Etter russisk angrep med 358 våpen: Zelenskyj varsler asymmetrisk forsvar

I løpet av få timer samlet president Volodymyr Zelenskyj de øverste forsvarslederne til en strategisk krisegjennomgang. Møtet handlet ikke bare om den umiddelbare responsen, men også om hvordan Ukraina skal håndtere en langvarig kampanje med russiske missil- og droneangrep .

Dette beordret Zelenskyj

Asymmetriske teknologiske løsninger

Zelenskyj ba forsvarsledelsen sluttføre og iverksette «asymmetriske tiltak» og teknologiske løsninger mot russiske ballistiske missiler. I møtet deltok blant andre øverstkommanderende Mykhajlo Drapatyj, stabssjef Ihor Skybjuk, fungerende forsvarsminister Jevhenij Khmara og visestabssjef Pavlo Palisa .

Begrepet «asymmetrisk» peker på tiltak som kan gi Ukraina en effekt uten at landet må ha like mange eller like kostbare systemer som Russland. Kildene beskriver ikke alle løsningene i detalj. Tidligere omtaler har imidlertid pekt på mulige oppgraderinger innen elektronisk krigføring, lokkemidler og nye metoder for å møte missiler – uten at dette er bekreftet som ferdig utviklede systemer .

Reform av avdelinger ved fronten

Møtet godkjente også strukturelle reformer for frontavdelingene. Målet er å tilpasse hvordan de ukrainske styrkene er organisert, slik at de bedre kan håndtere omfanget og tempoet i russiske angrepsbølger .

Det tyder på at Ukraina forbereder seg på en situasjon der presset mot luftvernet varer over tid – ikke bare på en kortvarig mangel på avskjæringsmissiler.

Ny appell om Patriot og andre avskjærere

Samtidig ba Zelenskyj partnerlandene om flere missiler mot ballistiske trusler, særlig til Patriot-systemer og andre former for ballistisk missilforsvar. «Denne russiske terroren viser nok en gang at beskyttelse mot den russiske missiltrusselen er den viktigste oppgaven», sa han, og viste til en «kritisk mangel» på luftvernmissiler fra Ukrainas partnere .

Skarpere kritikk av vestlig støtte

Zelenskyj knyttet også dødsfallene direkte til det han kalte «utilstrekkelige eller forsinkede» leveranser av luftvern fra partnerland . Kritikken viser en tydeligere frustrasjon med tempoet i den vestlige støtten: Ukraina ber ikke bare om mer hjelp, men peker samtidig på forsinkelser som en del av problemet.

Hva angrepet sier om Ukrainas strategiske situasjon

Russland utnytter hullet i det ballistiske missilforsvaret

Angrepet skilte seg ut ved det høye antallet missiler sammenlignet med droner. Analysegruppen Critical Threats Project vurderte at Russland forsøkte å utnytte Ukrainas mangel på avskjærere mot ballistiske missiler .

Ukraina kan i mange tilfeller forstyrre eller skyte ned store mengder Shahed-lignende droner med rimeligere elektronisk krigføring og eldre luftvernsystemer. Ballistiske missiler krever derimot avanserte og kostbare avskjærere, som Patriot-systemer, og Ukraina har ikke nok av dem.

Ukrainske styrker opplyste at 320 av de 358 målene ble skutt ned eller forstyrret: ett ballistisk missil, 54 kryssermissiler og 265 droner . Det ukjente antallet øvrige ballistiske missiler gjør det vanskelig å beregne hvor effektivt forsvaret var mot akkurat denne trusselen. Men tallene viser forskjellen mellom en høy samlet avskjæringsrate og et langt mer sårbart vern mot ballistiske missiler.

Ukraina går fra tradisjonelt forsvar til innovasjon under press

Zelenskyjs vekt på asymmetriske tiltak viser at Ukraina ikke lenger kan basere strategien utelukkende på å få flere vestlige systemer. Landet forsøker samtidig å utvikle egne teknologiske svar på et område der leveransene utenfra er begrensede eller tar tid .

At beslutninger om slike løsninger ble tatt samme dag som angrepet, viser hvor tett den langsiktige forsvarsplanleggingen nå er koblet til den akutte trusselen.

Russland har initiativet i luftkrigen

Russlands evne til å samle 358 våpen i én bølge – bare uker etter et angrep med 68 missiler og 351 droner 6. juli – viser at Moskva kan konsentrere angrepene og presse Ukrainas forsvar til bristepunktet .

Ukraina har ofte høy treffprosent mot droner, men er langt mer utsatt for ballistiske missiler. Så lenge mangelen på avskjærere består, kan Russland fortsette å påføre kumulative skader på kritisk infrastruktur og sivile områder.

Avhengigheten av vestlig hjelp skaper økende spenning

Etter angrepet brukte Zelenskyj på nytt anledningen til å presse NATO-landene. Under toppmøtet i Ankara sa han: «Vi er i stand til å gjøre alt annet selv, men når det gjelder luftvern, trenger vi våre partneres besluttsomhet» .

Budskapet er todelt. Ukraina mener landet kan utvikle og gjennomføre mye av den øvrige krigsinnsatsen på egen hånd, men luftvern mot de farligste missilene er fortsatt avhengig av utenlandske systemer og leveranser. Formuleringene om «utilstrekkelig eller forsinket» støtte viser hvor sterkt denne avhengigheten nå preger forholdet til allierte .

En strategi med to spor

Krisegjennomgangen 30. juli peker mot en strategi med to parallelle spor. Ukraina vil fortsette å be partnerlandene om Patriot-systemer og andre avskjærere mot ballistiske missiler. Samtidig skal landet reformere egne avdelinger og utvikle teknologiske, asymmetriske løsninger som kan fungere selv når tilgangen på vestlig luftvern er begrenset .

Det er en pragmatisk tilpasning til krigens realiteter: Ukraina forsøker å tette et kritisk hull med intern innovasjon, samtidig som Zelenskyj øker presset på landene som sitter på de mest effektive systemene.