I første kvartal hadde markedet i stor grad vært preget av akkumulering. Langsiktige eiere – vanligvis definert som aktører som har holdt bitcoin i minst 155 dager – hadde bygget opp beholdningen til nær rekordnivåer, rundt 16,3 millioner BTC .
Så endret bildet seg mot slutten av mai og begynnelsen av juni. Ifølge analyser av blokkjeden begynte denne gruppen å distribuere bitcoin igjen. I løpet av de første dagene av juni solgte langsiktige eiere bitcoin for omtrent 2,4 milliarder dollar .
Aktiviteten blant gamle lommebøker var et tydelig signal. Totalt flyttet 165 lommebøker som hadde vært inaktive lenge, rundt 5 073 BTC i mai. Én adresse som ikke hadde vært brukt siden august 2010, våknet til liv 31. mai . En lommebok fra 2014-perioden flyttet dessuten 109,86 BTC 1. juni .
Dette betyr ikke nødvendigvis at alle slike eiere solgte direkte i markedet. Men bevegelsene viste at mynter fra svært erfarne eller tidlige eiere igjen var på vei ut av dvale – akkurat da kjøpsinteressen begynte å svekkes.
Den andre store brikken var kapitalflukten fra amerikanske spotfond for bitcoin. ETF-er er børsnoterte fond som gir investorer eksponering mot bitcoin uten at de trenger å holde kryptovalutaen selv.
Innen 2. juni hadde disse fondene hatt elleve sammenhengende handelsdager med nettouttak . Bare de to første juni-dagene var uttakene samlet kommet over 1 milliard dollar .
I løpet av den mest intense uken ble det registrert rundt 3,4 milliarder dollar i uttak fra amerikanske spot-ETF-er – den største ukentlige uttaksperioden siden fondene ble lansert i januar 2024 . De foregående fem ukene hadde også vært negative, med om lag 3,8 milliarder dollar i samlede uttak .
BlackRocks iShares Bitcoin Trust, kjent under tickerkoden IBIT, var blant fondene som ble hardest rammet. Fondet registrerte et uttak på nær 527 millioner dollar 28. mai, det nest største enkeltdagsuttaket i historien . IBIT mistet ytterligere 440 millioner dollar 2. juni , etter et uttak på 177,94 millioner dollar 29. mai .
Kildene som ligger til grunn for analysen, oppgir ikke presise prosentvise reduksjoner for Jane Street eller Goldman Sachs. De isolerer heller ikke et samlet ETF-uttak som starter nøyaktig 15. mai. Det sikre bildet er likevel at institusjonell kapital trakk seg ut over flere uker, og at dette fjernet en viktig kjøpskilde for bitcoin.
Da bitcoin brøt flere tekniske støttenivåer, ble fallet forsterket i derivatmarkedet. Tradere med belånte long-posisjoner – veddemål på at prisen skulle stige – fikk ikke lenger nok sikkerhet. Børsene tvangslukket derfor posisjonene, noe som igjen skapte mer salgspress.
Den 3. juni ble nesten 1,84 milliarder dollar i belånte kryptoposisjoner likvidert i løpet av 24 timer. Det var den største slike hendelsen siden 5. februar .
Fordelingen var svært skjev:
Bitcoin-longer sto alene for 883,66 millioner dollar av tapene, mens Ether-longer sto for ytterligere 475,73 millioner dollar . En egen bølge dagen før hadde allerede fjernet rundt 727 millioner dollar i belånte long-posisjoner da bitcoin falt omtrent 5 prosent og brøt under 68 000 dollar .
Flere utløsende faktorer traff markedet i løpet av det samme korte tidsrommet:
Kildene oppgir ikke en konkret verdi eller tidsserie for en navngitt «Bitcoin Volatility Index». De identifiserer heller ikke et bestemt kommende rentemøte i Federal Reserve som markedet fulgte med på. Det som fremgår, er at rente- og likviditetsforventninger var en generell motvind.
Det spesielle ved juninedturen var bredden i salgsbølgen. Tre viktige deler av markedet gikk i samme retning: langsiktige eiere tok gevinst eller reduserte beholdningene, ETF-investorer trakk ut kapital, og belånte tradere ble tvunget til å selge.
Bunnen på 61 300 dollar var rundt 13 prosent lavere enn tre handelsøkter tidligere . Fallet sendte bitcoin ned til bunnen av konsolideringsintervallet for 2026 og til det laveste nivået siden 6. februar .
Om dette var en kapitulasjonsbunn eller starten på en dypere nedtur, avhenger blant annet av to ting: om langsiktige eiere begynner å akkumulere igjen, og om institusjonelle investorer vender tilbake til spot-ETF-ene som lenge har vært en sentral kilde til etterspørsel etter bitcoin.
I første kvartal hadde markedet i stor grad vært preget av akkumulering. Langsiktige eiere – vanligvis definert som aktører som har holdt bitcoin i minst 155 dager – hadde bygget opp beholdningen til nær rekordnivåer, rundt 16,3 millioner BTC .
Så endret bildet seg mot slutten av mai og begynnelsen av juni. Ifølge analyser av blokkjeden begynte denne gruppen å distribuere bitcoin igjen. I løpet av de første dagene av juni solgte langsiktige eiere bitcoin for omtrent 2,4 milliarder dollar .
Aktiviteten blant gamle lommebøker var et tydelig signal. Totalt flyttet 165 lommebøker som hadde vært inaktive lenge, rundt 5 073 BTC i mai. Én adresse som ikke hadde vært brukt siden august 2010, våknet til liv 31. mai . En lommebok fra 2014-perioden flyttet dessuten 109,86 BTC 1. juni .
Dette betyr ikke nødvendigvis at alle slike eiere solgte direkte i markedet. Men bevegelsene viste at mynter fra svært erfarne eller tidlige eiere igjen var på vei ut av dvale – akkurat da kjøpsinteressen begynte å svekkes.
Den andre store brikken var kapitalflukten fra amerikanske spotfond for bitcoin. ETF-er er børsnoterte fond som gir investorer eksponering mot bitcoin uten at de trenger å holde kryptovalutaen selv.
Innen 2. juni hadde disse fondene hatt elleve sammenhengende handelsdager med nettouttak . Bare de to første juni-dagene var uttakene samlet kommet over 1 milliard dollar .
I løpet av den mest intense uken ble det registrert rundt 3,4 milliarder dollar i uttak fra amerikanske spot-ETF-er – den største ukentlige uttaksperioden siden fondene ble lansert i januar 2024 . De foregående fem ukene hadde også vært negative, med om lag 3,8 milliarder dollar i samlede uttak .
BlackRocks iShares Bitcoin Trust, kjent under tickerkoden IBIT, var blant fondene som ble hardest rammet. Fondet registrerte et uttak på nær 527 millioner dollar 28. mai, det nest største enkeltdagsuttaket i historien . IBIT mistet ytterligere 440 millioner dollar 2. juni , etter et uttak på 177,94 millioner dollar 29. mai .
Kildene som ligger til grunn for analysen, oppgir ikke presise prosentvise reduksjoner for Jane Street eller Goldman Sachs. De isolerer heller ikke et samlet ETF-uttak som starter nøyaktig 15. mai. Det sikre bildet er likevel at institusjonell kapital trakk seg ut over flere uker, og at dette fjernet en viktig kjøpskilde for bitcoin.
Da bitcoin brøt flere tekniske støttenivåer, ble fallet forsterket i derivatmarkedet. Tradere med belånte long-posisjoner – veddemål på at prisen skulle stige – fikk ikke lenger nok sikkerhet. Børsene tvangslukket derfor posisjonene, noe som igjen skapte mer salgspress.
Den 3. juni ble nesten 1,84 milliarder dollar i belånte kryptoposisjoner likvidert i løpet av 24 timer. Det var den største slike hendelsen siden 5. februar .
Fordelingen var svært skjev:
Bitcoin-longer sto alene for 883,66 millioner dollar av tapene, mens Ether-longer sto for ytterligere 475,73 millioner dollar . En egen bølge dagen før hadde allerede fjernet rundt 727 millioner dollar i belånte long-posisjoner da bitcoin falt omtrent 5 prosent og brøt under 68 000 dollar .
Flere utløsende faktorer traff markedet i løpet av det samme korte tidsrommet:
Kildene oppgir ikke en konkret verdi eller tidsserie for en navngitt «Bitcoin Volatility Index». De identifiserer heller ikke et bestemt kommende rentemøte i Federal Reserve som markedet fulgte med på. Det som fremgår, er at rente- og likviditetsforventninger var en generell motvind.
Det spesielle ved juninedturen var bredden i salgsbølgen. Tre viktige deler av markedet gikk i samme retning: langsiktige eiere tok gevinst eller reduserte beholdningene, ETF-investorer trakk ut kapital, og belånte tradere ble tvunget til å selge.
Bunnen på 61 300 dollar var rundt 13 prosent lavere enn tre handelsøkter tidligere . Fallet sendte bitcoin ned til bunnen av konsolideringsintervallet for 2026 og til det laveste nivået siden 6. februar .
Om dette var en kapitulasjonsbunn eller starten på en dypere nedtur, avhenger blant annet av to ting: om langsiktige eiere begynner å akkumulere igjen, og om institusjonelle investorer vender tilbake til spot-ETF-ene som lenge har vært en sentral kilde til etterspørsel etter bitcoin.