I tidligere NOAA-materiale var sannsynligheten for en svært kraftig hendelse i oktober–desember satt til 81 prosent. Den nyere augustprognosen øker sannsynligheten for høsten og vinteren samlet til over 90 prosent. Slike sannsynligheter kan endres når nye observasjoner og modellberegninger kommer til. Den nyeste offisielle prognosen bør derfor veie tyngst.
El Niño påvirker plasseringen og styrken til jetstrømmen over Stillehavet. Dermed endres også hvor vinterstormene vanligvis beveger seg over Nord-Amerika.
Det typiske mønsteret gir økt sannsynlighet for våtere forhold i det sørlige USA og deler av vestkysten, mens mange nordlige områder ofte blir varmere og tørrere enn normalt.
Blant de sju kraftigste El Niño-hendelsene siden 1950 var våtere enn normalt særlig vanlig langs vestkysten og i de sørlige delene av USA, inkludert sørøststatene. Dette er likevel et sesongmessig hovedtrekk – ikke en beskjed om at hver storm eller hver måned vil følge samme mønster.
En våtere og mer stormfull vinter kan gi mye snø i fjellområder i blant annet California, Utah og Colorado, særlig i høyden der temperaturen holder seg lav nok. Men nedbør og snøfall er to forskjellige prognoser.
Varm luft kan gjøre snø til regn i lav- og mellomliggende områder. Temperaturen gjennom én og samme storm kan avgjøre om resultatet blir snø, regn eller sludd.
Kartet som peker mot mer enn normalt snøfall i sørvestlige deler av USA og mindre snø i de nordlige statene og store deler av Canada, kommer fra OpenSnow – ikke fra NOAAs offisielle prognose. NOAAs historiske oppsummeringer viser riktignok redusert snøfall i flere nordlige regioner under El Niño, blant annet deler av Rocky Mountains, Pacific Northwest og vestlige Canada.
Den mest forsvarlige tolkningen er derfor en regional tendens for snøfall, ikke et sikkert utfall for bestemte delstater, skianlegg eller byer.
En kraftig El Niño kan favorisere en mer aktiv stormbane mot det sørlige og vestlige USA. Historiske NOAA-analyser knytter El Niño-år til flere dager med svært mye nedbør og høy vannføring i det vestlige USA, særlig i sørvest.
For California kan dette bety etterlengtet nedbør og større snømengder i høyfjellet. Samtidig øker risikoen for skadelig regn, rask avrenning, jordskred og flom dersom stormene kommer med mild luft eller i konsentrerte utbrudd.
Kystsamfunn kan bli ekstra utsatt når høye bølger, høy vannstand og kraftig nedbør opptrer samtidig. Dette er en økt risikotendens – ikke en prognose om at en bestemt atmosfærisk elv eller kystflom vil oppstå. Sesongprognoser kan ikke identifisere enkelthendelser flere måneder i forveien.
En svekket eller forstyrret polarvirvel kan utløse kortvarige kuldeutbrudd i deler av Nord-Amerika. Slike episoder kan midlertidig overstyre det bredere El Niño-signalet om varmere forhold i nord.
NOAAs El Niño-prognose fastslår imidlertid ikke at en forstyrrelse i polarvirvelen vil skje. El Niño alene avgjør heller ikke tidspunktet eller styrken på en slik hendelse.
Det praktiske poenget er at en sesong kan ende opp med å bli varm i gjennomsnitt i de nordlige områdene, samtidig som den inneholder skarpe kuldeperioder. En sesongprognose må derfor ikke leses som et værvarsel dag for dag.
El Niño påvirker nedbørsmønstre langt utenfor Nord-Amerika. NOAA trekker frem mindre nedbør over Indonesia og det nordlige Sør-Amerika, samt mer nedbør i det sørøstlige Sør-Amerika, det østlige ekvatoriale Afrika og det sørlige USA, som noen av de mest pålitelige globale sammenhengene.
Materialet som er gjennomgått her, gir derimot ikke grunnlag for å slå fast at regntiden vil ta slutt tidlig i Vietnam, eller at Panama, Etiopia og India vil få tørke som et bestemt resultat av El Niño 2026–27. Lokale monsunforhold, hvilken årstid man ser på, og den nøyaktige strukturen i El Niño-hendelsen har stor betydning.
Det samme gjelder orkansesongen i Atlanterhavet. El Niño kan øke vindskjæringen høyt i atmosfæren over det tropiske Atlanterhavet, noe som vanligvis hemmer utviklingen av enkelte tropiske sykloner. Havtemperatur, luftfuktighet, afrikanske østlige bølger og flere andre forhold spiller imidlertid også inn. En kraftig El Niño er derfor en dempende faktor – ikke en garanti for en rolig orkansesong.
Det mest solide budskapet er at 2026–27 sannsynligvis får en svært kraftig El Niño som varer inn i den tidlige våren. Det øker sannsynligheten for våtere forhold i det sørlige og vestlige USA og varmere forhold i store deler av den nordlige delen av landet.
Men viktige forbehold står fast: NOAA har ikke bekreftet en rekordhendelse eller en temperaturtopp over 3 grader. Snøfall vil avhenge av høyde og temperatur, en polarvirvel-forstyrrelse er ikke etablert, og de mest detaljerte påstandene om global tørke og endrede regntider er fortsatt usikre.
For California kan vinteren dermed bli et spørsmål om to ting på én gang: verdifull nedbør og snø i fjellene – men også større fare for flom, jordskred og kystskader dersom varme, fuktige stormer treffer hardt.