Det kan likevel være langt under landets reelle kapasitet. Ukrainas vise-forsvarsminister Mstyslav Banik sa til NATOs parlamentarikerforsamling 2. juni 2026 at forsvarsindustrien kan produsere opptil 20 millioner droner i året, i tillegg til tusenvis av langtrekkende missiler, dersom den får full finansiering .

Her ligger Ukrainas viktigste strategiske sårbarhet. Landets forsvarsplan for 2026 krever 120 milliarder dollar. Ukraina kan selv dekke rundt 60 milliarder gjennom skatteinntekter og EU-lån, mens de resterende 60 milliardene må komme fra internasjonale partnere .

Allerede i 2025 ble det opplyst at bare rundt 45 prosent av Ukrainas produksjonskapasitet var finansiert . Det betyr at en betydelig del av industrien ikke kan brukes fullt ut, selv om fabrikkene og kompetansen finnes.

Ukrainske myndigheter anslår at produksjonspotensialet for droner og missiler i 2026 tilsvarer rundt 35 milliarder dollar. Hele forsvarsindustrien kan på sikt komme opp mot 60 milliarder dollar i årlig produksjon .

Internasjonale støttetiltak har samtidig økt:

• Ramstein-kontaktgruppen har bekreftet 38 milliarder dollar i samlet støtte til Ukraina i 2026, inkludert mer enn 2,5 milliarder dollar øremerket ukrainske droner .
• I 2025 gikk nær 5 milliarder dollar direkte til Ukrainas forsvarsindustri fra partnerland .
• Tyskland har inngått en pakke på 4 milliarder euro for blant annet Patriot-missiler og felles droneproduksjon med Ukraina .
• Et flernasjonalt fond på 1,3 milliarder euro, ledet av Danmark, Sverige, Canada, Norge og Island, finansierer produksjon av droner, missiler og artilleri i Ukraina .

Russland satser på volum

Russland har svart med en omfattende statlig mobilisering av forsvarsindustrien. Produksjonen i den russiske luftfartssektoren – som også omfatter ubemannede luftfartøy – økte med 117 prosent fra året før i april 2026. Det var langt høyere enn den gjennomsnittlige veksten på 68 prosent gjennom 2025 .

Russland planlegger å produsere over 7 millioner FPV-droner – droner som styres gjennom et kamera i førstepersonsperspektiv – i 2026. Det er 3 millioner flere enn året før .

Når det gjelder langtrekkende angrepsdroner av Shahed-136/Geran-2-typen, anslås Russlands nåværende kapasitet til rundt 30 000 i året. Enkelte vurderinger peker på at produksjonen kan dobles . I januar 2026 utgjorde Shahed-typer omtrent 66 prosent av alle russiske droneutskytinger den måneden .

Ukrainas øverstkommanderende, Oleksandr Syrskyj, har sagt at Russland nå produserer mer enn 400 ubemannede luftfartøy daglig, og at landet nådde 106 prosent av produksjonsmålet sitt for 2025 .

Denne industrien gir Russland mulighet til å holde et svært høyt angrepstempo. I løpet av 2025 gjennomførte Russland rundt 56 700 luftangrep mot sivile mål i Ukraina. Omtrent 96 prosent av angrepene skal ha vært gjennomført med langtrekkende droner – mer enn fire ganger så mange som i 2024 .

I april 2026 satte Russland ny månedsrekord med 6 722 droner og missiler mot Ukraina. Av disse var 6 583 langtrekkende droner . På én uke i mars brukte Russland dessuten nær 1 750 droner, 1 530 styrte glidebomber og 39 missiler .

Ukraina hevder å skyte ned eller stanse elektronisk rundt 88 prosent av de russiske angrepsdronene . Likevel gjør mengden at en del slipper gjennom og kan forårsake betydelig skade.

Dronene er blitt det viktigste våpenet ved fronten

Den industrielle opptrappingen merkes direkte på slagmarken. Droner er nå blant de viktigste våpnene for å oppdage, stanse og ramme soldater, kjøretøy og forsyningslinjer.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa i januar 2026 at droner sto bak over 80 prosent av de russiske tapene på slagmarken, og at mer enn 22 770 droneangrep traff russisk personell hver måned . I desember 2025 oppga han at ukrainske droner hadde rammet 35 000 russiske soldater . Tallene er ukrainske myndigheters egne vurderinger og er ikke uavhengig bekreftet.

Ifølge Institute for the Study of War, en amerikansk forskningsorganisasjon som følger krigen tett, hadde Ukraina i april 2026 oppnådd et dronefortrinn på slagmarken. Analysen vurderte at dette trolig bidro til å bremse Russlands framrykning og muliggjøre ukrainske motangrep .

Ukraina skal også ha et overtak i forholdet mellom gjennomførte treff, med et oppgitt forhold på 1,3 til 1 i ukrainsk favør .

Det finnes også tegn til at Russlands territorielle framgang har avtatt. Fra oktober 2024 til mars 2025 tok russiske styrker 2 716 km², med en gjennomsnittlig framrykning på 14,92 km² per dag. I den tilsvarende seksmånedersperioden året etter, fra oktober 2025 til mars 2026, tok Russland 1 833 km² – tilsvarende 10,07 km² per dag . Det er en reduksjon på 33 prosent i arealet Russland erobret, selv om dronebruken økte kraftig.

Samtidig har Ukraina bygget opp evnen til å angripe mål langt bak fronten. Antallet ukrainske langtrekkende droneutskytinger økte fra 110 i januar 2024 til over 7 000 i mars 2026 – en økning på 64 ganger . Slike angrep tvinger russisk luftvern til å håndtere store mengder sensordata og tilpasse seg ukrainske metoder nesten i sanntid .

Den avgjørende fronten går gjennom finansieringen

Dronekrigen har dermed fått en tydelig dobbelthet. Begge land kan produsere droner i en skala som var utenkelig da Russlands fullskala invasjon startet. Begge kan nærme seg 7 millioner droner i året, og begge forsøker å gjøre ubemannede systemer til en permanent del av krigføringen.

Men volum alene avgjør ikke nødvendigvis utfallet. Ukraina ser ut til å ha utviklet systemer og taktikker som gir et kvalitativt fortrinn. Russland forsøker på sin side å bruke statlig finansiert masseproduksjon til å slite ned Ukrainas forsvar og overvelde luftvernet.

For Ukraina er derfor den viktigste kampen ikke bare geografisk. Den handler også om å skaffe de 60 milliardene dollar som trengs for å fylle produksjonslinjene og realisere landets fulle kapasitet. Hvorvidt støtten kommer raskt og stabilt nok, kan bli avgjørende både for dronekrigen og for den videre utviklingen av krigen i Ukraina.

Det kan likevel være langt under landets reelle kapasitet. Ukrainas vise-forsvarsminister Mstyslav Banik sa til NATOs parlamentarikerforsamling 2. juni 2026 at forsvarsindustrien kan produsere opptil 20 millioner droner i året, i tillegg til tusenvis av langtrekkende missiler, dersom den får full finansiering .

Her ligger Ukrainas viktigste strategiske sårbarhet. Landets forsvarsplan for 2026 krever 120 milliarder dollar. Ukraina kan selv dekke rundt 60 milliarder gjennom skatteinntekter og EU-lån, mens de resterende 60 milliardene må komme fra internasjonale partnere .

Allerede i 2025 ble det opplyst at bare rundt 45 prosent av Ukrainas produksjonskapasitet var finansiert . Det betyr at en betydelig del av industrien ikke kan brukes fullt ut, selv om fabrikkene og kompetansen finnes.

Ukrainske myndigheter anslår at produksjonspotensialet for droner og missiler i 2026 tilsvarer rundt 35 milliarder dollar. Hele forsvarsindustrien kan på sikt komme opp mot 60 milliarder dollar i årlig produksjon .

Internasjonale støttetiltak har samtidig økt:

• Ramstein-kontaktgruppen har bekreftet 38 milliarder dollar i samlet støtte til Ukraina i 2026, inkludert mer enn 2,5 milliarder dollar øremerket ukrainske droner .
• I 2025 gikk nær 5 milliarder dollar direkte til Ukrainas forsvarsindustri fra partnerland .
• Tyskland har inngått en pakke på 4 milliarder euro for blant annet Patriot-missiler og felles droneproduksjon med Ukraina .
• Et flernasjonalt fond på 1,3 milliarder euro, ledet av Danmark, Sverige, Canada, Norge og Island, finansierer produksjon av droner, missiler og artilleri i Ukraina .

Russland satser på volum

Russland har svart med en omfattende statlig mobilisering av forsvarsindustrien. Produksjonen i den russiske luftfartssektoren – som også omfatter ubemannede luftfartøy – økte med 117 prosent fra året før i april 2026. Det var langt høyere enn den gjennomsnittlige veksten på 68 prosent gjennom 2025 .

Russland planlegger å produsere over 7 millioner FPV-droner – droner som styres gjennom et kamera i førstepersonsperspektiv – i 2026. Det er 3 millioner flere enn året før .

Når det gjelder langtrekkende angrepsdroner av Shahed-136/Geran-2-typen, anslås Russlands nåværende kapasitet til rundt 30 000 i året. Enkelte vurderinger peker på at produksjonen kan dobles . I januar 2026 utgjorde Shahed-typer omtrent 66 prosent av alle russiske droneutskytinger den måneden .

Ukrainas øverstkommanderende, Oleksandr Syrskyj, har sagt at Russland nå produserer mer enn 400 ubemannede luftfartøy daglig, og at landet nådde 106 prosent av produksjonsmålet sitt for 2025 .

Denne industrien gir Russland mulighet til å holde et svært høyt angrepstempo. I løpet av 2025 gjennomførte Russland rundt 56 700 luftangrep mot sivile mål i Ukraina. Omtrent 96 prosent av angrepene skal ha vært gjennomført med langtrekkende droner – mer enn fire ganger så mange som i 2024 .

I april 2026 satte Russland ny månedsrekord med 6 722 droner og missiler mot Ukraina. Av disse var 6 583 langtrekkende droner . På én uke i mars brukte Russland dessuten nær 1 750 droner, 1 530 styrte glidebomber og 39 missiler .

Ukraina hevder å skyte ned eller stanse elektronisk rundt 88 prosent av de russiske angrepsdronene . Likevel gjør mengden at en del slipper gjennom og kan forårsake betydelig skade.

Dronene er blitt det viktigste våpenet ved fronten

Den industrielle opptrappingen merkes direkte på slagmarken. Droner er nå blant de viktigste våpnene for å oppdage, stanse og ramme soldater, kjøretøy og forsyningslinjer.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa i januar 2026 at droner sto bak over 80 prosent av de russiske tapene på slagmarken, og at mer enn 22 770 droneangrep traff russisk personell hver måned . I desember 2025 oppga han at ukrainske droner hadde rammet 35 000 russiske soldater . Tallene er ukrainske myndigheters egne vurderinger og er ikke uavhengig bekreftet.

Ifølge Institute for the Study of War, en amerikansk forskningsorganisasjon som følger krigen tett, hadde Ukraina i april 2026 oppnådd et dronefortrinn på slagmarken. Analysen vurderte at dette trolig bidro til å bremse Russlands framrykning og muliggjøre ukrainske motangrep .

Ukraina skal også ha et overtak i forholdet mellom gjennomførte treff, med et oppgitt forhold på 1,3 til 1 i ukrainsk favør .

Det finnes også tegn til at Russlands territorielle framgang har avtatt. Fra oktober 2024 til mars 2025 tok russiske styrker 2 716 km², med en gjennomsnittlig framrykning på 14,92 km² per dag. I den tilsvarende seksmånedersperioden året etter, fra oktober 2025 til mars 2026, tok Russland 1 833 km² – tilsvarende 10,07 km² per dag . Det er en reduksjon på 33 prosent i arealet Russland erobret, selv om dronebruken økte kraftig.

Samtidig har Ukraina bygget opp evnen til å angripe mål langt bak fronten. Antallet ukrainske langtrekkende droneutskytinger økte fra 110 i januar 2024 til over 7 000 i mars 2026 – en økning på 64 ganger . Slike angrep tvinger russisk luftvern til å håndtere store mengder sensordata og tilpasse seg ukrainske metoder nesten i sanntid .

Den avgjørende fronten går gjennom finansieringen

Dronekrigen har dermed fått en tydelig dobbelthet. Begge land kan produsere droner i en skala som var utenkelig da Russlands fullskala invasjon startet. Begge kan nærme seg 7 millioner droner i året, og begge forsøker å gjøre ubemannede systemer til en permanent del av krigføringen.

Men volum alene avgjør ikke nødvendigvis utfallet. Ukraina ser ut til å ha utviklet systemer og taktikker som gir et kvalitativt fortrinn. Russland forsøker på sin side å bruke statlig finansiert masseproduksjon til å slite ned Ukrainas forsvar og overvelde luftvernet.

For Ukraina er derfor den viktigste kampen ikke bare geografisk. Den handler også om å skaffe de 60 milliardene dollar som trengs for å fylle produksjonslinjene og realisere landets fulle kapasitet. Hvorvidt støtten kommer raskt og stabilt nok, kan bli avgjørende både for dronekrigen og for den videre utviklingen av krigen i Ukraina.