Andre kilder indikerer imidlertid at forhandlingene fortsatt er uløste. I midten av mai formidlet pakistanske tjenestemenn fortsatt reviderte iranske forslag til Washington, og advarte om at begge sider slet med å minske avstandene.

Tidligere forhandlinger fokuserte på et kort memorandum eller rammeverk snarere enn en fullstendig avtale. Et slikt dokument ville først stanse kampene og deretter innlede forhandlinger om mer komplekse spørsmål som atomrestriksjoner og sanksjonslettelser.

Pakistans rolle som hovedmekler

Pakistan har fremstått som den viktigste diplomatiske kanalen mellom Teheran og Washington.

• Islamabad har vært vert for de eneste direkte fredssamtalene så langt og fortsetter å formidle forslag og svar mellom partene.
• Statsminister Shehbaz Sharif bekreftet offentlig at Iran leverte sitt svar på et amerikansk forslag via pakistanske meklere.
• Pakistanske tjenestemenn og militærledelse har også jobbet for å løse «vanskelige spørsmål» som våpenhvilevilkår og atomforhandlinger.

Denne skytteldiplomatiet har i praksis gjort Pakistan til hovedkanalen for indirekte forhandlinger mellom USA og Iran under konflikten.

USAs posisjon og rollen til Det hvite hus

Den amerikanske administrasjonen har en todelt tilnærming: diplomatisk engasjement kombinert med fortsatt militært press.

President Donald Trump har offentlig presset på for en rask avtale, men har også advart om fornyet militæraksjon hvis Irans svar ikke imøtekommer USAs krav.

Rapporter indikerer at Det hvite hus har gjennomgått iranske forslag samtidig som de har rådført seg med nasjonale sikkerhetsrådgivere om mulige neste steg, inkludert om forhandlingene bør fortsette eller presset økes.

Denne strategien gjenspeiler Washingtons forsøk på å avslutte fiendtlighetene samtidig som de sikrer tilsagn knyttet til Irans atomprogram og regional sikkerhet.

De viktigste hindrene i forhandlingene

Til tross for diplomatisk fremdrift er flere spørsmål fortsatt uløste.

1. Våpenhvilevilkår

En skjør våpenhvile har eksistert siden begynnelsen av april 2026, da USA og Iran ble enige om en midlertidig våpenhvile mediert av Pakistan. Brudd fra begge sider er rapportert, og våpenhvilen har krevd forlengelser mens forhandlingene fortsetter.

De fleste forslag følger en to-trinns struktur: først en umiddelbar våpenhvile, deretter forhandlinger om en bredere politisk løsning.

2. Atomprogram og sanksjoner

Irans atomprogram er det mest omstridte spørsmålet.

Teheran har krevd innrømmelser, inkludert frigjøring av frosne iranske midler og lettelse av sanksjoner, mens Washington insisterer på sterkere forpliktelser angående anrikning av uran og atomtilsyn.

Fordi disse posisjonene er vanskelige å forene, utsetter mange forslag de endelige atomforhandlingene til etter at fiendtlighetene opphører.

3. Hormuzstredet

Kontroll og sikkerhet i Hormuzstredet – en av verdens viktigste oljeruter – er sentralt i forhandlingene.

Flere diplomatiske rammeverk kobler våpenhvilen til gjenåpning av sjøtrafikken gjennom stredet og stabilisering av skipsleder som ble forstyrret under konflikten.

Iran har også antydet at gjenåpning av stredet kan avhenge av bredere garantier, inkludert en permanent våpenhvile snarere enn en midlertidig.

Markeds- og økonomiske reaksjoner

Siden omtrent en femtedel av verdens oljeforsyning normalt går gjennom Hormuzstredet, får hvert diplomatiske signal umiddelbare økonomiske konsekvenser.

• Oljeprisene har falt flere ganger når nye fredsforslag har antydet mulig deeskalering.
• Finansmarkedene har også reagert på usikkerhet, med Wall Street som trakk seg tilbake da samtalene så ut til å stoppe opp.

Investorer behandler derfor troverdig diplomatisk fremgang som negativt for oljeprisene, men positivt for den globale risikovilligheten.

USAs innenrikspolitiske press

Forhandlingene foregår også i et sensitivt innenrikspolitisk miljø i USA.

Rapporter indikerer at president Trump møter press knyttet til energipriser og bredere økonomiske effekter av konflikten.

De fleste offentlig dokumenterte reaksjoner knytter seg imidlertid til beslutningstaking innad i administrasjonen snarere enn detaljert kongressdebatt. Tilgjengelig rapportering fokuserer hovedsakelig på strategien i Det hvite hus og presidentens budskap.

Hovedkonklusjonen

Diplomatiet mellom USA og Iran ser ut til å være nærmere et utkast til rammeverk enn på noe tidspunkt siden konflikten startet, men en fullt bekreftet fredsavtale er ennå ikke ferdigforhandlet. Pakistan forblir den sentrale mellommannen som bringer forslag mellom partene, mens uløste uenigheter om atompolitikk, våpenhvilegarantier og maritim sikkerhet i Hormuzstredet fortsetter å komplisere forhandlingene.

Foreløpig er situasjonen flytende: fremgang mot en avtale er synlig, men de vanskeligste spørsmålene er fortsatt uløst.

Andre kilder indikerer imidlertid at forhandlingene fortsatt er uløste. I midten av mai formidlet pakistanske tjenestemenn fortsatt reviderte iranske forslag til Washington, og advarte om at begge sider slet med å minske avstandene.

Tidligere forhandlinger fokuserte på et kort memorandum eller rammeverk snarere enn en fullstendig avtale. Et slikt dokument ville først stanse kampene og deretter innlede forhandlinger om mer komplekse spørsmål som atomrestriksjoner og sanksjonslettelser.

Pakistans rolle som hovedmekler

Pakistan har fremstått som den viktigste diplomatiske kanalen mellom Teheran og Washington.

• Islamabad har vært vert for de eneste direkte fredssamtalene så langt og fortsetter å formidle forslag og svar mellom partene.
• Statsminister Shehbaz Sharif bekreftet offentlig at Iran leverte sitt svar på et amerikansk forslag via pakistanske meklere.
• Pakistanske tjenestemenn og militærledelse har også jobbet for å løse «vanskelige spørsmål» som våpenhvilevilkår og atomforhandlinger.

Denne skytteldiplomatiet har i praksis gjort Pakistan til hovedkanalen for indirekte forhandlinger mellom USA og Iran under konflikten.

USAs posisjon og rollen til Det hvite hus

Den amerikanske administrasjonen har en todelt tilnærming: diplomatisk engasjement kombinert med fortsatt militært press.

President Donald Trump har offentlig presset på for en rask avtale, men har også advart om fornyet militæraksjon hvis Irans svar ikke imøtekommer USAs krav.

Rapporter indikerer at Det hvite hus har gjennomgått iranske forslag samtidig som de har rådført seg med nasjonale sikkerhetsrådgivere om mulige neste steg, inkludert om forhandlingene bør fortsette eller presset økes.

Denne strategien gjenspeiler Washingtons forsøk på å avslutte fiendtlighetene samtidig som de sikrer tilsagn knyttet til Irans atomprogram og regional sikkerhet.

De viktigste hindrene i forhandlingene

Til tross for diplomatisk fremdrift er flere spørsmål fortsatt uløste.

1. Våpenhvilevilkår

En skjør våpenhvile har eksistert siden begynnelsen av april 2026, da USA og Iran ble enige om en midlertidig våpenhvile mediert av Pakistan. Brudd fra begge sider er rapportert, og våpenhvilen har krevd forlengelser mens forhandlingene fortsetter.

De fleste forslag følger en to-trinns struktur: først en umiddelbar våpenhvile, deretter forhandlinger om en bredere politisk løsning.

2. Atomprogram og sanksjoner

Irans atomprogram er det mest omstridte spørsmålet.

Teheran har krevd innrømmelser, inkludert frigjøring av frosne iranske midler og lettelse av sanksjoner, mens Washington insisterer på sterkere forpliktelser angående anrikning av uran og atomtilsyn.

Fordi disse posisjonene er vanskelige å forene, utsetter mange forslag de endelige atomforhandlingene til etter at fiendtlighetene opphører.

3. Hormuzstredet

Kontroll og sikkerhet i Hormuzstredet – en av verdens viktigste oljeruter – er sentralt i forhandlingene.

Flere diplomatiske rammeverk kobler våpenhvilen til gjenåpning av sjøtrafikken gjennom stredet og stabilisering av skipsleder som ble forstyrret under konflikten.

Iran har også antydet at gjenåpning av stredet kan avhenge av bredere garantier, inkludert en permanent våpenhvile snarere enn en midlertidig.

Markeds- og økonomiske reaksjoner

Siden omtrent en femtedel av verdens oljeforsyning normalt går gjennom Hormuzstredet, får hvert diplomatiske signal umiddelbare økonomiske konsekvenser.

• Oljeprisene har falt flere ganger når nye fredsforslag har antydet mulig deeskalering.
• Finansmarkedene har også reagert på usikkerhet, med Wall Street som trakk seg tilbake da samtalene så ut til å stoppe opp.

Investorer behandler derfor troverdig diplomatisk fremgang som negativt for oljeprisene, men positivt for den globale risikovilligheten.

USAs innenrikspolitiske press

Forhandlingene foregår også i et sensitivt innenrikspolitisk miljø i USA.

Rapporter indikerer at president Trump møter press knyttet til energipriser og bredere økonomiske effekter av konflikten.

De fleste offentlig dokumenterte reaksjoner knytter seg imidlertid til beslutningstaking innad i administrasjonen snarere enn detaljert kongressdebatt. Tilgjengelig rapportering fokuserer hovedsakelig på strategien i Det hvite hus og presidentens budskap.

Hovedkonklusjonen

Diplomatiet mellom USA og Iran ser ut til å være nærmere et utkast til rammeverk enn på noe tidspunkt siden konflikten startet, men en fullt bekreftet fredsavtale er ennå ikke ferdigforhandlet. Pakistan forblir den sentrale mellommannen som bringer forslag mellom partene, mens uløste uenigheter om atompolitikk, våpenhvilegarantier og maritim sikkerhet i Hormuzstredet fortsetter å komplisere forhandlingene.

Foreløpig er situasjonen flytende: fremgang mot en avtale er synlig, men de vanskeligste spørsmålene er fortsatt uløst.