Hele erklæringen, tilgjengelig på wemustactnow.ai, består av fire korte punkter :
Brevet ber ikke om en pause i AI-trening, og det foreslår heller ikke konkrete politiske virkemidler som skatter, omskoleringsprogrammer eller sikkerhetslover . Det er ment som en konsensusuttalelse fra det etablerte økonomimiljøet som oppfordrer til forberedelse, ikke alarmisme.
1. Geografisk skjevhet i underskriverlisten
En gjennomgang av underskriverne på wemustactnow.ai viser en markant geografisk konsentrasjon. Omtrent fire femtedeler av underskriverne er fra USA og Canada, og nesten alle de resterende er fra Europa . Spesielt bemerkelsesverdig er at ikke én underskriver er basert i Kina – et land som står for omtrent halvparten av all utvikling av avanserte AI-modeller og som antagelig har verdens raskeste AI-adopsjon .
Dette fraværet har fått skarp kritikk. En kronikk i South China Morning Post (26. juli 2026), med tittelen «The West is debating AI's future with half the world absent,» argumenterer for at enhver meningsfull debatt om AI's globale økonomiske innvirkning må inkludere Kina, hvor AI-eksperimentet går raskere og i større skala, og med andre resultater . Kronikken påpeker at ved å utelate Kina, utelukker brevet halve AI-verdenen .
2. Mangel på konkrete politiske forslag
Kommentatorer har påpekt at brevet – med sine 88 ord og fire setninger – med vilje er vagt for å tiltrekke seg en bred koalisjon, men at det ikke tilbyr noen spesifikke politiske virkemidler som skatter, omskoleringsprogrammer, modellrevisjoner eller sikkerhetslovgivning . Cato Institute's podcast (30. juli 2026) stilte spørsmål ved om en så vag oppfordring kan påvirke politikken i praksis .
3. Ingen bindende regulering til tross for tidligere advarsler
Kritikere peker på at flere store AI-advarselsbrev siden 2023 har bedt myndigheter om å regulere AI, men ingen har ført til en bindende lov . Dette reiser spørsmålet om «We Must Act Now» vil lide samme skjebne – skape overskrifter, men ingen institusjonell endring .
4. Ideologisk bredde som et blandet signal
Selv om brevet inkluderer fremtredende økonomer fra hele det politiske spekteret (fra venstrelente nobelprisvinnere som Paul Krugman og Joseph Stiglitz til mer liberale skikkelser som Tyler Cowen), antyder noen observatører hos Cato Institute at denne ideologiske bredden gjenspeiler brevet vaghet snarere enn en ekte konsensus om løsninger .
Brevets kjernebudskap – at AI-drevet økonomisk forstyrrelse kan være større og raskere enn noen tidligere teknologisk omveltning, og at institusjonene ikke er klare – blir allment sett på som viktig og tidsriktig. Imidlertid er den geografiske utelukkelsen av Kina den mest fremtredende kritikken, og den undergraver brevet krav om å tale for en virkelig global økonomisk omveltning. Kombinert med mangelen på konkrete politiske forslag, har brevet blitt beskrevet som en velmenende, men ufullstendig «alle på dekk»-oppfordring som overlater de vanskeligste spørsmålene ubesvart .