Sosiale medier får aldersgrenser: Dette betyr Frankrikes, UAEs, Japans og Italias nye regler for merkevarer

De viktigste punktene er:

• Nye kontoer blokkeres: Barn under 15 år skal ikke kunne opprette nye kontoer fra september 2026 .
• Eksisterende kontoer stenges: Kontoer som allerede tilhører barn under 15 år, skal stenges fra januar 2027 .
• Alderskontroll for alle: Alle sosiale medier som opererer i Frankrike, må innføre aldersverifisering for brukerne .
• Mobilforbud i videregående skoler: Loven utvider også det eksisterende mobilforbudet til videregående skoler. Fra før gjaldt forbudet barneskolen og ungdomsskolen .

Tiltaket var en sentral sak for president Emmanuel Macron i hans andre presidentperiode. Han ønsket at reglene skulle tre i kraft allerede i september 2026 . Den franske grunnlovskontrollen kan imidlertid påvirke den endelige tidsplanen .

UAE: Første arabiske land med 15 år som minstealder

De forente arabiske emirater vedtok 17. juni 2026 regjeringsvedtak nr. 106, som setter 15 år som minstealder for å opprette eller drive en personlig konto på sosiale medier. Det er den første slike reguleringen fra et arabisk land .

Reglene innebærer blant annet:

• Ingen unntak med foreldresamtykke: Barn under 15 år kan ikke opprette, bruke eller administrere personlige kontoer. Foreldrenes tillatelse kan ikke overstyre forbudet .
• Begrenset tilgang til funksjoner: Barn under 15 år kan heller ikke publisere, kommentere, dele innhold eller delta i offentlige grupper og åpne kanaler .
• Ekstra beskyttelse for 15- og 16-åringer: Brukere mellom 15 og 16 år får tilgang, men med strengere sikkerhetsinnstillinger, foreldrekontroller og begrensninger på enkelte risikofylte funksjoner .
• KI-basert identitetskontroll: Plattformene må innføre obligatorisk identitetsverifisering ved hjelp av kunstig intelligens og offentlige ID-systemer .
• Tolvmåneders frist: Plattformene får 12 måneder på å finne og fjerne kontoer som tilhører barn under 15 år. Hvis de ikke følger opp, kan de bli blokkert fullstendig i UAE .
• Foreldrestyrte kontoer er tillatt: Barn under 15 år kan fortsatt medvirke på kontoer som eies og administreres fullt ut av en forelder eller foresatt. Det gjør det mulig for enkelte unge innholdsskapere å fortsette arbeidet .

Reglene gjelder alle sosiale medier som er tilgjengelige i UAE eller retter seg mot brukere der, uavhengig av hvor plattformens operatør holder til . De skal etter planen tre fullt i kraft i juni 2027 .

Japan: Vil straffe plattformer som ikke beskytter barn godt nok

Japan har valgt en annen linje enn Frankrike og UAE. Et rådgivende utvalg under Japans etat for barn og familier anbefalte 30. juli 2026 at myndighetene vurderer sanksjoner mot plattformer med utilstrekkelige sikkerhetstiltak for barn .

De foreslåtte tiltakene omfatter:

• Risikovurderinger: Plattformene kan bli pålagt å kartlegge risikoer for barn, som seksuelle overgrep, svindel og psykiske belastninger, og offentliggjøre resultatene .
• Obligatorisk alderskontroll: Det vurderes strengere verifisering, muligens gjennom Japans nasjonale ID-kort, My Number Card .
• Løpende rapportering og ekstern kontroll: Plattformene kan måtte oppdatere informasjon om sikkerhetstiltakene jevnlig og underlegge seg en ekstern vurderingsordning .
• Ingen absolutt aldersgrense foreløpig: En arbeidsgruppe under Japans innenriks- og kommunikasjonsdepartement har sagt at et generelt aldersforbud ikke er ønskelig .

Det rådgivende utvalget planlegger å ferdigstille rapporten innen utgangen av 2026. Eventuelle lovendringer kan komme under parlamentets ordinære sesjon i 2027 .

Japans gjeldende lov om et tryggere internettmiljø for barn og unge fra 2009 pålegger i hovedsak tjenestene å gjøre sitt «beste» for å beskytte mindreårige. De nye forslagene vil derfor kunne innebære en betydelig innstramming .

Italia: Går etter algoritmene – og åpner et senter for digital avhengighet

Italia prøver å møte utfordringene fra sosiale medier på to fronter: gjennom lovgivning og gjennom helsetjenester.

Lovforslag mot avhengighetsskapende design

I april 2026 la italienske senatorer frem et lovforslag som retter seg mot plattformenes algoritmiske utforming. Forslaget, som støttes av opposisjonspartiet Partito Democratico, vil blant annet kreve at plattformene:

• slutter med profilering av brukere som standard,
• gir mer åpenhet om hvordan algoritmene velger og viser innhold, og
• kan holdes ansvarlige for utformingen av systemene som distribuerer innhold .

Forslaget retter særlig søkelyset mot funksjoner som endeløs scrolling og algoritmisk forsterkning av innhold – mekanismer som ifølge lovforslagets bakgrunn kan bidra til avhengighet .

Første senter for digital avhengighet

23. juli 2026 åpnet Firenze «Discover – Fuori dal Guscio», Italias første spesialiserte senter for å forebygge digital avhengighet blant unge . Senteret er et samarbeid mellom den regionale helsemyndigheten ASL Toscana Centro, Firenze kommune og kooperativet Retesviluppo .

Tilnærmingen er først og fremst pedagogisk og sosial: barn og unge skal få støtte til å utvikle et sunnere forhold til teknologi gjennom opplæring, veiledning og fellesskapsaktiviteter. Målet er dermed å forebygge skadelig bruk, heller enn å begrense tilgangen gjennom et generelt forbud .

EU og Storbritannia vurderer egne grenser

Både Storbritannia og EU arbeider med aldersbaserte begrensninger for mindreårige, men ingen av partene hadde vedtatt en endelig lov om en slik generell grense per juli 2026 .

EUs lov om digitale tjenester, Digital Services Act, pålegger allerede plattformene å kartlegge og redusere systemiske risikoer for barn. Et eget, mer detaljert rammeverk for alderskontroll er fortsatt under utvikling.

Hva betyr dette for merkevarer?

1. Aldersverifisering blir en grunnforventning

Frankrike og UAE krever omfattende alderskontroll, mens Japan vurderer strengere løsninger. Det kan innebære offentlige ID-systemer, KI-basert identitetsverifisering eller nasjonale ID-kort .

Merkevarer kan derfor ikke lenger basere ungdomsmarkedsføring på at brukerne oppgir riktig alder, eller på at plattformene håndhever aldersgrensene gjennom en enkel avkrysningsboks.

2. 15 år blir en stadig viktigere global terskel

Frankrike og UAE har begge satt 15 år som minstealder. De følger dermed en bredere internasjonal utvikling, blant annet Australias forbud for barn under 16 år fra desember 2024 .

For merkevarer betyr det at målgrupper under 15 år i flere markeder ikke lenger kan nås gjennom egne sosiale kontoer eller vanlig plattformbasert annonsering.

3. Direkte målretting mot barn under 15 år må erstattes

Når hele aldersgrupper forsvinner fra sosiale medier, må merkevarer vurdere andre kontaktpunkter, for eksempel:

• Foreldre som portvoktere: kommunikasjon gjennom foreldrestyrte kontoer og familieprofiler,
• Skole- og opplæringskanaler: undervisningsopplegg og tiltak som krever samtykke, og
• Aldersbegrensede plattformer: spill, meldingsapper og digitale opplevelser med tydeligere foreldrekontroller.

Dette handler ikke bare om å flytte annonsekroner. Innhold, samtykke, måling og dokumentasjon må også tilpasses de nye kravene.

4. Algoritmeregler påvirker anbefalingsdrevet markedsføring

Det italienske lovforslaget retter seg mot hvordan innhold blir prioritert og dyttet ut til brukerne. Dersom lignende krav får større utbredelse, kan det påvirke både influencer-markedsføring, automatiserte annonsekjøp og innhold som distribueres gjennom anbefalingsmotorer .

5. Trusselen om plattformblokkering gjør etterlevelse mer presserende

UAE har satt en tolvmåneders frist og åpnet for full blokkering av plattformer som ikke rydder opp i kontoer tilhørende barn under 15 år . Det gir både plattformer og merkevarer en konkret tidsfrist for å gjennomgå målgrupper, kontoer, kampanjer og samarbeid.

Tall som ikke er bekreftet

Utgangspunktet for analysen viser til anslagsvis 35,5 milliarder euro i årlige utgifter til annonsering i sosiale medier i Europa og en forventet nedgang på 1,3 milliarder pund i britiske digitale annonseutgifter. Disse tallene kunne ikke verifiseres uavhengig gjennom kildene som ble brukt her. De kan være hentet fra bransjeanalyser, men den konkrete kilden og metoden bak beregningene er ikke bekreftet.

Også enkelte ikrafttredelsesdatoer kan endres. Frankrikes tidsplan kan påvirkes av grunnlovskontrollen, mens Japans tiltak fortsatt er forslag som kan bli revidert gjennom lovarbeidet i 2027. Merkevarer bør derfor følge kunngjøringer fra de relevante myndighetene før de låser markedsplaner for de berørte markedene.