Ved oppgjøret falt Brent-olje med 4,08 dollar, eller 4,64 prosent, til 83,85 dollar fatet. Amerikansk WTI-olje sank 4,01 dollar, eller 4,74 prosent, til 80,66 dollar .
Markedet begynte å prise inn muligheten for at oljeforsyninger igjen kunne gå gjennom stredet. Hormuz er en av verdens viktigste energifl askehalser og håndterer normalt rundt en femtedel av de globale forsendelsene av olje og flytende naturgass – omtrent 20 millioner fat olje per dag .
Den diplomatiske optimismen holdt ikke gjennom uken. En parlamentarisk komité i Iran begynte å behandle et foreløpig lovforslag som vil nekte amerikanske, israelske og andre skip som Iran omtaler som «fiendtlige», adgang til Hormuzstredet. Forslaget åpner også for bøter på opptil 20 prosent av verdien på skipets last .
Lovforslaget har fått navnet «Strategic Action for the Security and Sustainable Development of the Strait of Hormuz and the Persian Gulf». Det er fortsatt på ekspert- og behandlingsstadiet, men signaliserer at Teheran knytter en eventuell gjenåpning til krav om kompensasjon for krigsskader .
Samtidig ble et mulig midlertidig opplegg mellom Iran og Oman komplisert av uenighet om avgifter og bekymringer for amerikanske sanksjoner . Dermed ble det uklart hva som faktisk skulle til for å få en avtale på plass. Oljeprisen hentet seg noe inn da investorene vurderte risikoen for at forhandlingene kunne trekke ut.
Mot slutten av uken viste den amerikanske arbeidsmarkedsrapporten for juli et tap på 23.000 jobber. Det sto i sterk kontrast til forventningen om en økning på 85.000 jobber.
De svake tallene reduserte sannsynligheten for at den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, ville heve renten. Det bidro til å støtte oljeprisen på to måter: En mindre renteheving kan svekke dollaren, noe som gjør olje billigere for kjøpere med andre valutaer, samtidig som forventningene til etterspørselen kan bedres.
Hormuz-forhandlingene var ikke den eneste bekymringen i markedet. Det kom også meldinger om at Saudi-Arabia ventet koordinerte angrep fra irakiske militser og houthistyrker. Saudi-Arabia, Pakistan og Tyrkia undertegnet dessuten en felles forsvarsavtale – et tegn på at de militære alliansene i regionen kan være i ferd med å bli bredere.
Disse opplysningene bidro til å holde en geopolitisk risikopremie inne i oljeprisen, selv da markedet samtidig reagerte på håp om en avtale.
Prissvingningene viser hvor følsomt oljemarkedet er for utviklingen rundt Hormuzstredet. Da Trump signaliserte nye samtaler, falt prisene på forventninger om at forstyrrede leveranser kunne komme tilbake. Da forhandlingene møtte hindringer og Iran vurderte strengere regler for skipstrafikken, ble forsyningsrisikoen igjen viktigere.
De svake amerikanske jobbtallene bidro til å hindre et enda større prisfall, men løste ikke det grunnleggende problemet. Så lenge det ikke foreligger en troverdig avtale – eller tydelige tegn til nedtrapping av konflikten – vil markedet trolig fortsette å prise inn en betydelig risiko for forstyrrelser i energiforsyningen.