IEAs hydrogenrapport 2026: Midtøsten-krisen lammer forsyningslinjer, gjødselmarked og vekst for lavutslippshydrogen

Effekter på gjødselmarkedet og industriell produksjon

Gjødselmarkedet og industrielle råvarer er direkte rammet. IEA påpeker at sektorer som er sterkt avhengige av hydrogenderivater – særlig gjødsel, raffinerier og kjemisk industri – har blitt forstyrret .

Den bredere energikonteksten har forverret situasjonen: LNG-markedene forventes å forbli "stramme" gjennom hele 2026 og 2027 på grunn av konflikten, med skipsfartsforstyrrelser som har fjernet nesten 20 prosent av global LNG-tilførsel, og Qatars Ras Laffan-kompleks er ute av drift .

Lavutslippshydrogen: Vekst midt i en krympende prosjektportefølje

Global etterspørsel etter hydrogen oversteg 100 millioner tonn i 2025 . Produksjonen av lavutslippshydrogen vokste med 20 prosent år over år til nesten 1 million tonn . Investeringene i lavutslippshydrogen nådde 8 milliarder dollar globalt i 2025, en økning på 80 prosent år over år . Global elektrolysekapasitet nådde nesten 5 GW ved slutten av 2025, hvor Kina stod for omtrent 40 prosent .

Prosjektporteføljen krymper imidlertid. Forventet produksjonskapasitet for lavutslippshydrogen innen 2030 har sunket til 27 millioner tonn, og prosjekter som har nådd endelige investeringsbeslutninger (FID) har falt til drøyt 6 millioner tonn – ned fra 10 millioner tonn tidligere .

Svakhet på etterspørselssiden vedvarer. Bare omtrent 20 prosent av nytt hydrogenavtaksvolum i 2025 var støttet av faste kontraktsforpliktelser, noe som begrenser investeringer og forsinker prosjektutvikling .

Økonomiske og geopolitiske utviklingstrekk

Krisen har fornyet interessen for hydrogen som en langsiktig løsning for energisikkerhet, men IEA understreker at det trengs sterkere politisk støtte og raskere utbygging for at hydrogen skal få en reell effekt .

IEA fremhevet muligheter for regioner som Afrika til å ekspandere inn i høyere verdikjeder som stålproduksjon og lokal gjødselproduksjon, forutsatt at finansieringskostnadene reduseres og hydrogenstrategier samordnes med bredere økonomiske planer .

Vedvarende barrierer gjenstår: høye produksjonskostnader, usikker etterspørsel, regulatoriske kompleksiteter og begrenset infrastruktur bremser sektorens vekst . Mange nasjonale hydrogenmål for 2030 er i økende grad i faresonen ettersom den annonserte prosjektporteføljen fortsetter å krympe .