Anthropic-sjefen frykter at nyansatte kommer for lønnen – ikke for oppdraget

Det er ikke et direkte offentlig sitat fra Amodei. Likevel treffer bekymringen et ømt punkt i AI-bransjen: Når lønnspakker, aksjer og bonuser blir ekstremt høye, kan de kjøpe tilgang til de beste folkene – men ikke nødvendigvis lojalitet, kulturell tilpasning eller langsiktig tro på selskapets verdier .

Situasjonen er også påfallende ironisk. Anthropic skal betale mer enn noe annet AI-laboratorium. For programvareingeniører skal den samlede årskompensasjonen ligge på omtrent 375 000 dollar til så mye som 1,3 millioner dollar, avhengig av rolle, aksjer og bonuser .

Amodeis paradoks

Amodeis bekymring handler i hovedsak om tre ting:

• At misjonen blir vannet ut: Anthropic ble grunnlagt rundt ideen om å utvikle AI på en tryggere måte. Det var også en viktig del av bakgrunnen for at Amodei forlot OpenAI. Han skal nå frykte at denne grunntanken svekkes når kandidater først og fremst lar seg lokke av kompensasjonen .
• At selskapet ikke vil delta i lønnskampen: Amodei har offentlig sagt at Anthropic ikke vil matche aggressive tilbud fra konkurrenter. Meta skal ha tilbudt enkelte forskere pakker på opptil 100 millioner dollar eller mer, mens andre rapporter omtaler tilbud på opptil 300 millioner dollar over fire år . Amodei har kalt en slik budkrig urettferdig og advart om at den kan «ødelegge» kulturen .
• At lønnen ikke lenger fungerer som et misjonsfilter: I 2025 sa Amodei at rundt 80 prosent av de nyeste ansatte hadde blitt værende til tross for Metas rekrutteringsforsøk – angivelig den beste retensjonen i bransjen . Den lavere lønnen sammenlignet med enkelte konkurrenter fungerte da som et slags filter: De som valgte Anthropic, viste at misjonen betydde noe. Når Anthropic selv tilbyr bransjens høyeste lønn, blir dette filteret svakere .

En bransje der folk bytter side hele tiden

Amodeis bekymring kommer mens AI-laboratoriene kjemper intenst om en svært liten gruppe forskere og ingeniører. De mest ettertraktede kandidatene vurderer ikke bare lønn, men også tilgang til datakraft, muligheten til å påvirke forskningsretningen og hvor godt de deler selskapets ideologiske ståsted.

Thinking Machines Lab mister grunnleggere

Thinking Machines Lab, som ble grunnlagt av tidligere OpenAI-teknologidirektør Mira Murati, hentet inn 2 milliarder dollar i en såkalt seed-runde i 2025 og ble verdsatt til 12 milliarder dollar. Likevel har 13 av de 42 personene i det opprinnelige grunnleggerteamet sluttet – omtrent en tredel, inkludert tre av seks medgrunnleggere .

Barret Zoph og Luke Metz gikk tilbake til OpenAI i januar 2026, mens ytterligere grunnleggere senere gikk til Meta . Innen april jobbet minst sju tidligere Thinking Machines-ansatte hos Meta .

Google mister to profiler på få dager

Google fikk et særlig hardt tilbakeslag i juni 2026. 18. juni kunngjorde Noam Shazeer, en av lederne for Gemini-prosjektet og medforfatter av den innflytelsesrike 2017-artikkelen «Attention Is All You Need», at han forlot Google til fordel for OpenAI .

To dager senere varslet John Jumper at han forlot Google DeepMind for Anthropic. Jumper delte Nobelprisen i kjemi i 2024 for arbeidet med AlphaFold, systemet som bruker AI til å forutsi proteinstrukturer .

Da markedet åpnet 22. juni, falt Alphabet-aksjen 6,8 prosent. Det tilsvarte et verdifall på rundt 270 milliarder dollar – selskapets verste børsdag på mer enn ett år . Forskerne Jonas Adler og Alexander Pritzel skal også ha gått fra Google til Anthropic kort tid senere .

Meta presser konkurrentene

Meta, under Mark Zuckerberg, har vært blant de mest aggressive i jakten på AI-kompetanse. Ifølge rapportene kan tilbudene til de mest ettertraktede forskerne komme opp i 300 millioner dollar over fire år .

Samtidig skal Metas egen retensjonsrate ha vært 64 prosent, lavere enn Anthropics 80 prosent . Likevel har Meta styrket laget sitt gjennom en jevn strøm av ansatte fra både Thinking Machines Lab og Google.

«Misjonærer» mot «leiesoldater»

I AI-bransjen har skillet mellom «misjonærer» og «leiesoldater» blitt en sentral måte å beskrive talentkampen på . Forenklet handler det om spørsmålet: Blir forskerne fordi de tror på saken, eller fordi tilbudet er best akkurat nå?

Når forskere vurderer et jobbskifte, ser de særlig på fire forhold:

• Kompensasjon: Metas, OpenAIs og Anthropics tilbud kan i enkelte tilfeller nå tresifrede millionbeløp .
• Datakraft: Tilgang til GPU-er og infrastrukturen som trengs for å kjøre de største eksperimentene, er avgjørende.
• Innflytelse: Forskerne vil vite hvor mye de kan påvirke ledelsen, produktretningen og arbeidet i frontlinjen.
• Ideologisk samsvar: Anthropic profilerer seg på sikkerhet, mens andre miljøer legger større vekt på åpen kildekode eller raskest mulig oppskalering.

Amodeis opprinnelige strategi – at litt lavere lønn ville tiltrekke de mest overbeviste – kan ha fungert da Anthropic var lite og ukjent. Nå skal selskapet være verdsatt til rundt 965 milliarder dollar, samtidig som en børsnotering angivelig vurderes. Når Anthropic samtidig betaler mer enn konkurrentene, blir det vanskeligere å skille selskapet fra laboratoriene det opprinnelig skulle være et mer etisk alternativ til .

Presset finnes også på innsiden

Anthropic har dessuten opplevd at sikkerhetsforskere slutter offentlig. En tidligere sikkerhetsforsker har advart om at «verden er i fare» og sagt at sikkerhetsteam stadig møter press om å nedprioritere arbeidet sitt .

Amodei har selv erkjent at selskapet står under et «utrolig stort kommersielt press». Anthropic må både holde tritt med konkurrentene, vokse raskt og bli lønnsomt – samtidig som det skal bruke ekstra ressurser på sikkerhet .

Det er selve kjernen i paradokset: Anthropic trenger svært godt betalte eksperter for å konkurrere i AI-kappløpet, men ønsker samtidig ansatte som setter sikkerhetsmisjonen høyere enn lønn og status. Problemet med «misjonærer mot leiesoldater» handler derfor ikke lenger bare om hvilket AI-laboratorium folk velger. Det har flyttet inn i Anthropic selv .