JAXAs MMX-oppdrag: Til Phobos i 2026 – prøver tilbake til Jorden i 2031

JAXAs Martian Moons eXploration (MMX) er utviklet for å gjøre noe ingen romferd har gjort tidligere: undersøke begge Mars-månene, lande på Phobos, hente materiale fra overflaten og bringe prøven tilbake til Jorden. Oppdraget skal samtidig demonstrere teknologi for fremtidig utforskning av Mars-systemet. 1821

Oppskyting: dato, klokkeslett og sted

JAXA planlegger å skyte opp MMX med H3-rakettens tiende ferd (H3 Flight 10) 20. oktober 2026 klokken 04:41:03 japansk standardtid. Oppskytingen skal etter planen skje fra Yoshinobu-oppskytingskomplekset ved Tanegashima romsenter i Japan. 2

Reserveperioden er satt til 21. oktober–7. november 2026. Dersom oppskytingen ikke skjer 20. oktober, fastsettes klokkeslettet separat for hver reservedag. Tiden 04:41:03 gjelder derfor ikke automatisk for hele reserveperioden. 25

Hva MMX skal gjøre

MMX kombinerer tre roller: romsonden skal operere i Mars-systemet, gjennomføre nærstudier og overflateoperasjoner ved Phobos, og frakte en forseglet kapsel med prøvemateriale tilbake til Jorden.

De viktigste vitenskapelige målene er å:

• finne ut hvordan Phobos og Deimos ble dannet;
• undersøke månens geologi, sammensetning, indre struktur og overflatemiljø;
• studere samspillet mellom månene, Mars og omgivelsene; og
• hente materiale fra Phobos til analyser i jordbaserte laboratorier. 172440

Romsonden har 11 vitenskapelige instrumenter. Noen målinger gjøres på avstand, mens en fysisk prøve kan analyseres for blant annet mineraler, grunnstoffsammensetning, isotoper og alder på en langt mer detaljert måte enn fjernmålinger alene tillater. 2942

Internasjonalt samarbeid og fartøyets bidrag

JAXA leder prosjektet i samarbeid med NASA, CNES, DLR og ESA. Partnerne bidrar blant annet med instrumenter, kommunikasjon, bakkestøtte og utstyr til prøvetaking. 183435

MMX har også med seg den lille roveren IDEFIX, som er utviklet i fellesskap av det franske romfartsorganet CNES og det tyske luft- og romfartssenteret DLR. Planen er at roveren skal nå overflaten før hovedsonden og undersøke regolittens – det løse overflatematerialets – fysiske egenskaper. Målingene skal gi bedre grunnlag for en trygg landing og prøvetaking, i tillegg til vitenskapelige og kalibreringsmessige data. 2937

Tidslinjen for ferden

Den nåværende planen beskriver en reise på omtrent fem år fra oppskyting til retur:

1. 2026: MMX skytes opp fra Tanegashima med H3 Flight 10.
2. Omtrent ett år senere: Romsonden ankommer Mars-området og går inn i Mars-systemet, etter planen i regnskapsåret 2027. 2124
3. Omtrent tre år i Mars-systemet: MMX gjennomfører fjernmålinger, baneoperasjoner og rekognosering. Deretter velges et landingssted på Phobos, IDEFIX settes ut, og sonden forsøker landing, overflateoperasjoner og prøvetaking. 2031
4. Etter utforskningen: Romsonden forlater Mars-systemet og begynner ferden tilbake mot Jorden.
5. Regnskapsåret 2031: JAXAs nåværende plan er at prøvekapselen skal returnere til Jorden med materiale fra Phobos. 2130

Dette er planlagte milepæler, ikke gjennomførte hendelser. Tidsplanen kan derfor endres under utvikling, oppskyting og operasjoner.

Slik skal MMX hente prøver fra Phobos

MMX er planlagt å gjennomføre opptil to landinger på ulike steder på Phobos. Sonden skal bruke uavhengige kjerneborings- og pneumatiske prøvetakingssystemer for å hente mer enn 10 gram regolitt. Prøver fra flere steder kan gi et bedre vitenskapelig grunnlag og samtidig gi en ekstra operativ sikkerhetsmargin. 3639

IDEFIX skal først undersøke hvordan det løse overflatematerialet oppfører seg. Phobos er en liten, uregelmessig himmelkropp med svært lav tyngdekraft, og kunnskap om overflaten blir derfor viktig når den større sonden skal lande og samle inn prøver. 29

Observasjoner av Phobos og Deimos

Phobos er hovedmålet for oppdraget og skal undersøkes mest detaljert. MMX skal studere topografi, sammensetning, tyngdefelt, indre struktur og overflatemiljø. Observasjonene skal også brukes til å finne et område som både har høy vitenskapelig verdi og kan nås på en forsvarlig måte. 2426

Deimos skal også observeres, men det er Phobos som er planlagt for landing og prøvetaking. Oppdraget omfatter fjernmålinger og nærpasseringer ved begge månene, før ytterligere observasjoner av Deimos gjennomføres på vei ut av Mars-systemet. 172431

Den store gåten: Hvor kommer månene fra?

Opprinnelsen til Phobos og Deimos har betydning for forståelsen av både Mars og det tidlige solsystemet. Én mulighet er at månene er primitive asteroider som ble fanget inn av Mars’ tyngdekraft. En annen er at de ble dannet av materiale som ble slynget ut i bane etter et enormt nedslag på Mars. 4041

En prøve fra Phobos kan bidra til å skille mellom forklaringene. Forskere kan sammenligne mineraler, kjemisk sammensetning, isotopsignaturer og radiometriske aldre med kjent asteroidemateriale og med forventningene til materiale fra Mars. Resultatet kan gi ny kunnskap om månenes opprinnelse, Mars’ tidlige historie og utviklingen av de steinplanetene i solsystemet. 4142

Prøven må tolkes sammen med resten av datamaterialet. MMXs observasjoner av begge månene, overflatene deres og forholdet til Mars skal gi den geologiske konteksten som trengs for å forstå hva prøven faktisk representerer.

Når og hvor kommer prøvene tilbake?

JAXAs nåværende mål er at prøvekapselen skal returnere til Jorden i regnskapsåret 2031. Det offisielle materialet som er sitert her, angir returåret, men fastsetter ikke noe endelig landings- eller gjenfinningssted på Jorden. Mer konkrete opplysninger om stedet bør derfor regnes som foreløpige inntil JAXA bekrefter dem. 2130

Hvorfor MMX er viktig for fremtidig Mars-utforskning

MMX bygger videre på teknologien for autonom prøvetaking og prøve-retur som ble utviklet gjennom JAXAs Hayabusa2-ferd, men skal operere i et langt mer krevende miljø. Oppdraget skal teste autonom navigasjon nær en liten himmelkropp, arbeid i svært lav tyngdekraft, overflatebevegelse, presisjonslanding, prøvetaking, sikker oppbevaring og gjeninntreden i atmosfæren. 2026

JAXA ser også MMX som et steg mot å forstå om Mars-månene kan støtte fremtidige utforskningsaktiviteter, eller inngå i en større arkitektur for Mars-ferder. Det umiddelbare målet er vitenskapelig: å hente materiale fra Phobos. Men erfaringene fra oppdraget kan også påvirke senere robotferder og bemannede ferder til Mars-systemet. 2026