1 billion dollar' . Inntektene skjøt i været til 11,5 milliarder dollar fra 787 millioner dollar året før, drevet av etterspørsel etter Claude KI-modeller . Første kvartal 2026 hadde over 3x kvartalsvis inntektsvekst – en 80x årlig rate – som Amodei selv erkjente var uholdbar . Wall Street Journal rapporterte at Anthropic møter investorer for å trygge tilliten før det som kan bli 'den største børsnoteringen noensinne', samtidig som de adresserer økende offentlig motstand .
Ikke alle kjøper Amodeis forklaring. Yann LeCun, tidligere sjefs-KI-forsker i Meta og Turing-prisvinner, kritiserte Amodeis spådom om at KI kan eliminere 50 % av inngangsnivåjobbene i teknologi, finans og rådgivning innen fem år. 'Dario tar feil,' skrev LeCun offentlig. 'Han vet absolutt ingenting' om KIs effekt på jobber, og argumenterte for at økonomer – ikke KI-laboratorieledere – bør analysere arbeidsmarkedet . LeCun har tidligere kalt Amodei 'vrangforestilt' om KI-farer og anklaget ham for å ha et 'enormt overlegenhetskompleks' .
Økonomen Daron Acemoglu har også uttrykt skepsis, og kalt Amodeis argument om jobbtap et eksempel på 'motivert resonnering' .
Amodeis innlegg 16. august forsøkte å sy en vanskelig nål: forsvare sin egen kommunikasjon om KI-risiko, innrømme bransjens troverdighetsproblem, argumentere for regulering som ikke kveler konkurranse, og berolige investorer om at Anthropics voldsomme vekst er bærekraftig nok til å støtte den største børsnoteringen tech-verdenen har sett. Om dette budskapet fester seg, avhenger av om selskapet kan levere det Amodei selv sa er det eneste som virker – 'å faktisk kurere kreft' og andre konkrete gjennombrudd, ikke bare love dem.