Sottiaux beskrev løsningen som «i praksis ChatGPT ett år før den kom» . Kommentaren var et svar til KI-ingeniøren Cheng Lou, som hadde vist til et eldre intervju der Googles sjefsforsker Jeff Dean fortalte at selskapet hadde en intern chatbot. Den gang mente Google imidlertid at løsningen ikke ga mer verdi enn et vanlig Google-søk .
Ifølge Sottiaux var hovedproblemet ikke at teknologien manglet, men at Google var redd for konsekvensene av å slippe den løs.
«Google var for nervøse til å lansere den, og DeepMind ble hindret i å lansere produkter som kunne forstyrre Googles virksomhet», skrev han .
Forklaringen passer med tidligere omtale av Googles interne diskusjoner. En samtalebasert chatbot kunne ha flyttet brukere bort fra den tradisjonelle søkesiden – og dermed satt selskapets søkeannonser under press. Søk og annonser utgjør kjernen i Googles forretningsmodell .
Google-sjef Sundar Pichai har også erkjent at selskapet utviklet ChatGPT-lignende teknologi tidlig, men sagt at bekymringer rundt sikkerhet og kvalitet bidro til at lanseringen ble utsatt . Blant problemene var risikoen for at KI-modellen skulle «hallusinere» – altså finne på svar som høres troverdige ut, men er feil .
Sottiaux har senere skrevet at han fortsatt tenker mye på beslutningen om ikke å lansere chatboten .
Da ChatGPT kom i november 2022, hadde OpenAI dermed et avgjørende forsprang. Tjenesten gjorde samtalebasert generativ KI kjent for et stort publikum, og OpenAI fikk sette standarden for hvordan slike produkter skulle fungere og oppleves .
Google måtte svare raskt. Selskapet lanserte Bard noen måneder senere, før tjenesten senere ble omprofilert til Gemini. Lanseringen ble i stor grad oppfattet som en hastig reaksjon på ChatGPT, og Bard fikk tidlig problemer med troverdighet .
Blake Lemoine, en tidligere Google-ingeniør som jobbet med selskapets KI-team frem til 2022, har også sagt at Google var nær ved å lansere en chatbot høsten 2022. Ifølge ham ble ledelsen holdt tilbake av sikkerhetsbekymringer .
Historien blir nå trukket frem som et klassisk eksempel på innovatorens dilemma: En etablert markedsleder kan ha den beste teknologien, men likevel nøle med å lansere den fordi den truer selskapets eksisterende inntekter.
For Google kunne en chatbot potensielt undergrave søkemotoren. For OpenAI var det motsatte tilfelle: Selskapet hadde langt mindre å tape på å utfordre den tradisjonelle søkemodellen. Ved å lansere først fikk OpenAI muligheten til å definere markedet, mens Google ble satt i en mer reaktiv posisjon .
Det store spørsmålet er derfor ikke bare om Google hadde teknologien først. Det er om selskapet lot hensynet til dagens forretningsmodell stå i veien for morgendagens produkt.