FAO advarer: Verden står overfor ny bølge av matvareinflasjon

Faktorene som møtes

Advarselen kommer mens flere pressfaktorer forsterker hverandre:

• Rekordsterk El Niño – Det amerikanske havaribyrået NOAA anslår 63 prosent sjanse for et «svært kraftig» fenomene, og Verdensbanken advarer om at risikoavlingen i berørte områder kan falle med 20–50 prosent . Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) venter med 90 prosent sannsynlighet at episoden varer ut november 2026 .
• Pågående konflikter i Iran og Ukraina – Krigen i Iran har drevet opp energi- og gjødselprisene, mens Ukraina-krigen fortsetter å true en av verdens viktigste korneksportregioner . Siden februar 2026 har Hormuzstredet – som før konflikten fraktet 30–35 prosent av verdens råolje, 20 prosent av naturgassen og opptil 30 prosent av internasjonal gjødsel – vært effektivt stengt .
• Økende olje- og gasspriser – JP Morgan advarer om at El Niño kombinert med olje på 100 dollar fatet kan gi et prishop på 1,5 prosentpoeng for matvarer . Verdensbanken venter at energiprisene stiger med omtrent 24 prosent i 2026, noe som slår direkte ut i høyere transport-, prosesserings- og kjølekostnader for mat .
• Strammere gjødseltilgang – Konfliktrelaterte forstyrrelser i Midtøsten har drevet opp prisen på viktige jordnæringsstoffer globalt . Tapet av gjødselforsyninger fra Gulf-regionen er en kritisk faktor i kostnadsøkningene .
• Problemer i Panamakanalen – Tørke knyttet til El Niño har redusert kanalens trafikkapasitet og økt fraktratene for korn og gjødsel .
• Svak monsun i India – Juni hadde omtrent 40 prosent mindre regn enn normalt, noe som truer risproduksjonen i et land som dyrker nesten en tredjedel av verdens ris .
• Nedlagt peruansk ansjovisfiske – Stengingen av fiskeriet på grunn av El Niño fjerner en viktig kilde til fiskemel brukt i dyrefôr og gjødsel .
• Forventede avlingssvikt i Australia og Kina – El Niño-drevet tørke og varme ventes å redusere hvete- og fôrkornavlingene i begge land .
• Redusert overvåkingskapasitet hos WFP – FAO og Verdens matvareprogram (WFP) lanserte nylig sin første felles beredskapsappell og ber om 202 millioner dollar for å beskytte nesten ni millioner mennesker i 22 høyrisikoland , men finansieringshull svekker tidlig varsling og beredskap.

Tidshorisont og konsekvenser

Torero sier råvareprisene vil stige ut 2026, og at matvareprisene i butikk følger etter med 3–6 måneders forsinkelse . Risikoen er størst i Sørøst-Asia (Indonesia, Filippinene), Sør-Asia, Sahel, sørlige Afrika og Latin-Amerikas tørrkorridor – regioner som er mest avhengige av risimport og har størst eksponering .

Oxford Economics venter nå at værrelaterte faktorer vil bidra mer til matvareinflasjonen i 2027 enn den avtagende krigseffekten. Ifølge deres analyse vil hetebølger «bli en sterkere driver for matvareprisene neste år enn krigen» . Deutsche Bank anslår at vårprissjokket vil løfte matvareprisene med rundt 1,3 prosent i Storbritannia og 0,8 prosent i eurosonen .

FAOs langsiktige prognoser anslår at nesten 600 millioner mennesker kan være kronisk underernærte innen 2030, med konflikter, klimaendringer og økonomiske tilbakeslag som hovedårsaker .

Viktige forbehold

Påstanden om «totale globale tap på over 4 billioner dollar innen 2030» finnes ikke i Reuters-, DW-, Firstpost- eller FAO-dokumentene som er gjennomgått. Tallet på 4 billioner dollar kan stamme fra en separat økonomisk modellering (for eksempel fra en utviklingsbank eller privat prognosemaker) og ikke fra FAO selv. FAOs egne anslag fokuserer på underernæringstall, matvareprisindekser og antall mennesker i akutt sult, ikke samlede dollarverditap .

Flere analytikere påpeker også at bedre nedbør og store kornlagre i enkelte regioner kan dempe de nasjonale konsekvensene , og at eksisterende lagre per nå absorberer de første tilbudssjokkene – den virkelige effekten kan derfor først materialisere seg dersom trafikken gjennom Hormuzstredet ikke gjenopptas .