ISW vurderte 22. juli at Kreml samtidig skaper det juridiske og organisatoriske rammeverket for å kunne erklære mobilisering og innføre krigslov . Samme dag bemerket ISW at Russlands nasjonalgarde (Rosgvardija) omskriver sine sivilforsvarsregler for å håndtere potensiell indre uro som kan følge en mobiliseringsbeslutning . ISW konkluderte spesifikt med at Kreml «forbereder seg på mulig sivil uro i Russland som følge av mobilisering» .
Nedgangen i frivillig rekruttering er dramatisk og godt dokumentert:
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har kommet med en rekke eskalerende advarsler basert på ukrainsk etterretning:
Zelenskyjs data viser at russiske tap i 2026 (225 500) allerede overstiger antallet nyrekrutterte (221 000) innen utgangen av juli . ISWs kampanjevurdering for 25. juli bekreftet at Russland fortsetter å forberede «tvungne reservistinnkallinger» midt i «svimlende høye kamptap», og at landet også forbereder seg på å motta omtrent 30 000 nye nordkoreanske soldater .
Vestlige eksperter merker seg at Russlands underliggende demografiske krise, vedvarende tap på 800–1 000+ per dag og økende økonomisk press gjør frivillig rekruttering stadig mer uholdbar . ISW observerte at russiske myndigheter i økende grad tyr til tvungne, skjulte mobiliseringsforsøk ettersom rekrutteringstallene synker, blant annet ved å kreve at mellomstore og store bedrifter i enkelte regioner (f.eks. Ryazan oblast) plukker ut ansatte som må signere kontrakter .
Uavhengige russiske medier rapporterte at «alle snakker om det, men Moskva insisterer på at det ikke vil skje», og bemerket at propagandister aktivt benekter mobiliseringsplaner samtidig som vanlige borgere undersøker hvordan de kan forlate landet .
Flere kilder – ukrainsk etterretning, uavhengige russiske medier (Meduza, iStories) og vestlige analytikere – er samstemte om tidslinjen: en mobiliseringsbølge vil begynne etter parlamentsvalget i september 2026, potensielt så tidlig som i oktober . Logikken er at Kreml ønsker å unngå de politiske følgene av en upopulær mobilisering før et kontrollert valg. Ifølge den russiske analytikeren og historikeren Sergej Lukasjevskij er «det svært sannsynlig at begrenset mobilisering vil begynne etter valghendelsen» .
Anslagene på potensiell størrelse varierer fra 300 000 til 500 000 soldater. Zelenskyj siterte den øvre grensen på 500 000, mens andre påpeker at tallet kan justeres basert på forholdene på slagmarken .
ISW understreker at mobilisering forblir «en svært personlig beslutning for Putin som er betinget av hans personlige oppfatning av situasjonen på slagmarken og hans oppfatning av Kremls stabilitet og integritet» . Det «er fortsatt uklart om eller hvordan Putin vil bestemme seg for å gjennomføre mobilisering» .