Derfor brøt handelssamtalene mellom USA og Canada sammen

Handelssamtalene mellom USA og Canada kollapset fordi den siste uenigheten handlet om langt mer enn selve tollsatsene. Canada sa at Washington kom med sene og økonomisk uholdbare krav som undergravde tilliten til enhver avtale. Amerikanske myndigheter svarte at Canada nektet å sluttføre vilkår som partene tidligere i uken hadde blitt enige om. 215

Konsekvensen ble amerikansk toll på 50 prosent på canadiske varer til en verdi av rundt 20 milliarder dollar. Tollene trådte i kraft 22. august. Canada har varslet gjengjeldelse «dollar for dollar», med planlagt start 8. september. 1612

Hvilke varer rammes?

De nye amerikanske tollsatsene gjelder en bred gruppe canadiske produkter, blant annet:

• vin og andre alkoholvarer;
• meieriprodukter og landbruksvarer;
• sement og kryssfiner;
• klær og møbler;
• fiskestenger og hockeyutstyr; og
• ulike elektriske produkter og andre industrivarer. 4101216

Tiltakene kommer i tillegg til eksisterende amerikansk sektortoll på canadisk stål, aluminium, biler og trelast. Forhandlingene skulle både gi lettelser i deler av denne tollen og etablere et rammeverk for de nye avgiftene. 4817

Canadas varslede svar skal etter planen tilsvare USAs tiltak i verdi. Varer som er nevnt som mulige mål, omfatter stål, meieriprodukter, hvitevarer, landbruksutstyr, cellulose og papir, elektronikk og andre produkter. 36

Avtalen var nær – men ikke ferdig

Partene så ut til å nærme seg et kompromiss før sammenbruddet. Ifølge rapporter skulle en mulig avtale redusere USAs øverste tollsats på biler produsert i Canada fra 25 til 15 prosent. Toll på stål og aluminium skulle etter planen kuttes fra 50 til 25 prosent. 1821

Men viktige detaljer om gjennomføringen gjensto. Den største striden handlet om hvordan innholdet i bilene skulle beregnes. Washington ønsket at amerikanskproduserte deler skulle gi uttelling når tollreduksjonen ble beregnet. Canada ville i større grad at innhold fra hele Nord-Amerika – inkludert canadiske og meksikanske deler – skulle telle. 61833

Dette er avgjørende fordi bilfabrikker i Canada er avhengige av forsyningskjeder på tvers av landegrensene. En snever definisjon av hva som kvalifiserer, kan derfor gi høyere kostnader for produsenter og underleverandører selv om den nominelle biltollen blir redusert.

Partene ble heller ikke enige om en full løsning for mellomtunge og tunge kjøretøy. Canada sa at USAs forslag i praksis bare gjaldt personbiler, ikke lastebiler. 33

Da kultur og fransk språk ble handelspolitikk

Canadas statsminister Mark Carney sa at USA i sluttfasen kom med krav knyttet til canadisk kulturpolitikk, beskyttelse av fransk språk og landets rett til å ta selvstendige beslutninger. 72939

Ifølge canadiske beskrivelser gjaldt dette blant annet støtte til innenlandsk kulturproduksjon, franskspråklige medier og regler som krever at mange produkter skal ha informasjon på både engelsk og fransk. Canadisk lovgivning krever som hovedregel tospråklig merking av forbruksvarer. 2829

Québec-myndigheter sa også at samtalene berørte franskspråklige krav til elektroniske produkter, husholdningsapparater og brukerveiledninger. Den nøyaktige ordlyden i de amerikanske kravene er ikke offentlig dokumentert i materialet som foreligger, og det er derfor ikke mulig å fastslå hele omfanget av de foreslåtte innrømmelsene. 32

For Canada var dette ikke bare tekniske spørsmål om markedsadgang. Ottawa betraktet språk- og kulturpolitikken som spørsmål om nasjonal identitet og nasjonal lovgivning. Carney sa at kravene samlet reiste spørsmål om Canadas suverenitet og om Washington faktisk ønsket et likeverdig økonomisk partnerskap. 293039

Striden om handelsavtaler med andre land

Carney sa også at USA ønsket vilkår som kunne begrense Canadas mulighet til å forhandle handelsavtaler med andre land. Canadiske myndigheter beskrev dette som et uakseptabelt inngrep i landets selvstendige beslutninger. 739

Den amerikanske versjonen var en annen. USAs handelsrepresentant Jamieson Greer sa at Canada hadde nektet å sluttføre en avtale til tross for tilbud om gunstige vilkår. Han anklaget Ottawa for å ha endret eller avvist forpliktelser fra forhandlingene. 28

De motstridende forklaringene er sentrale: Canada mente at USA kom med for mange nye krav for sent i prosessen, mens USA beskrev sammenbruddet som at Canada trakk seg fra en gjennomførbar avtale. Begge regjeringene la dermed ansvaret for den tapte fristen på motparten. 215

Slik svarte Carney og Trump-administrasjonen

Carney kalte den nye tollopptrappingen en «feilberegning» og sa at Canada trakk seg fra en dårlig avtale. Han kalte de canadiske forhandlerne hjem til Ottawa og lovet et målrettet og gjensidig svar, fremfor en ukontrollert opptrapping. 41524

Amerikanske myndigheter sa at Canada hadde avvist gunstige vilkår og ødelagt balansen i den foreslåtte avtalen. 2810

Det foreliggende materialet bekrefter ikke påstanden om at president Donald Trump på nytt foreslo at Canada skulle bli USAs 51. delstat. Påstanden bør derfor ikke behandles som et fastslått faktum i vurderingen av forhandlingene.

Hvem får høyere kostnader?

Canadiske eksportører som selger de berørte varene i USA, møter en kraftig økning i importkostnadene. Vinprodusenter, meierier, sementprodusenter, klesbransjen, sportsutstyrsprodusenter og andre berørte virksomheter kan måtte ta kostnaden selv, øke prisene, finne andre markeder eller reforhandle leverandøravtaler. 41216

Canadiske importører og forbrukere kan samtidig få høyere priser dersom Canadas gjengjeldelse gjør amerikanske varer dyrere. Bedrifter som bruker importert stål, hvitevarer, landbruksutstyr, cellulose, papir eller elektronikk, kan også få økte innsatskostnader. 36

Bilindustrien er særlig utsatt fordi konflikten gjelder både tollnivået og hvordan deler fra ulike land i Nord-Amerika skal behandles. Endringer i beregningen av innhold kan påvirke produsenter, underleverandører og hvor produksjonen legges – ikke bare sluttprisen på bilen. 618

Hvorfor bruddet er så alvorlig

USA og Canada har tett integrerte markeder for industrivarer, landbruksprodukter og forbruksvarer. Tollene rammer derfor mer enn én enkelt varegruppe eller bransje. De utfordrer spillereglene for grensekryssende leverandørkjeder, sektorbeskyttelse og det bredere økonomiske forholdet mellom landene. 2418

Det avgjørende spørsmålet er nå om regjeringene kan vende tilbake til forhandlingsbordet med et smalere og mer stabilt rammeverk. Inntil videre er tidslinjen klar: USAs toll på 50 prosent trådte i kraft 22. august, mens Canadas varslede svar «dollar for dollar» etter planen starter 8. september. 1612