IEAs hydrogenrapport 2026: Midtøsten-krisen lammer forsyningslinjer, gjødselmarked og vekst for lavutslippshydrogen

IEAs Global Hydrogen Review 2026, publisert 18. juni 2026, gir en nøktern vurdering av en global hydrogensektor som er fanget mellom geopolitiske forstyrrelser og en treg omstilling. Den pågående Midtøsten-krisen har i praksis stengt Hormuzstredet for hydrogenderivater, mens produksjonen av lavutslippshydrogen – selv om den vokser – fortsatt ligger langt unna å nå klimamålene.

Forsyningslinjer under press: Hormuzstredet som flaskehals

Konflikten har skapt alvorlige forstyrrelser i globale hydrogenforsyningslinjer og avslørt hvor avhengige økonomier er av hydrogenbaserte produkter fra Midtøsten . Forstyrrelsene har rammet både produksjon og handel, og skapt akutte utfordringer for industrier som er avhengige av hydrogenderivater .

Hormuzstredet, en kritisk flaskehals, har i praksis blitt stengt for trafikk med hydrogenderivater. Før krisen fraktet stredet 45 prosent av global metanoleksport, 38 prosent av ureahandel og 20 prosent av ammoniakkhandel . Store produsenter som Qatars QAFCO erklærte force majeure på ammoniakk- og ureaforsendelser .

IEAs administrerende direktør Fatih Birol uttalte at krisen har "vist hvor dypt økonomier rundt om i verden er avhengige av handel med hydrogenbaserte produkter" .

Effekter på gjødselmarkedet og industriell produksjon

Gjødselmarkedet og industrielle råvarer er direkte rammet. IEA påpeker at sektorer som er sterkt avhengige av hydrogenderivater – særlig gjødsel, raffinerier og kjemisk industri – har blitt forstyrret .

Den bredere energikonteksten har forverret situasjonen: LNG-markedene forventes å forbli "stramme" gjennom hele 2026 og 2027 på grunn av konflikten, med skipsfartsforstyrrelser som har fjernet nesten 20 prosent av global LNG-tilførsel, og Qatars Ras Laffan-kompleks er ute av drift .

Lavutslippshydrogen: Vekst midt i en krympende prosjektportefølje

Global etterspørsel etter hydrogen oversteg 100 millioner tonn i 2025 . Produksjonen av lavutslippshydrogen vokste med 20 prosent år over år til nesten 1 million tonn . Investeringene i lavutslippshydrogen nådde 8 milliarder dollar globalt i 2025, en økning på 80 prosent år over år . Global elektrolysekapasitet nådde nesten 5 GW ved slutten av 2025, hvor Kina stod for omtrent 40 prosent .

Prosjektporteføljen krymper imidlertid. Forventet produksjonskapasitet for lavutslippshydrogen innen 2030 har sunket til 27 millioner tonn, og prosjekter som har nådd endelige investeringsbeslutninger (FID) har falt til drøyt 6 millioner tonn – ned fra 10 millioner tonn tidligere .

Svakhet på etterspørselssiden vedvarer. Bare omtrent 20 prosent av nytt hydrogenavtaksvolum i 2025 var støttet av faste kontraktsforpliktelser, noe som begrenser investeringer og forsinker prosjektutvikling .

Økonomiske og geopolitiske utviklingstrekk

Krisen har fornyet interessen for hydrogen som en langsiktig løsning for energisikkerhet, men IEA understreker at det trengs sterkere politisk støtte og raskere utbygging for at hydrogen skal få en reell effekt .

IEA fremhevet muligheter for regioner som Afrika til å ekspandere inn i høyere verdikjeder som stålproduksjon og lokal gjødselproduksjon, forutsatt at finansieringskostnadene reduseres og hydrogenstrategier samordnes med bredere økonomiske planer .

Vedvarende barrierer gjenstår: høye produksjonskostnader, usikker etterspørsel, regulatoriske kompleksiteter og begrenset infrastruktur bremser sektorens vekst . Mange nasjonale hydrogenmål for 2030 er i økende grad i faresonen ettersom den annonserte prosjektporteføljen fortsetter å krympe .