Men lettelsen viste seg å være kortvarig. Tilbakekjøp kan styrke likviditeten og etterspørselen etter enkelte obligasjoner, men de fjerner ikke de større kreftene som påvirker lange renter: statens lånebehov, tilførselen av ny gjeld og forventningene til inflasjonen.

Da disse bekymringene vendte tilbake, steg renten på den 30-årige amerikanske statsobligasjonen med rundt seks basispunkter til 5,248 prosent. 10-årsrenten klatret samtidig over 4,70 prosent.

Dette er viktig for aksjer fordi høyere lange renter øker finansieringskostnadene og reduserer verdien investorene tillegger framtidige selskapsoverskudd. Effekten blir ofte tydeligst i vekstselskaper, der en stor del av verdsettelsen bygger på inntekter som ligger flere år fram i tid.

Wall Street ga Asia en negativ impuls

Amerikanske aksjer falt da statsrentene igjen begynte å stige. S&P 500 gikk ned 0,9 prosent, mens Nasdaq 100 falt 0,7 prosent og dermed hadde sin femte nedgangsdag på rad. Nedgangen ga asiatiske investorer et svakt utgangspunkt og styrket inntrykket av at problemene i obligasjonsmarkedet var bredere enn et midlertidig likviditetssjokk.

Sammenhengen mellom obligasjoner og aksjer er direkte: amerikanske statsrenter påvirker globale lånekostnader og aksjeverdsettelser. Når de lange rentene stiger, kan investorene kreve høyere avkastning fra aksjer, samtidig som selskapenes kapitalkostnader øker. Det kan føre til gevinstsikring og mindre appetitt på risiko i hele Asia.

Oljepris ga ny inflasjonsuro

Høyere oljepris bidro også til det svakere markedet. Oppgangen i råolje økte bekymringen for inflasjon og renter i obligasjonsmarkedet, og fjernet dermed noe av lettelsen som Treasury-planen hadde skapt.

Energikostnader kan slå ut i transport, produksjon og husholdningenes utgifter. For investorene er spørsmålet om et nytt prispress kan holde styringsrenter og obligasjonsrenter høyere i lengre tid enn ventet. Det vil begrense støtten som aksjer vanligvis får når markedet forventer lavere renter.

Japan fikk en ekstra motvind

Japan hadde i tillegg en innenlandsk grunn til å være forsiktig. Kjerneinflasjonen på landsbasis steg til 1,8 prosent i juli, fra 1,6 prosent i juni. Økte importkostnader som følge av en svak yen, sammen med energirelaterte prispress, bidro til utviklingen. Tallene styrket forventningene om at Japans sentralbank, Bank of Japan (BOJ), kan vurdere en renteheving på rentemøtet i september.

En slik mulighet kan få betydning også utenfor Japan. Høyere japanske renter kan gjøre innenlandske obligasjoner mer attraktive for japanske investorer og dermed redusere etterspørselen etter utenlandske renteprodukter. Sammen med BOJs gradvise reduksjon av obligasjonskjøpene kan utsikter til renteheving legge ytterligere press på globale obligasjoner med lang løpetid.

Det er likevel ikke grunnlag for å si at BOJ alene utløste børsfallet i Asia. Japans inflasjonstall la snarere til en lokal pengepolitisk risiko i en bredere global reprising, som allerede var drevet av amerikanske renter, oljepris og bekymring for statlig lånefinansiering.

Markedets viktigste budskap

Den svakere åpningen fredag gjenspeilte en ny vurdering av risikoen, ikke én enkelt utløsende faktor. Investorene veide særlig fire forhold mot hverandre:

• Amerikanske statsrenter: Langsiktige renter steg igjen til tross for kunngjøringen om tilbakekjøp.
• Statlig lånebehov: Tilbakekjøp kan støtte etterspørselen, men fjerner ikke bekymringen for nye obligasjonsutstedelser og statens finansieringsbehov.
• Inflasjon: Høyere oljepris økte risikoen for at prispresset vil vedvare.
• Sentralbankpolitikk: Japans sterkere kjerneinflasjon økte forventningene om en mulig renteheving fra BOJ.

Til sammen skapte disse kreftene et mer risikosky bakteppe for asiatiske aksjer. Treasury-tiltaket kan dempe markedsuroen, men investorene er fortsatt skeptiske til at tilbakekjøpene alene kan snu de strukturelle kreftene som presser langtidsrentene opp.

Men lettelsen viste seg å være kortvarig. Tilbakekjøp kan styrke likviditeten og etterspørselen etter enkelte obligasjoner, men de fjerner ikke de større kreftene som påvirker lange renter: statens lånebehov, tilførselen av ny gjeld og forventningene til inflasjonen.

Da disse bekymringene vendte tilbake, steg renten på den 30-årige amerikanske statsobligasjonen med rundt seks basispunkter til 5,248 prosent. 10-årsrenten klatret samtidig over 4,70 prosent.

Dette er viktig for aksjer fordi høyere lange renter øker finansieringskostnadene og reduserer verdien investorene tillegger framtidige selskapsoverskudd. Effekten blir ofte tydeligst i vekstselskaper, der en stor del av verdsettelsen bygger på inntekter som ligger flere år fram i tid.

Wall Street ga Asia en negativ impuls

Amerikanske aksjer falt da statsrentene igjen begynte å stige. S&P 500 gikk ned 0,9 prosent, mens Nasdaq 100 falt 0,7 prosent og dermed hadde sin femte nedgangsdag på rad. Nedgangen ga asiatiske investorer et svakt utgangspunkt og styrket inntrykket av at problemene i obligasjonsmarkedet var bredere enn et midlertidig likviditetssjokk.

Sammenhengen mellom obligasjoner og aksjer er direkte: amerikanske statsrenter påvirker globale lånekostnader og aksjeverdsettelser. Når de lange rentene stiger, kan investorene kreve høyere avkastning fra aksjer, samtidig som selskapenes kapitalkostnader øker. Det kan føre til gevinstsikring og mindre appetitt på risiko i hele Asia.

Oljepris ga ny inflasjonsuro

Høyere oljepris bidro også til det svakere markedet. Oppgangen i råolje økte bekymringen for inflasjon og renter i obligasjonsmarkedet, og fjernet dermed noe av lettelsen som Treasury-planen hadde skapt.

Energikostnader kan slå ut i transport, produksjon og husholdningenes utgifter. For investorene er spørsmålet om et nytt prispress kan holde styringsrenter og obligasjonsrenter høyere i lengre tid enn ventet. Det vil begrense støtten som aksjer vanligvis får når markedet forventer lavere renter.

Japan fikk en ekstra motvind

Japan hadde i tillegg en innenlandsk grunn til å være forsiktig. Kjerneinflasjonen på landsbasis steg til 1,8 prosent i juli, fra 1,6 prosent i juni. Økte importkostnader som følge av en svak yen, sammen med energirelaterte prispress, bidro til utviklingen. Tallene styrket forventningene om at Japans sentralbank, Bank of Japan (BOJ), kan vurdere en renteheving på rentemøtet i september.

En slik mulighet kan få betydning også utenfor Japan. Høyere japanske renter kan gjøre innenlandske obligasjoner mer attraktive for japanske investorer og dermed redusere etterspørselen etter utenlandske renteprodukter. Sammen med BOJs gradvise reduksjon av obligasjonskjøpene kan utsikter til renteheving legge ytterligere press på globale obligasjoner med lang løpetid.

Det er likevel ikke grunnlag for å si at BOJ alene utløste børsfallet i Asia. Japans inflasjonstall la snarere til en lokal pengepolitisk risiko i en bredere global reprising, som allerede var drevet av amerikanske renter, oljepris og bekymring for statlig lånefinansiering.

Markedets viktigste budskap

Den svakere åpningen fredag gjenspeilte en ny vurdering av risikoen, ikke én enkelt utløsende faktor. Investorene veide særlig fire forhold mot hverandre:

• Amerikanske statsrenter: Langsiktige renter steg igjen til tross for kunngjøringen om tilbakekjøp.
• Statlig lånebehov: Tilbakekjøp kan støtte etterspørselen, men fjerner ikke bekymringen for nye obligasjonsutstedelser og statens finansieringsbehov.
• Inflasjon: Høyere oljepris økte risikoen for at prispresset vil vedvare.
• Sentralbankpolitikk: Japans sterkere kjerneinflasjon økte forventningene om en mulig renteheving fra BOJ.

Til sammen skapte disse kreftene et mer risikosky bakteppe for asiatiske aksjer. Treasury-tiltaket kan dempe markedsuroen, men investorene er fortsatt skeptiske til at tilbakekjøpene alene kan snu de strukturelle kreftene som presser langtidsrentene opp.