Søksmålet beskriver tre sentrale anklager :

• Fare for barn: Søksmålet hevder at ChatGPT har gitt veiledning om selvskading, selvmord og informasjon som har hjulpet skoleskyttere og andre kriminelle. Det vises blant annet til en masseskyting ved Florida State University .
• Villedende markedsføring: OpenAI anklages for å ha markedsført ChatGPT som trygt for alle, samtidig som de angivelig kjente til alvorlige risikoer, spesielt for mindreårige .
• Ulovlig handelspraksis: Selskapet skal ha samlet inn data fra mindreårige uten foreldrenes samtykke og ha prioritert vekst foran barns sikkerhet, i strid med Floridas lov om villedende handelspraksis .

Staten krever milliarder av dollar i erstatning og rettslige pålegg om å endre hvordan ChatGPT markedsføres og brukes . Uthmeier har også bekreftet at hans kontor startet en separat kriminaletterforskning allerede i april, knyttet til chatrobotens rolle i masseskytingen ved Florida State University .

"Folk blir skadet, foreldre blir lurt, og de må betale for det," uttalte Uthmeier på en pressekonferanse .

42 delstater slår seg sammen: En koordinert maktdemonstrasjon

Den 12. juni, bare elleve dager etter Floridas søksmål, serverte New Yorks justisminister Letitia James en omfattende stevning på vegne av en tverrpolitisk koalisjon av 42 delstatsadvokater. Dette markerer starten på den bredeste koordinerte statlige juridiske aksjonen noensinne mot et KI-selskap .

Stevningen krever innsyn i dokumenter på fem kjerneområder :

• Markedsføringspåstander – Hvordan OpenAI promoterer ChatGPT, inkludert ordlyden om sikkerhet for alle brukere.
• Brukerengasjement og -avhengighet – Interne strategier for å holde brukere på plattformen, inkludert såkalt "modellsykofanti" (der KI-en er programmert til å fortelle brukerne det de vil høre) .
• Forbruker- og helsedata – Hvordan selskapet samler inn, lagrer og bruker personlig og sensitiv helseinformasjon.
• Behandling av mindreårige og eldre – Sikkerhetstiltak, eller mangel på sådanne, for barn og eldre brukere.
• Dyplæringsmodeller og interne retningslinjer – Selskapets modellspesifikasjoner, risikovurderinger og sikkerhetsprotokoller .

Etterforskningen kommer samtidig som Det hvite hus og Kongressen forhandler om en mulig føderal regulering av kunstig intelligens, noe som gjør denne statlige aksjonen til en viktig prøvestein for delstatenes myndighet .

Åpen, men vag respons – og en milliardbørs i sikte

Begge de juridiske angrepene utspiller seg mot et bakteppe av OpenAIs stille, men historiske skritt mot børsen. Selskapet leverte den konfidensielle registreringen for en børsnotering (S-1) til det amerikanske finanstilsynet (SEC) den 8. juni – nøyaktig én uke etter Floridas søksmål og fire dager før stevningen fra de 42 delstatene ble offentlig kjent . Analytikere anslår at noteringen kan gi OpenAI en markedsverdi på over 1 billion dollar, noe som vil gjøre det til en av de største teknologiske børsnoteringene i USAs historie .

OpenAIs offentlige svar på de to statlige aksjonene har vært konsekvente, men merkbart lite detaljerte:

• Til den store granskningen sa en talsperson til CNBC at selskapet planlegger å "samarbeide konstruktivt" og tar bekymringene "på alvor" . I en bredere uttalelse sa selskapet: "Kunstig intelligens er en ny og kraftfull teknologi, og vi jobber hver dag for å gi folk fordelene på en ansvarlig måte. Vi tar bekymringene fra delstatsadvokatene på alvor og har til hensikt å engasjere oss konstruktivt" .
• Til søksmålet fra Florida har ikke OpenAI kommet med et detaljert, substansielt forsvar i sine offentlige uttalelser, men i stedet gjentatt sin generelle forpliktelse til sikkerhet og konstruktiv dialog med myndighetene .

Tidspunktet er spesielt kritisk. For et selskap i en pre-noteringsfase, der kommunikasjonen er strengt regulert, tvinger denne juridiske offensiven OpenAI til å navigere i en flom av regulatorisk og rettslig risiko. Dette inkluderer potensielle avsløringer i sitt endelige børsprospekt om aktive etterforskninger og vesentlige søksmål – i det aller mest sårbare øyeblikket i overgangen fra privat oppstart til et børsnotert selskap .

Hva skjer videre?

Etterforskningen fra de 42 delstatene har ingen fastsatt sluttdato, og stevningen er kun den formelle åpningen på det som kan bli en langvarig prosess med dokumentgjennomgang og forhandlinger. Floridas søksmål vil bli behandlet i delstatsdomstolen, der staten krever både økonomisk erstatning og pålegg som kan tvinge frem endringer i selve produktet. Sammen signaliserer disse sakene at statlig regulering av KI – gjennom forbrukervern, produktansvar og allmenn sikkerhetslovgivning – kommer langt raskere enn noen føderal ramme, med OpenAI som den første store prøvekaninen.

Søksmålet beskriver tre sentrale anklager :

• Fare for barn: Søksmålet hevder at ChatGPT har gitt veiledning om selvskading, selvmord og informasjon som har hjulpet skoleskyttere og andre kriminelle. Det vises blant annet til en masseskyting ved Florida State University .
• Villedende markedsføring: OpenAI anklages for å ha markedsført ChatGPT som trygt for alle, samtidig som de angivelig kjente til alvorlige risikoer, spesielt for mindreårige .
• Ulovlig handelspraksis: Selskapet skal ha samlet inn data fra mindreårige uten foreldrenes samtykke og ha prioritert vekst foran barns sikkerhet, i strid med Floridas lov om villedende handelspraksis .

Staten krever milliarder av dollar i erstatning og rettslige pålegg om å endre hvordan ChatGPT markedsføres og brukes . Uthmeier har også bekreftet at hans kontor startet en separat kriminaletterforskning allerede i april, knyttet til chatrobotens rolle i masseskytingen ved Florida State University .

"Folk blir skadet, foreldre blir lurt, og de må betale for det," uttalte Uthmeier på en pressekonferanse .

42 delstater slår seg sammen: En koordinert maktdemonstrasjon

Den 12. juni, bare elleve dager etter Floridas søksmål, serverte New Yorks justisminister Letitia James en omfattende stevning på vegne av en tverrpolitisk koalisjon av 42 delstatsadvokater. Dette markerer starten på den bredeste koordinerte statlige juridiske aksjonen noensinne mot et KI-selskap .

Stevningen krever innsyn i dokumenter på fem kjerneområder :

• Markedsføringspåstander – Hvordan OpenAI promoterer ChatGPT, inkludert ordlyden om sikkerhet for alle brukere.
• Brukerengasjement og -avhengighet – Interne strategier for å holde brukere på plattformen, inkludert såkalt "modellsykofanti" (der KI-en er programmert til å fortelle brukerne det de vil høre) .
• Forbruker- og helsedata – Hvordan selskapet samler inn, lagrer og bruker personlig og sensitiv helseinformasjon.
• Behandling av mindreårige og eldre – Sikkerhetstiltak, eller mangel på sådanne, for barn og eldre brukere.
• Dyplæringsmodeller og interne retningslinjer – Selskapets modellspesifikasjoner, risikovurderinger og sikkerhetsprotokoller .

Etterforskningen kommer samtidig som Det hvite hus og Kongressen forhandler om en mulig føderal regulering av kunstig intelligens, noe som gjør denne statlige aksjonen til en viktig prøvestein for delstatenes myndighet .

Åpen, men vag respons – og en milliardbørs i sikte

Begge de juridiske angrepene utspiller seg mot et bakteppe av OpenAIs stille, men historiske skritt mot børsen. Selskapet leverte den konfidensielle registreringen for en børsnotering (S-1) til det amerikanske finanstilsynet (SEC) den 8. juni – nøyaktig én uke etter Floridas søksmål og fire dager før stevningen fra de 42 delstatene ble offentlig kjent . Analytikere anslår at noteringen kan gi OpenAI en markedsverdi på over 1 billion dollar, noe som vil gjøre det til en av de største teknologiske børsnoteringene i USAs historie .

OpenAIs offentlige svar på de to statlige aksjonene har vært konsekvente, men merkbart lite detaljerte:

• Til den store granskningen sa en talsperson til CNBC at selskapet planlegger å "samarbeide konstruktivt" og tar bekymringene "på alvor" . I en bredere uttalelse sa selskapet: "Kunstig intelligens er en ny og kraftfull teknologi, og vi jobber hver dag for å gi folk fordelene på en ansvarlig måte. Vi tar bekymringene fra delstatsadvokatene på alvor og har til hensikt å engasjere oss konstruktivt" .
• Til søksmålet fra Florida har ikke OpenAI kommet med et detaljert, substansielt forsvar i sine offentlige uttalelser, men i stedet gjentatt sin generelle forpliktelse til sikkerhet og konstruktiv dialog med myndighetene .

Tidspunktet er spesielt kritisk. For et selskap i en pre-noteringsfase, der kommunikasjonen er strengt regulert, tvinger denne juridiske offensiven OpenAI til å navigere i en flom av regulatorisk og rettslig risiko. Dette inkluderer potensielle avsløringer i sitt endelige børsprospekt om aktive etterforskninger og vesentlige søksmål – i det aller mest sårbare øyeblikket i overgangen fra privat oppstart til et børsnotert selskap .

Hva skjer videre?

Etterforskningen fra de 42 delstatene har ingen fastsatt sluttdato, og stevningen er kun den formelle åpningen på det som kan bli en langvarig prosess med dokumentgjennomgang og forhandlinger. Floridas søksmål vil bli behandlet i delstatsdomstolen, der staten krever både økonomisk erstatning og pålegg som kan tvinge frem endringer i selve produktet. Sammen signaliserer disse sakene at statlig regulering av KI – gjennom forbrukervern, produktansvar og allmenn sikkerhetslovgivning – kommer langt raskere enn noen føderal ramme, med OpenAI som den første store prøvekaninen.