Hans kjernebudskap var at direkte involvering fra Kommisjonen ville skape nettopp det resultatet pakken hevder å bekjempe: treg, byråkratisk beslutningstaking. «Vi må unngå risikoen for overkomplisering og byråkrati, samtidig som vi støtter oss på ekspertisen i privat sektor», uttalte Fouquet .

Bransjeorganisasjonen DIGITALEUROPE har kommet med lignende bekymringer, og anbefaler å kutte godkjenningstiden for strategiske prosjekter til under syv måneder samt forenkle det regulatoriske rammeverket for å minimere etterlevelseskostnadene for chip-selskaper .

Hva slags alternativ tilnærming gikk han inn for?

Fouquets motforslag var kontant: en bransjeledet, nedenfra-og-opp-prosess der selskapene foreslår prosjekter basert på markedsbehov heller enn politisk styring. Han roste samtidig Kommisjonens egne initiativ på etterspørselssiden – spesifikt de nye «Demand Accelerators» som kobler chip-produsenter til kjøpere gjennom avtaler om forpliktende kjøp – samt utnevnelsen av Jim Hagemann Snabe som et spesialutsending for teknologisuverenitet .

Dette synet samsvarer med tilbakemeldinger fra bransjeforeningen SEMI Europe og en bredere koalisjon av europeiske halvlederselskaper, som har tatt til orde for et skifte «fra en tilbudsdrevet tilnærming til en langsiktig strategi som adresserer den faktiske markedsetterspørselen» . En felles bransjerapport fra mars 2026 gikk enda lenger og oppfordret EU til å skape et rammeverk der «sluttbrukerindustrier og halvlederdesignere/-produsenter driver systemdesign bilateralt eller multilateralt» i stedet for å bli styrt fra Brussel .

Et år med kritikk av EUs reguleringsiver

Fouquets tilbakespill den 5. juni er ikke en isolert klage. Det er en videreføring av den konsekvente kritikken han har rettet mot EUs myndigheter siden 2025:

• AI Act (mai 2026): I et intervju med Politico fanget Fouquet sin frustrasjon på minneverdig vis: «Vi begynte ikke å spurte, vi begynte ikke engang å gå, og likevel hadde vi foran oss alle hindringene for å ikke være i stand til å gå.» Han mente EU godkjente sitt KI-regelverk før unionen hadde en meningsfull KI-sektor .
• Overregulering skremmer selskaper vekk (mai 2026): Han advarte om at restriktive EU-regler er ute av takt med bransjens behov, og at dette kan føre til en flukt av teknologibedrifter fra regionen .
• Forsinkelser i Chips Act 1.0 (mai 2026): I en kronikk signert sammen med seks andre europeiske teknologitopper skrev Fouquet at «mer enn tre år etter Chips Act, venter vi fortsatt på å se effektene» .

Det sentrale argumentet er det samme i alle utspillene: Europas instinkt for å regulere først – innen KI, halvledere eller teknologisuverenitet – uthuler konkurranseevnen. Han ønsker at Brussel skal være en tilrettelegger for industridrevet innovasjon, ikke dens dirigent.

Hva inneholder «European Technological Sovereignty Package»?

Pakken, som ble foreslått av Kommisjonen den 3. juni 2026, har som mål å styrke EUs posisjon innen halvledere, kunstig intelligens, sky og åpen kildekode gjennom fire hovedkomponenter :

1. Chips Act 2.0: Bygger opp kapasitet for avanserte halvledere, kobler tilbud til etterspørsel og støtter investeringer i stor skala. Den skal erstatte den opprinnelige Chips Act fra 2023.
2. Cloud and AI Development Act: Støtter forskning og kommersiell utrulling av skytjenester og kunstig intelligens.
3. Open Source Strategy: En syvårig plan på 2 milliarder euro for å fremme et europeisk økosystem for åpen kildekode.
4. AI and Energy Roadmap: Skal samkjøre veksten i KI-infrastruktur med energimessige bærekraftsmål.

Chips Act 2.0 introduserer flere praktiske bestemmelser: tillatelsesbehandling for strategiske prosjekter settes til maks 12 måneder, det lanseres «Grand Challenges» for EU-kritiske chip-typer som KI-prosessorer, og det åpnes for EUs første åpne støperi for sub-3nm-produksjon med mål om pilotproduksjon i perioden 2030–2033 .

Prisseddelen og veien videre

Kommisjonen har lagt frem de samlede investeringene de mener Europa må mobilisere :

Disse summene er ikke bevilgninger over EU-budsjettet – mesteparten må komme fra privat kapital, med offentlige midler fra Horisont Europa, det fremtidige Europeiske konkurranseevnefondet og nasjonale programmer som katalysator .

Neste skritt: Pakken går nå til Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union for forhandlinger. Ettersom Chips Act 2.0 er utformet som en forordning med mål om å oppheve akten fra 2023, kreves det godkjenning fra begge medlovgiverne . Bransjegruppene legger allerede tungt press på politikerne: En koalisjon som representerer alle 27 medlemsland har tidligere tatt til orde for et skarpere fokus enn det opprinnelige målet om 20 prosent markedsandel, og DIGITALEUROPE har oppfordret til å samle EU-midler, nasjonale midler og private investeringer for å mobilisere 200 milliarder euro til halvlederinvesteringer innen 2035 .

Fouquets offentlige markering sikrer at debatten om hvem som skal velge ut prosjektene – industrien eller Brussel – vil bli hard idet forhandlingene går videre.

Hans kjernebudskap var at direkte involvering fra Kommisjonen ville skape nettopp det resultatet pakken hevder å bekjempe: treg, byråkratisk beslutningstaking. «Vi må unngå risikoen for overkomplisering og byråkrati, samtidig som vi støtter oss på ekspertisen i privat sektor», uttalte Fouquet .

Bransjeorganisasjonen DIGITALEUROPE har kommet med lignende bekymringer, og anbefaler å kutte godkjenningstiden for strategiske prosjekter til under syv måneder samt forenkle det regulatoriske rammeverket for å minimere etterlevelseskostnadene for chip-selskaper .

Hva slags alternativ tilnærming gikk han inn for?

Fouquets motforslag var kontant: en bransjeledet, nedenfra-og-opp-prosess der selskapene foreslår prosjekter basert på markedsbehov heller enn politisk styring. Han roste samtidig Kommisjonens egne initiativ på etterspørselssiden – spesifikt de nye «Demand Accelerators» som kobler chip-produsenter til kjøpere gjennom avtaler om forpliktende kjøp – samt utnevnelsen av Jim Hagemann Snabe som et spesialutsending for teknologisuverenitet .

Dette synet samsvarer med tilbakemeldinger fra bransjeforeningen SEMI Europe og en bredere koalisjon av europeiske halvlederselskaper, som har tatt til orde for et skifte «fra en tilbudsdrevet tilnærming til en langsiktig strategi som adresserer den faktiske markedsetterspørselen» . En felles bransjerapport fra mars 2026 gikk enda lenger og oppfordret EU til å skape et rammeverk der «sluttbrukerindustrier og halvlederdesignere/-produsenter driver systemdesign bilateralt eller multilateralt» i stedet for å bli styrt fra Brussel .

Et år med kritikk av EUs reguleringsiver

Fouquets tilbakespill den 5. juni er ikke en isolert klage. Det er en videreføring av den konsekvente kritikken han har rettet mot EUs myndigheter siden 2025:

• AI Act (mai 2026): I et intervju med Politico fanget Fouquet sin frustrasjon på minneverdig vis: «Vi begynte ikke å spurte, vi begynte ikke engang å gå, og likevel hadde vi foran oss alle hindringene for å ikke være i stand til å gå.» Han mente EU godkjente sitt KI-regelverk før unionen hadde en meningsfull KI-sektor .
• Overregulering skremmer selskaper vekk (mai 2026): Han advarte om at restriktive EU-regler er ute av takt med bransjens behov, og at dette kan føre til en flukt av teknologibedrifter fra regionen .
• Forsinkelser i Chips Act 1.0 (mai 2026): I en kronikk signert sammen med seks andre europeiske teknologitopper skrev Fouquet at «mer enn tre år etter Chips Act, venter vi fortsatt på å se effektene» .

Det sentrale argumentet er det samme i alle utspillene: Europas instinkt for å regulere først – innen KI, halvledere eller teknologisuverenitet – uthuler konkurranseevnen. Han ønsker at Brussel skal være en tilrettelegger for industridrevet innovasjon, ikke dens dirigent.

Hva inneholder «European Technological Sovereignty Package»?

Pakken, som ble foreslått av Kommisjonen den 3. juni 2026, har som mål å styrke EUs posisjon innen halvledere, kunstig intelligens, sky og åpen kildekode gjennom fire hovedkomponenter :

1. Chips Act 2.0: Bygger opp kapasitet for avanserte halvledere, kobler tilbud til etterspørsel og støtter investeringer i stor skala. Den skal erstatte den opprinnelige Chips Act fra 2023.
2. Cloud and AI Development Act: Støtter forskning og kommersiell utrulling av skytjenester og kunstig intelligens.
3. Open Source Strategy: En syvårig plan på 2 milliarder euro for å fremme et europeisk økosystem for åpen kildekode.
4. AI and Energy Roadmap: Skal samkjøre veksten i KI-infrastruktur med energimessige bærekraftsmål.

Chips Act 2.0 introduserer flere praktiske bestemmelser: tillatelsesbehandling for strategiske prosjekter settes til maks 12 måneder, det lanseres «Grand Challenges» for EU-kritiske chip-typer som KI-prosessorer, og det åpnes for EUs første åpne støperi for sub-3nm-produksjon med mål om pilotproduksjon i perioden 2030–2033 .

Prisseddelen og veien videre

Kommisjonen har lagt frem de samlede investeringene de mener Europa må mobilisere :

Disse summene er ikke bevilgninger over EU-budsjettet – mesteparten må komme fra privat kapital, med offentlige midler fra Horisont Europa, det fremtidige Europeiske konkurranseevnefondet og nasjonale programmer som katalysator .

Neste skritt: Pakken går nå til Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union for forhandlinger. Ettersom Chips Act 2.0 er utformet som en forordning med mål om å oppheve akten fra 2023, kreves det godkjenning fra begge medlovgiverne . Bransjegruppene legger allerede tungt press på politikerne: En koalisjon som representerer alle 27 medlemsland har tidligere tatt til orde for et skarpere fokus enn det opprinnelige målet om 20 prosent markedsandel, og DIGITALEUROPE har oppfordret til å samle EU-midler, nasjonale midler og private investeringer for å mobilisere 200 milliarder euro til halvlederinvesteringer innen 2035 .

Fouquets offentlige markering sikrer at debatten om hvem som skal velge ut prosjektene – industrien eller Brussel – vil bli hard idet forhandlingene går videre.