Meta får kritikk for å betale kontroversielle innholdsskapere

ABC News Verify skriver at innhold fra disse aktørene til tider ser ut til å være i direkte strid med Facebooks egne regler for inntektsgenerering .

En separat studie fra juni 2026 fant dessuten at Facebook-sider som var blitt merket for falskt innhold av faktasjekkere over ti ganger, fortsatte å tjene penger – også etter at enkelte sider var suspendert .

Meta: Har klare regler

Meta ville ikke kommentere de konkrete sidene direkte. Selskapet sa imidlertid at det har «tydelige regler» som alle som bruker inntektsverktøyene, må følge. Meta understreket også at det ikke er selskapets rolle å håndheve hva som oppfattes som støtende .

Det er ikke offentlig kjent at betalingene til kontoene som omtales i granskningen, er blitt avsluttet .

Kritikere mener modellen kan skape et økonomisk insentiv til å produsere såkalt rage-bait – innhold som er laget for å provosere, hisse opp og utløse sterke reaksjoner. Flere reaksjoner kan gi større rekkevidde og dermed høyere annonseinntekter . International Business Times skrev at Metas skaperprogram, som omtales som et program på 3 milliarder dollar, igjen er under press på grunn av hvordan kontroversielt innhold blir tjent penger på .

Over 50 annonser med AI-generert overgrepsmateriale

Meta møtte samtidig kraftig kritikk etter en granskning fra Wired og Tech Transparency Project (TTP). Ifølge granskningen hadde selskapet godkjent mer enn 50 betalte annonser med AI-generert seksuelt overgrepsmateriale mot barn (CSAM) .

Annonsene skal ha:

• blitt vist på Facebook, Instagram, Threads og Messenger
• blitt publisert i perioden fra november 2025 til august 2026
• lenket til såkalte «nudify»-apper, som bruker kunstig intelligens til å lage seksualiserte bilder av personer uten samtykke
• nådd tusenvis av kontoer

Noen av annonsene skal ha vært tilgjengelige også etter at Meta ble gjort oppmerksom på funnene. Selskapet fjernet annonsene først etter at Wired tok kontakt . Spanske myndigheter varslet allerede i februar 2026 at de ville undersøke Meta, X og TikTok på grunn av AI-generert CSAM .

Zuckerberg beklaget overfor indiske myndigheter

5. august 2026 beklaget Meta-sjef Mark Zuckerberg overfor indiske myndigheter etter flere kontroverser knyttet til selskapets plattformer . Beklagelsen omfattet blant annet:

• CSAM i betalte Instagram-annonser
• deepfake-innhold
• «feil i driften av plattformen», blant annet den midlertidige fjerningen av et Facebook-innlegg fra statsminister Narendra Modi

Metas globale samfunnsansvarssjef Joel Kaplan beklaget også personlig overfor Indias IT-minister Ashwini Vaishnaw .

Beklagelsen kom etter at indiske myndigheter i juli sendte Meta et varsel om CSAM i annonser . Under møtene ble det gjort klart at selskapet må følge indisk lov .

Smartbriller skaper nye personvernspørsmål

Metas Ray-Ban-smartbriller har også blitt gjenstand for flere personvernkontroverser. Brillene har innebygd kamera og kan ta opp video uten at brukeren trenger å holde en telefon. Det har ført til at videoer filmet uten de berørtes samtykke, er blitt delt på nettet. Instagram begynte å slå hardere ned på slike videoer i juli 2026 . Fortune omtalte utviklingen som et voksende «pervert glasses»-problem .

Sikkerhetsforskere hevdet i juni at Meta i stillhet hadde lagt inn kode for ansiktsgjenkjenning i en app som brukes sammen med smartbrillene. Appen skal være lastet ned på millioner av telefoner, noe som har utløst bekymring for masseovervåking .

Europaparlamentet tok i mai opp opplysninger fra svenske medier om at brillene kan ta opp private situasjoner og sensitive personopplysninger uten at brukerne eller tredjeparter er klar over det eller har samtykket. Det reiser spørsmål om etterlevelsen av EUs personvernforordning, GDPR .

Mer enn 75 interesseorganisasjoner signerte i april et brev der teknologien ble kalt en «dystopisk invasjon av privatlivet» og en alvorlig trussel mot personvern og sivile rettigheter .

Meta har svart med å oppdatere andre generasjon av brillene. Kameraet skal slå seg av dersom systemet oppdager at lysdioden som viser at opptak pågår, er blitt dekket til eller manipulert. Tiltaket er ment å hindre skjulte opptak .

En større debatt om hva som skal belønnes

Sakene gjelder ulike deler av Metas virksomhet – inntektsdeling, annonser, innholdsmoderering og maskinvare – men kritikken kretser rundt samme spørsmål: Hvor godt klarer selskapet å kontrollere systemene som både sprer og belønner innhold?

For kritikere er betalingene til kontroversielle aktører et tegn på at sterke reaksjoner kan bli mer verdifulle enn pålitelig informasjon. Samtidig viser funnene om AI-generert overgrepsmateriale og smartbriller at utfordringene også handler om sikkerhet, personvern og hvor raskt Meta reagerer når problemer blir avdekket.