Gnisten kom 1. juni. Strategy, tidligere kjent som MicroStrategy, opplyste i en SEC-melding at selskapet hadde solgt 32 bitcoin i perioden 26.–31. mai. Myntene ble solgt for i gjennomsnitt 77 135 dollar stykket, og inntektene på rundt 2,5 millioner dollar skulle brukes til å betale utbytte på preferanseaksjer .
Målt mot selskapets beholdning var salget nesten ubetydelig: 32 bitcoin utgjorde bare 0,0038 prosent av totalt 843 706 bitcoin . Analytikere mente derfor at transaksjonen først og fremst var vanlig likviditetsstyring, ikke et strategisk skifte .
Men markedet reagerte på signalet, ikke størrelsen. I fire år hadde styreleder Michael Saylor offentlig lovet at Strategy «aldri» skulle selge bitcoin. Da selskapet likevel gjorde det – selv for å dekke et relativt lite utbytte – ble en sentral del av den positive bitcoin-fortellingen svekket .
Bitcoin falt kort tid etter meldingen under 72 000 dollar, og mer enn 90 millioner dollar i bitcoin-futures ble likvidert i løpet av få minutter . Dagen etter handlet bitcoin rundt 67 700 dollar .
Det første prisfallet satte i gang en kraftig nedbygging av belånte posisjoner. I løpet av 2.–3. juni ble kryptoposisjoner for mellom 1,23 og 1,86 milliarder dollar tvangslukket. Omtrent 90 prosent av tapene rammet long-posisjoner – handler der investorene hadde satset på videre oppgang .
CoinGlass-data viste at tvangssalgene i bitcoin alene utgjorde mellom 626 og 896 millioner dollar . I løpet av ett døgn 2. juni ble totalt 1,23 milliarder dollar likvidert, hvorav 1,08 milliarder dollar var long-posisjoner .
Når en belånt posisjon faller under børsens krav til sikkerhet, blir den automatisk stengt. Salget legger ytterligere press på prisen, noe som kan utløse nye likvideringer. Slik oppstår en selvforsterkende spiral. Bitcoin falt nesten 7 000 dollar i løpet av de to første junidagene og nådde en intradag-bunn på 66 346 dollar .
Samtidig ble etterspørselen i spotmarkedet svekket. Amerikanske spot-ETF-er for bitcoin hadde en rekordlang rekke på 11 dager med netto uttak, noe som reduserte den institusjonelle kjøpekraften .
Nye bevegelser fra den lenge inaktive Mt. Gox-beholdningen skapte også frykt for at mer bitcoin kunne komme ut i markedet. Selv om slike bevegelser ikke nødvendigvis betyr umiddelbare salg, bidro de til bekymringen for et større tilbudsoverheng .
Den mer strukturelle – og lett oversette – forklaringen var kapitalrotasjonen mot det som var ventet å bli tidenes største børsnotering. SpaceX hadde levert inn et S-1-dokument for notering på Nasdaq under tickerkoden SPCX. Selskapet siktet mot 12. juni og ønsket å hente opptil 75 milliarder dollar, med en mulig verdsettelse på 1,75–2 billioner dollar .
Det som gjorde noteringen spesielt relevant for kryptomarkedet, var den uvanlig store andelen som skulle gå til småsparere. SpaceX hadde satt av opptil 30 prosent av aksjene til privatpersoner via plattformer som Robinhood, Charles Schwab og Fidelity – omtrent tre ganger mer enn det som er vanlig i svært store børsnoteringer . Ved en emisjon på 75 milliarder dollar tilsvarer det rundt 22,5 milliarder dollar i aksjer .
Da investorpresentasjonene skulle begynne rundt 4. juni, kunne spekulativ kapital flyttes fra kryptovaluta til kontanter for å delta i SpaceX-emisjonen. Analytikere pekte uttrykkelig på denne rotasjonen fra bitcoin til amerikanske aksjer, særlig store teknologiselskaper, som en av årsakene til salgsbølgen .
Det tydeligste tegnet på at dette var et målrettet kryptofall, var utviklingen i aksjemarkedet. Mens bitcoin brøt gjennom viktige støttenivåer, steg S&P 500 til en ny rekord over 7 599 .
Det tydet på at kapitalen ikke nødvendigvis forlot risikable aktiva generelt. Den flyttet seg fra kryptovaluta til aksjer som investorene hadde større tro på – blant annet store amerikanske selskaper og den kommende SpaceX-noteringen.
En mer haukete linje fra Federal Reserve, som økte forventningene om rentehevinger, samt vedvarende geopolitisk uro etter nye amerikanske angrep mot Iran, bidro også til å gjøre tradisjonelle storaksjer mer attraktive enn kryptovaluta .
Junikrakket kom etter flere måneder med nedgang. Bitcoin hadde nådd en topp på rundt 126 000 dollar i oktober 2025. Tidlig i juni 2026 handlet kryptovalutaen dermed omtrent 50 prosent under rekordnivået .
ETF-uttak, strammere likviditet i makroøkonomien og lavere spekulativ appetitt etter at den postvalgrelaterte optimismen hadde avtatt, hadde allerede svekket markedet . Strategy-salget ble derfor ikke årsaken alene, men det symbolske bruddet som satte fart på en markedsnedtur der flere negative krefter allerede lå klare.