Den viktigste lønnsomhetsindikatoren i bilvirksomheten, EBIT-marginen, er nå ventet å ende på 1–3 prosent. Det er en kraftig reduksjon fra det tidligere intervallet på 4–6 prosent . EBIT står for resultat før renter og skatt og brukes ofte til å måle hvor lønnsom selve driften er.
BMWs toppsjef Milan Nedeljković sier selskapet må «tilpasse dagens strukturer og prosesser til den dramatiske nedgangen i markedsforholdene» . Bak prognosekuttet ligger særlig to utviklingstrekk: et raskere fall i det kinesiske bilmarkedet og kostnadssjokket som følger av Iran-krigen.
Utviklingen i Kina, BMWs viktigste enkeltmarked, ble svakere enn ventet gjennom andre kvartal 2026 . Ifølge BMW har særlig salget av ikke-elektriske biler blitt rammet, mens China Passenger Car Association flere ganger har nedjustert prognosen for bilmarkedet som helhet .
Problemet handler ikke bare om en midlertidig nedtur. Kinesiske forbrukere velger i økende grad lokale merker som BYD, Xiaomi og Huawei. Disse tilbyr ofte rimeligere biler med avansert programvare og elektrifiseringsteknologi . Det gjør konkurransen tøffere for etablerte premiumprodusenter som BMW, samtidig som prisene og salgsvolumene presses.
I første kvartal 2026 falt EBIT-marginen i BMWs bilvirksomhet til 5 prosent, fra 6,9 prosent året før. Selskapet pekte i stor grad på utviklingen i Kina som årsak . I juni var situasjonen alvorlig nok til at BMW varslet et utvidet kostnadskuttprogram .
BMW regner nå med at leveransene i kjernevirksomheten vil falle litt i 2026. Det er en helomvending fra den tidligere prognosen om å holde salget på 2025-nivå, da BMW-konsernet leverte rundt 2,464 millioner biler .
Kinasalget falt allerede 12,5 prosent i 2025, men vekst i andre regioner bidro den gang til å veie opp for nedgangen . I 2026 forverres Kina-svikten i stedet for å stabilisere seg, og BMW tror ikke lenger at andre markeder vil kunne kompensere tilstrekkelig .
Samtidig har konflikten rundt Iran skapt et nytt kostnadspress for BMWs europeiske produksjon. Etter den kraftige opptrappingen tidlig i 2026 og den nesten stengte Hormuzstredet har olje- og gassmarkedene blitt mer utsatt. Hormuzstredet er en kritisk transportrute for rundt 20 prosent av verdens olje- og LNG-forsyning .
For europeisk industri betyr forstyrrelsene høyere energipriser og dyrere kjemiske innsatsvarer. Stoffene etylen og propylen brukes blant annet i plast og lakk, men er blitt stadig mindre konkurransedyktige å produsere i Europa .
Kjemigiganten BASF advarte tidlig i juni om at knapphet på viktige materialer kan bli mer sannsynlig og i verste fall stanse tett integrerte leverandørkjeder i bilindustrien. Konsernsjef Markus Kamieth viste til risikoen for «forstyrrelser i leverandørkjedene som følge av konflikten mellom USA, Israel og Iran» . Krigen bidrar allerede til knapphet på innsatsvarer som svovel og helium, ifølge BASF .
Dette treffer BMW direkte. Dyrere energi og råvarer spiser av marginene på kostnadssiden, samtidig som lavere etterspørsel i Kina reduserer inntektene. Tysk industriproduksjon falt allerede i mars da energiprisene steg ved krigsutbruddet, mens fabrikkordrene i april sank mer enn ventet . Det tyske økonomidepartementet advarte om at høyere energi- og råvarepriser, kombinert med større geopolitisk usikkerhet, gir svakere etterspørsel .
Den bredere bilindustrien møter mange av de samme utfordringene. I mai kuttet S&P Global Ratings prognosen for globalt bilsalg og beskrev situasjonen som en «dobbel smell»: svakere etterspørsel i Kina og høyere energikostnader knyttet til krigen i Midtøsten . Selskapet ventet at det globale salget av lette kjøretøy ville falle under 90 millioner biler årlig fra 2026 til 2028. USAs bilsalg var samtidig ned 6,7 prosent i årets fire første måneder .
S&P Global Mobility reduserte i mai prognosen for produksjonen av lette kjøretøy i Stor-Kina med 197.000 enheter for 2026. Prognosen for Europa ble samtidig kuttet med ytterligere 67.000 enheter .
Også PwCs Autofacts-oppdatering viste at det globale bilsalget hadde falt bak nivået fra året før etter svakere aktivitet i Kina etter nyttårsperioden. På mellomlang sikt ventet analysen stagnasjon som følge av høye råvarepriser og Iran-konflikten .
Krigen har dessuten løftet prisene på nordsjøolje og europeisk naturgass. S&P Global Mobility har advart om «umiddelbare forstyrrelser i leverandørkjedene og økte kostnader» for bilprodusentene. Hvor lenge konflikten varer, blir avgjørende for hvor omfattende konsekvensene blir .
BMWs problem er at de to krisene forsterker hverandre.
Svakere etterspørsel i Kina tvinger selskapet til å konkurrere hardere på pris. Det reduserer inntekten per bil. Samtidig gjør økte energi- og petrokjemikostnader hver bil som produseres i Europa dyrere å bygge – særlig i en region der BMW produserer flere av sine mest lønnsomme modeller.
Resultatet er marginpress både på inntekts- og kostnadssiden. Det kommer tydelig frem i prognosen: BMW har på én gang kuttet forventet EBIT-margin fra 4–6 prosent til 1–3 prosent .
Iran-krigen kan også forverre Kina-problemet indirekte. Høyere globale oljepriser – i et langvarig scenario kan de nå 100 dollar fatet – kan svekke forbrukertilliten og kjøpekraften i mer prisfølsomme markeder . BMW skrev selv i prognoseendringen at krigen har «rammet forbrukertilliten og økt energikostnadene» .
BMWs varsko handler derfor om mer enn ett svakt kvartal. Det kan være et tydelig signal om at den globale bilindustrien går fra forsiktig stabilitet til bredere nedjusteringer i både salg og produksjon .