USAs eksportkontroll slår tilbake: Undersøkelse viser lisensieringskaos

En lynundersøkelse utført av US-China Business Council (USCBC) i juli 2026 tegner et dystert bilde av Trumps eksportkontrollregime. Undersøkelsen, som omfattet 31 selskaper – hovedsakelig innen teknologi, industri, energi og helse – viser et system preget av enorme forsinkelser, svekket troverdighet og regulatorisk dysfunksjon. Hovedkonklusjonen er klar: Regimet oppnår liten strategisk nytte, samtidig som det påfører amerikansk konkurranseevne betydelig skade .

Hva undersøkelsen avdekket

Massive forsinkelser er normen. 95 % av selskapene oppgir lange saksbehandlingstider som sin største utfordring, og 71 % har opplevd spesifikke forsinkelser ved eksport til Kina .

Lovbrudd er utbredt. 66 % av selskapene har hatt lisenssøknader liggende i minst tre måneder – utover Handelsdepartementets lovpålagte 90-dagersfrist – og 31 % har ventet i ett til to år .

Saksbehandlingstiden øker. Gjennomsnittlig behandlingstid i Bureau of Industry and Security (BIS) økte til 62 dager i 2025, opp fra 38 dager i 2023. Antall behandlede søknader falt med nesten 20 % .

Tilliten til systemet er borte. Bare 30 % av respondentene mener at BIS i stor eller moderat grad følger egne prosedyrer .

Kommunikasjonssvikt er vanlig. 57 % opplever upålitelig kommunikasjon fra lisensieringsansvarlige, 48 % oppgir uklare politiske tolkninger, og BIS har kuttet de fleste møtene i Technical Advisory Committees – en viktig kanal for tilbakemeldinger fra næringslivet .

Konsekvenser for amerikanske selskaper

Undersøkelsen identifiserer syv alvorlige konsekvenser:

1. Milliarder i tapt eksport og markedsandeler. Månedslange forsinkelser koster USA milliarder. 64 % av selskapene har tapt markedsandeler i Kina, og 73 % har mistet salg til kinesiske konkurrenter .

2. Selvdestruktive kontroller. 82 % av ventende lisenser gjelder produkter som allerede har sammenlignbare alternativer fra ikke-amerikanske leverandører (kinesiske, internasjonale eller begge). Det betyr at kontrollene stenger amerikanske selskaper ute uten strategisk gevinst – kinesiske kjøpere får produktene uansett .

3. Store økonomiske tap. Mer enn én tredel av selskapene (36 %) har opplevd tap på minst titalls millioner dollar. Flere selskaper rapporterer om tap på hundretalls millioner eller milliarder .

4. Svekket forskning og utvikling. Tapte inntekter svekker budsjettene for forskning og utvikling, noe som reduserer USAs innovasjonsevne .

5. Omdømmeskade. Lange forsinkelser får amerikanske selskaper til å fremstå som upålitelige leverandører. 27 % rapporterer om kinesiske gjengjeldelsestiltak, for eksempel innen godkjenning av sjeldne jordarter .

6. Rekrutterings- og driftsproblemer. 35 % opplever forsinkelser i såkalte "deemed export"-lisenser, noe som gjør det vanskeligere å ansette utenlandske spesialister og bemanne forskningsprosjekter .

7. Regulatorisk limbo. Affiliates Rule, som utvider restriksjoner til selskaper knyttet til Entity List-oppførte parter, ble innført som en midlertidig regel, men så suspendert. 85 % av selskapene sier at en gjeninnføring ville ha alvorlig eller moderat negativ innvirkning .

Et system under press

Resultatene er i tråd med annen rapportering. En POLITICO-analyse fra juli 2026 viser at Handelsdepartementets regelverksutvikling går på det laveste nivået på to tiår, at eksportlisenssøknader hoper seg opp uten godkjenning, og at myndighetene ikke har oppdatert svartelisten over utenlandske selskaper på flere måneder . USCBCs bredere medlemsundersøkelse for 2026, med 175 selskaper, fant at omtrent 40 % rapporterer negative effekter av USAs eksportkontrollpolitikk, med tapt salg, bruddte kundeforhold og omdømmeskade .

Hovedkonklusjon

Undersøkelsens sentrale funn er at Trumps eksportlisensieringsregime oppnår lite strategisk, samtidig som det koster USA milliarder i tapt eksport og undergraver amerikanske selskapers globale markedsandeler . Som én analyse formulerer det: «Washington kan stenge amerikanske selskaper ute av et marked uten å hindre kinesiske kunder i å få produktene. Det er ikke strategisk innflytelse. Det er selvvalgt eksil fra markedet» .