Steam-presedensen. Navok peker på PC-spillenes dominerende plattform som bevis. På Steam, uten fysiske butikker og de prisforventningene de skaper, har vi sett mer aggressiv prising, dypere rabatter og et marked der basisprisene har gått ned over tid . Han argumenterer for at uten fysiske plater som låser prisforventningene, vil PlayStation Store møte ekte priskonkurranse mellom utgivere – i stedet for å konkurrere mot brukte spill
.
Navoks logikk avhenger av at å fjerne fysisk produksjon gir merkbare besparelser. Men dataene tyder på at fysiske spill allerede er for liten andel til å bety noe særlig.
I Q1 i regnskapsåret 2026 var 82 % av alle fullprisspill på PS4 og PS5 digitale; fysiske spill utgjorde bare 18 % . Fem år tidligere var andelen omtrent 34 %
. Circana-data viser at bare syv PS5-spill solgte mer enn 100 000 fysiske eksemplarer i hele første halvår 2026 i USA
. Når fysiske spill er en så liten og krympende andel, blir besparelsene marginale – og det er lite som tyder på at slike besparelser noen gang har kommet forbrukerne til gode i form av lavere priser. Sonys finansdirektør Lin Tao bekreftet at målet er å øke digital lønnsomhet, ikke å senke prisene
.
Kanskje det sterkeste motargumentet er det som går tapt: bruktmarkedet. ArsTechnicas analyse viste at fem store PS5-spill på plate kostet omtrent 10 000 kroner samlet i butikk, mens de samme spillene nye på PlayStation Store kostet omtrent det dobbelte . En egen analyse fra nederlandske Tweakers fant at fem store PS5-spill kostet omtrent 1 800 kroner på plate til beste pris, mot omtrent 3 600 kroner i PlayStation Store
.
Å fjerne bruktmarkedet tar bort en kritisk priskonkurranse. CNBC rapporterte at Sonys beslutning truer et globalt bruktspillmarked verdt anslagsvis 7 milliarder dollar – et marked som historisk har tvunget Sony til å sette ned prisene på digitale spill for å konkurrere med fysiske tilbud .
«Don't Kill the Disc»-petisjonen på Change.org passerte 200 000 underskrifter på få uker og nådde etter hvert over 330 000 . En planlagt boikott kalt «PSBlackout» var satt til slutten av august 2026, der støttespillere ble bedt om å unngå å logge inn på eller handle fra Sonys plattformer
. Motstanden handler grunnleggende om eierskap – uten en fysisk plate mister forbrukerne retten til å bytte, låne bort, selge eller virkelig eie spillene sine, og blir fullstendig avhengige av Sonys digitale butikk
.
De juridiske utfordringene er kanskje det tydeligste motsvaret til Navoks tese.
Kritikere hevder at uten fysiske plater som en konkurrerende distribusjonskanal, får Sony total priskontroll – det motsatte av konkurransedynamikken Navok spår. Som tidligere PlayStation-sjef Shawn Thornton bemerket, er det utgivere som setter priser, ikke Sony, og det er ingen garanti for at å fjerne plater endrer utgiveres prissetting .
Navoks argument hviler på en ekte kostnadseffektivitetslogikk som har funket på PC (Steam). Men motbevisene er omfattende: fysiske spill er allerede for liten andel til å gi merkbare besparelser for forbrukerne; bruktmarkedet som setter en pristak forsvinner; forbrukernes motstand er massiv; og flere søksmål hevder at grepet skaper monopolmakt snarere enn konkurranse. Den historiske utviklingen på PlayStation – der digitale priser har holdt seg på 70 dollar selv mens fysiske kostnader forsvant – gir liten støtte til Navoks optimistiske scenario .