To tidslinjer: 2028 for feiltoleranse, 2031+ for kommersiell nytte

DeSantis' fem-til-syv-års-vindu for kommersielt nyttige systemer er bredere enn Amazons egen maskinvaremålsetting. To dager før VivaTech-opptredenen kunngjorde AWS og QuEra Computing et utvidet samarbeid om å gjøre Libra, en feiltolerant kvantedatamaskin, tilgjengelig i skytjenesten Amazon Braket fra 2028 .

Libra er konstruert som et megaquop-klassesystem – det vil si at det kan utføre omtrent én million pålitelige logiske kvanteoperasjoner. QuEra anslår at systemet vil levere over 256 feilkorrigerte logiske kvantebits (qubits) med en logisk feilrate på 10⁻⁶, eller én av en million . Et slikt pålitelighetsnivå regnes som terskelen for å kjøre vitenskapelig relevante anvendelser innen materialvitenskap, kvantekjemi og høyenergifysikk – felt der klassisk datakraft ikke strekker til.

Skillet mellom de to datoene er viktig:

• 2028: Feiltolerant kvantedata blir tilgjengelig for skytjenestekunder via QuEra Libra-partnerskapet på Amazon Braket. Disse systemene vil rettes mot vitenskapelig relevante, men foreløpig ikke bredt kommersielle, anvendelser .
• 2031–2033: De Santis' prognose for de første kommersielt nyttige småskala kvantedatamaskinene, noe som innebærer bredere næringslivsnytte og potensielt økonomisk bærekraftige operasjoner .

Gapet mellom de to tidspunktene skyldes trolig arbeidet som kreves for å ta en skybasert feiltolerant maskin og pakke den inn i systemer bedrifter kan bruke til praktiske, repeterbare og kostnadseffektive oppgaver.

Maskinvaregrunnlaget: Ocelot og QuEra-partnerskapet

Amazons kvantebrikke Ocelot

Mens Libra skal kjøre på QuEras nøytralatom-arkitektur, har Amazon bygget opp sin egen maskinvarekapasitet. I februar 2025 annonserte AWS Ocelot, sin første generasjons kvantedatabrikke .

Ocelot er bygget på supraledende kvantekretser og representerer det Amazon kaller «den første realiseringen av en skalerbar arkitektur for bosonisk kvantefeilkorreksjon» . Brikkens design integrerer feilkorreksjon direkte i maskinvaren, noe AWS hevder kan redusere kostnadene ved kvantefeilkorreksjon med opptil 90 % sammenlignet med konvensjonelle metoder .

Ocelot er utviklet ved AWS Center for Quantum Computing hos Caltech i California, består av to små silisium-mikrobrikker stablet oppå hverandre, og er designet for å være maskinvareeffektiv helt fra grunnen av . Den slutter seg til en voksende klubb av tidligfase kvantebrikker fra Google, IBM og Microsoft – et signal om at AWS har planer om å konkurrere både på maskinvare- og skytilgangsfronten.

DeSantis selv identifiserte kvantedata som ett av de langsiktige veddemålene i sin nye kombinerte KI- og brikkeorganisasjon. Tidlig i 2026 bekreftet AWS at de aktivt utvikler Ocelot-brikken parallelt med Braket-skytjenesten, som allerede lar kunder eksperimentere med kvantemaskiner fra blant andre QuEra og Rigetti .

QuEra Libra-partnerskapet

Libra-kunngjøringen gir en nærliggende leveransemekanisme for den strategien. AWS beskrev det utvidede QuEra-samarbeidet som å bringe «de første feiltolerante kvantedatamaskinene til skyen, noe som muliggjør vitenskapelig relevante anvendelser fra og med 2028» .

Libra bygger på QuEras eksisterende nøytralatom-plattform, som allerede omfatter det 256-qubits analoge Aquila-systemet og Gemini-klassens maskiner. Overgangen til feiltolerante logiske qubits – med feilraten på én av en million som Libra sikter mot – markerer skiftet fra den støyende mellomstore kvanteæraen (NISQ) til maskiner som kan kjøre algoritmer som krever tusenvis av feilfrie operasjoner .

KI-gjennombrudd: Trenger «et par størrelsesordener» mer

DeSantis balanserte kvanteoptimismen med en oppriktig vurdering av gjenstående KI-utfordringer i den samme samtalen på VivaTech.

«De største KI-gjennombruddene ligger fortsatt foran oss,» sa han, og la til at dagens dominerende transformatorarkitektur «ikke blir den siste» . I et sammendrag publisert av Amazon la DeSantis vekt på at fremtidige modellarkitekturer må utvikles i takt med spesialiserte brikker for å oppnå menneskelignende responshastighet og dypere resonneringsevne .

Han anslo at KI trenger «et par størrelsesordener» med forbedring før teknologien blir virkelig transformativ – en påminnelse om at selv den raske fremgangen i store språkmodeller og multimodale systemer ennå ikke har ryddet unna effektivitets- og kapasitetshindrene som må overvinnes for bred samfunnsmessig og økonomisk påvirkning .

Denne konteksten er viktig fordi kvantedata og KI i stadig større grad flettes sammen i Amazons strategi. DeSantis' organisasjon ble bevisst strukturert for å forene KI-modeller, spesialbrikker og kvantedata under én leder – et signal om at Amazon ser fremskritt i hvert av disse områdene som gjensidig forsterkende .

Slik står Amazon seg mot Microsofts kvanteplan

DeSantis' varsel kommer midt i en bransjeomfattende akselerasjon av kvantetidslinjer.

Tidlig i juni 2026 kunngjorde Microsoft at de hadde fremskyndet målet for en skalerbar, kommersielt nyttig kvantedatamaskin fra 2033 til 2029 . Katalysatoren var Majorana 2, selskapets andre generasjons topologiske kvantebrikke, som ifølge Microsoft er 1 000 ganger mer pålitelig enn forgjengeren .

Microsoft hevder den nye brikken forbedrer koherenstiden for qubits til i gjennomsnitt 20 sekunder, et sprang som Zulfi Alam, Microsofts visepresident for kvantedata, sa gir selskapet tillit til at de kan levere maskiner som utfører beregninger klassiske datamaskiner ikke kan håndtere, innen 2029 .

Slik ser de uttalte målene ut side om side:

Det er viktige forbehold i sammenligningen. Amazons 2028-dato gjennom QuEra er en konkret skyleveringsmilepæl for feiltolerante maskiner rettet mot vitenskapelige anvendelser, mens DeSantis' fem-til-syv-års kommersialiseringsvarsel er en bredere bransjeprojeksjon. Microsofts 2029-mål er et enkeltleverandørmål som kritikere påpeker ennå ikke er ledsaget av en offentlig demonstrasjon av en fullt funksjonell topologisk qubit .

Bransjeanalytikere er likevel bredt enige om at utrullingsvinduet for nyttige kvantesystemer smalner. Ellie Brown, analytiker i S&P Market Intelligence, sa at mange bransjeaktører nå forventer at slike systemer blir operative mellom 2028 og 2032 .

Hovedbildet er at kappløpet mot nyttig kvantedata nå foregår på en langt strammere tidsplan enn selv optimistiske observatører så for seg for to år siden. DeSantis' bemerkninger på VivaTech 2026, understøttet av Amazons maskinvareinvesteringer og QuEra-partnerskapet, tyder på at selskapet har som mål å være en primær plattform for denne overgangen – med feiltolerant kvantedata som skytjeneste innen 2028, og tro på at kommersiell levedyktighet følger noen få år etter det.

To tidslinjer: 2028 for feiltoleranse, 2031+ for kommersiell nytte

DeSantis' fem-til-syv-års-vindu for kommersielt nyttige systemer er bredere enn Amazons egen maskinvaremålsetting. To dager før VivaTech-opptredenen kunngjorde AWS og QuEra Computing et utvidet samarbeid om å gjøre Libra, en feiltolerant kvantedatamaskin, tilgjengelig i skytjenesten Amazon Braket fra 2028 .

Libra er konstruert som et megaquop-klassesystem – det vil si at det kan utføre omtrent én million pålitelige logiske kvanteoperasjoner. QuEra anslår at systemet vil levere over 256 feilkorrigerte logiske kvantebits (qubits) med en logisk feilrate på 10⁻⁶, eller én av en million . Et slikt pålitelighetsnivå regnes som terskelen for å kjøre vitenskapelig relevante anvendelser innen materialvitenskap, kvantekjemi og høyenergifysikk – felt der klassisk datakraft ikke strekker til.

Skillet mellom de to datoene er viktig:

• 2028: Feiltolerant kvantedata blir tilgjengelig for skytjenestekunder via QuEra Libra-partnerskapet på Amazon Braket. Disse systemene vil rettes mot vitenskapelig relevante, men foreløpig ikke bredt kommersielle, anvendelser .
• 2031–2033: De Santis' prognose for de første kommersielt nyttige småskala kvantedatamaskinene, noe som innebærer bredere næringslivsnytte og potensielt økonomisk bærekraftige operasjoner .

Gapet mellom de to tidspunktene skyldes trolig arbeidet som kreves for å ta en skybasert feiltolerant maskin og pakke den inn i systemer bedrifter kan bruke til praktiske, repeterbare og kostnadseffektive oppgaver.

Maskinvaregrunnlaget: Ocelot og QuEra-partnerskapet

Amazons kvantebrikke Ocelot

Mens Libra skal kjøre på QuEras nøytralatom-arkitektur, har Amazon bygget opp sin egen maskinvarekapasitet. I februar 2025 annonserte AWS Ocelot, sin første generasjons kvantedatabrikke .

Ocelot er bygget på supraledende kvantekretser og representerer det Amazon kaller «den første realiseringen av en skalerbar arkitektur for bosonisk kvantefeilkorreksjon» . Brikkens design integrerer feilkorreksjon direkte i maskinvaren, noe AWS hevder kan redusere kostnadene ved kvantefeilkorreksjon med opptil 90 % sammenlignet med konvensjonelle metoder .

Ocelot er utviklet ved AWS Center for Quantum Computing hos Caltech i California, består av to små silisium-mikrobrikker stablet oppå hverandre, og er designet for å være maskinvareeffektiv helt fra grunnen av . Den slutter seg til en voksende klubb av tidligfase kvantebrikker fra Google, IBM og Microsoft – et signal om at AWS har planer om å konkurrere både på maskinvare- og skytilgangsfronten.

DeSantis selv identifiserte kvantedata som ett av de langsiktige veddemålene i sin nye kombinerte KI- og brikkeorganisasjon. Tidlig i 2026 bekreftet AWS at de aktivt utvikler Ocelot-brikken parallelt med Braket-skytjenesten, som allerede lar kunder eksperimentere med kvantemaskiner fra blant andre QuEra og Rigetti .

QuEra Libra-partnerskapet

Libra-kunngjøringen gir en nærliggende leveransemekanisme for den strategien. AWS beskrev det utvidede QuEra-samarbeidet som å bringe «de første feiltolerante kvantedatamaskinene til skyen, noe som muliggjør vitenskapelig relevante anvendelser fra og med 2028» .

Libra bygger på QuEras eksisterende nøytralatom-plattform, som allerede omfatter det 256-qubits analoge Aquila-systemet og Gemini-klassens maskiner. Overgangen til feiltolerante logiske qubits – med feilraten på én av en million som Libra sikter mot – markerer skiftet fra den støyende mellomstore kvanteæraen (NISQ) til maskiner som kan kjøre algoritmer som krever tusenvis av feilfrie operasjoner .

KI-gjennombrudd: Trenger «et par størrelsesordener» mer

DeSantis balanserte kvanteoptimismen med en oppriktig vurdering av gjenstående KI-utfordringer i den samme samtalen på VivaTech.

«De største KI-gjennombruddene ligger fortsatt foran oss,» sa han, og la til at dagens dominerende transformatorarkitektur «ikke blir den siste» . I et sammendrag publisert av Amazon la DeSantis vekt på at fremtidige modellarkitekturer må utvikles i takt med spesialiserte brikker for å oppnå menneskelignende responshastighet og dypere resonneringsevne .

Han anslo at KI trenger «et par størrelsesordener» med forbedring før teknologien blir virkelig transformativ – en påminnelse om at selv den raske fremgangen i store språkmodeller og multimodale systemer ennå ikke har ryddet unna effektivitets- og kapasitetshindrene som må overvinnes for bred samfunnsmessig og økonomisk påvirkning .

Denne konteksten er viktig fordi kvantedata og KI i stadig større grad flettes sammen i Amazons strategi. DeSantis' organisasjon ble bevisst strukturert for å forene KI-modeller, spesialbrikker og kvantedata under én leder – et signal om at Amazon ser fremskritt i hvert av disse områdene som gjensidig forsterkende .

Slik står Amazon seg mot Microsofts kvanteplan

DeSantis' varsel kommer midt i en bransjeomfattende akselerasjon av kvantetidslinjer.

Tidlig i juni 2026 kunngjorde Microsoft at de hadde fremskyndet målet for en skalerbar, kommersielt nyttig kvantedatamaskin fra 2033 til 2029 . Katalysatoren var Majorana 2, selskapets andre generasjons topologiske kvantebrikke, som ifølge Microsoft er 1 000 ganger mer pålitelig enn forgjengeren .

Microsoft hevder den nye brikken forbedrer koherenstiden for qubits til i gjennomsnitt 20 sekunder, et sprang som Zulfi Alam, Microsofts visepresident for kvantedata, sa gir selskapet tillit til at de kan levere maskiner som utfører beregninger klassiske datamaskiner ikke kan håndtere, innen 2029 .

Slik ser de uttalte målene ut side om side:

Det er viktige forbehold i sammenligningen. Amazons 2028-dato gjennom QuEra er en konkret skyleveringsmilepæl for feiltolerante maskiner rettet mot vitenskapelige anvendelser, mens DeSantis' fem-til-syv-års kommersialiseringsvarsel er en bredere bransjeprojeksjon. Microsofts 2029-mål er et enkeltleverandørmål som kritikere påpeker ennå ikke er ledsaget av en offentlig demonstrasjon av en fullt funksjonell topologisk qubit .

Bransjeanalytikere er likevel bredt enige om at utrullingsvinduet for nyttige kvantesystemer smalner. Ellie Brown, analytiker i S&P Market Intelligence, sa at mange bransjeaktører nå forventer at slike systemer blir operative mellom 2028 og 2032 .

Hovedbildet er at kappløpet mot nyttig kvantedata nå foregår på en langt strammere tidsplan enn selv optimistiske observatører så for seg for to år siden. DeSantis' bemerkninger på VivaTech 2026, understøttet av Amazons maskinvareinvesteringer og QuEra-partnerskapet, tyder på at selskapet har som mål å være en primær plattform for denne overgangen – med feiltolerant kvantedata som skytjeneste innen 2028, og tro på at kommersiell levedyktighet følger noen få år etter det.