Rapporten beskriver 2020-tallet som et mulig «tapt tiår» – ikke bare for noen få land, men for dusinvis av utviklingsøkonomier. Nesten ett av to utviklingsland har siden 2019 ikke klart å holde tritt med veksten i inntekt per innbygger i avanserte økonomier . Ser man bort fra Kina og India, ligger øvrige fremvoksende økonomier og utviklingsøkonomier an til nesten et helt tiår uten innhenting .

Et nytt tilbakeslag for utviklingsland

Veksten i fremvoksende markeder og utviklingsøkonomier ventes å falle til 3,6 prosent i 2026 – det laveste nivået etter pandemien . Land som importerer råvarer, og land som rammes direkte av konflikten, blir særlig utsatt når energiprisene stiger og varemarkedene forstyrres .

Den akutte utløsende faktoren er krigen i Midtøsten. Konflikten har skapt usikkerhet rundt energiforsyningen, presset råvareprisene opp og gjort finansmarkedene mer sårbare . Men ifølge Verdensbanken er dette bare det siste i en rekke sjokk siden 2019 – en av de tetteste samlingene av globale kriser siden 1970-tallet .

Risikoen kan bli langt større dersom konflikten trappes opp. Ved omfattende energiforstyrrelser kombinert med uro i finansmarkedene anslår Verdensbanken at global vekst kan falle til 1,3 prosent . Selv i et mildere scenario, der forstyrrelsene i oljetransporten gjennom Hormuzstredet avtar raskt, ventes den globale inflasjonen å bli 4 prosent i 2026, mot 3,3 prosent året før .

AI kan både bygge bro og skape et større gap

Kunstig intelligens er rapportens tydeligste mulighet – men også en av de største risikoene. På kort sikt ventes AI først og fremst å løfte veksten gjennom økte investeringer, særlig i avanserte økonomier som USA. På lengre sikt kan den viktigste effekten komme gjennom høyere produktivitetsvekst. Hvor stor denne effekten blir, er imidlertid svært usikkert: Anslagene spenner fra beskjedne forbedringer til en gjennomgripende omstilling av økonomien .

Verdensbanken advarer om en mulig «skarp todeling» av verdensøkonomien. Rike land leder utviklingen og kan ta i bruk teknologien raskere og bredere. Dermed kan forskjellene i produktivitet og levestandard mellom de mest avanserte økonomiene og utviklingslandene øke .

Samtidig finnes det tegn til at utviklingsland ikke bare blir stående på sidelinjen. Stillingsannonser knyttet til AI øker 16 prosent i øvre middelinntektsland og 11 prosent i lavere middelinntektsland, sammenlignet med bare 2 prosent i høyinntektsland .

Dette peker mot en fremvoksende bølge av «små AI»-løsninger: rimelige og tilgjengelige verktøy som fungerer på hverdagslige enheter og kan brukes i blant annet kredittvurdering, utdanning og helsetjenester . Hvor mye slike løsninger kan bidra med, vil avhenge av digital infrastruktur, kompetanse og regulering. Raskere innføring i regioner som Øst-Asia og Stillehavet, Europa og Sentral-Asia samt Sør-Asia kan løfte produktiviteten bredt .

Krisene forsterker hverandre

Rapporten beskriver ikke én enkelt krise, men flere motvinder som virker samtidig:

• Høyere gjeld begrenser handlingsrommet til mange utviklingsland – nettopp når investeringene burde økes.
• Mer oppsplittet handel gjør verdensøkonomien mindre effektiv når tollbarrierer stiger og forsyningskjedene deles opp.
• Svekker tillit til pengepolitikken kan gjøre det vanskeligere for sentralbankene å styre inflasjon og forventninger.
• Fremrykket handel og forbruk ga inntrykk av motstandsdyktighet i 2025, men deler av aktiviteten kan ha blitt fremskyndet fra senere perioder i stedet for å representere en varig oppgang .

Til sammen bidrar dette til svakere investeringer, mindre økonomisk sikkerhetsmargin og lavere inntektsvekst per innbygger i mange utviklingsland.

Tre muligheter for et sterkere 2030-tall

Til tross for den dystre diagnosen peker Verdensbanken på tre områder som kan gjøre 2030-tallet til en «gyllen æra» for jobbskaping og vekst .

1. AI tas i bruk i større skala. Selv om teknologien ikke innfrir alle de mest optimistiske forventningene, ventes den å løfte den globale produktivitetsveksten over det svake gjennomsnittet på 2020-tallet. Dersom AI utvikles og innføres på en god måte, kan veksten på 2030-tallet overstige gjennomsnittet fra 2000-tallet og bli den sterkeste vekstperioden siden 1970-tallet .

2. Ren energi blir et spørsmål om sikkerhet. Energikrisen har styrket argumentet for investeringer i ren energi. Det handler ikke lenger bare om klimapolitikk, men også om å redusere sårbarheten for nye energisjokk. Verdensbanken ser derfor ren energi som en mulig varig drivkraft for vekst .

3. Regional handel kan dempe oppsplittingen. Selv om verdenshandelen blir mer fragmentert, er regionale handelsavtaler fortsatt viktige. De kan gi utviklingsland et grunnlag for å spre forsyningskjedene, redusere kostnader og knytte seg tettere til nye markeder .

Verdensbanken etterlyser politiske grep

Hovedbudskapet er at den svake veksten ikke vil snu av seg selv. Mer investering i bærekraftige sektorer, lavere handelskostnader, bedre utnyttelse av tjenestenæringer og høyere yrkesdeltakelse kan ifølge Verdensbanken løfte den potensielle BNP-veksten med opptil 0,7 prosentpoeng – til 2,9 prosent .

Alternativet er en lang periode med svakere inntektsvekst og mindre fremgang i kampen mot fattigdom. Det vil også gjøre det vanskeligere å finansiere klimatiltak. For utviklingsland blir spørsmålet derfor ikke bare om verdensøkonomien vokser, men hvem som får ta del i veksten – og hvem som blir stående igjen.

Rapporten beskriver 2020-tallet som et mulig «tapt tiår» – ikke bare for noen få land, men for dusinvis av utviklingsøkonomier. Nesten ett av to utviklingsland har siden 2019 ikke klart å holde tritt med veksten i inntekt per innbygger i avanserte økonomier . Ser man bort fra Kina og India, ligger øvrige fremvoksende økonomier og utviklingsøkonomier an til nesten et helt tiår uten innhenting .

Et nytt tilbakeslag for utviklingsland

Veksten i fremvoksende markeder og utviklingsøkonomier ventes å falle til 3,6 prosent i 2026 – det laveste nivået etter pandemien . Land som importerer råvarer, og land som rammes direkte av konflikten, blir særlig utsatt når energiprisene stiger og varemarkedene forstyrres .

Den akutte utløsende faktoren er krigen i Midtøsten. Konflikten har skapt usikkerhet rundt energiforsyningen, presset råvareprisene opp og gjort finansmarkedene mer sårbare . Men ifølge Verdensbanken er dette bare det siste i en rekke sjokk siden 2019 – en av de tetteste samlingene av globale kriser siden 1970-tallet .

Risikoen kan bli langt større dersom konflikten trappes opp. Ved omfattende energiforstyrrelser kombinert med uro i finansmarkedene anslår Verdensbanken at global vekst kan falle til 1,3 prosent . Selv i et mildere scenario, der forstyrrelsene i oljetransporten gjennom Hormuzstredet avtar raskt, ventes den globale inflasjonen å bli 4 prosent i 2026, mot 3,3 prosent året før .

AI kan både bygge bro og skape et større gap

Kunstig intelligens er rapportens tydeligste mulighet – men også en av de største risikoene. På kort sikt ventes AI først og fremst å løfte veksten gjennom økte investeringer, særlig i avanserte økonomier som USA. På lengre sikt kan den viktigste effekten komme gjennom høyere produktivitetsvekst. Hvor stor denne effekten blir, er imidlertid svært usikkert: Anslagene spenner fra beskjedne forbedringer til en gjennomgripende omstilling av økonomien .

Verdensbanken advarer om en mulig «skarp todeling» av verdensøkonomien. Rike land leder utviklingen og kan ta i bruk teknologien raskere og bredere. Dermed kan forskjellene i produktivitet og levestandard mellom de mest avanserte økonomiene og utviklingslandene øke .

Samtidig finnes det tegn til at utviklingsland ikke bare blir stående på sidelinjen. Stillingsannonser knyttet til AI øker 16 prosent i øvre middelinntektsland og 11 prosent i lavere middelinntektsland, sammenlignet med bare 2 prosent i høyinntektsland .

Dette peker mot en fremvoksende bølge av «små AI»-løsninger: rimelige og tilgjengelige verktøy som fungerer på hverdagslige enheter og kan brukes i blant annet kredittvurdering, utdanning og helsetjenester . Hvor mye slike løsninger kan bidra med, vil avhenge av digital infrastruktur, kompetanse og regulering. Raskere innføring i regioner som Øst-Asia og Stillehavet, Europa og Sentral-Asia samt Sør-Asia kan løfte produktiviteten bredt .

Krisene forsterker hverandre

Rapporten beskriver ikke én enkelt krise, men flere motvinder som virker samtidig:

• Høyere gjeld begrenser handlingsrommet til mange utviklingsland – nettopp når investeringene burde økes.
• Mer oppsplittet handel gjør verdensøkonomien mindre effektiv når tollbarrierer stiger og forsyningskjedene deles opp.
• Svekker tillit til pengepolitikken kan gjøre det vanskeligere for sentralbankene å styre inflasjon og forventninger.
• Fremrykket handel og forbruk ga inntrykk av motstandsdyktighet i 2025, men deler av aktiviteten kan ha blitt fremskyndet fra senere perioder i stedet for å representere en varig oppgang .

Til sammen bidrar dette til svakere investeringer, mindre økonomisk sikkerhetsmargin og lavere inntektsvekst per innbygger i mange utviklingsland.

Tre muligheter for et sterkere 2030-tall

Til tross for den dystre diagnosen peker Verdensbanken på tre områder som kan gjøre 2030-tallet til en «gyllen æra» for jobbskaping og vekst .

1. AI tas i bruk i større skala. Selv om teknologien ikke innfrir alle de mest optimistiske forventningene, ventes den å løfte den globale produktivitetsveksten over det svake gjennomsnittet på 2020-tallet. Dersom AI utvikles og innføres på en god måte, kan veksten på 2030-tallet overstige gjennomsnittet fra 2000-tallet og bli den sterkeste vekstperioden siden 1970-tallet .

2. Ren energi blir et spørsmål om sikkerhet. Energikrisen har styrket argumentet for investeringer i ren energi. Det handler ikke lenger bare om klimapolitikk, men også om å redusere sårbarheten for nye energisjokk. Verdensbanken ser derfor ren energi som en mulig varig drivkraft for vekst .

3. Regional handel kan dempe oppsplittingen. Selv om verdenshandelen blir mer fragmentert, er regionale handelsavtaler fortsatt viktige. De kan gi utviklingsland et grunnlag for å spre forsyningskjedene, redusere kostnader og knytte seg tettere til nye markeder .

Verdensbanken etterlyser politiske grep

Hovedbudskapet er at den svake veksten ikke vil snu av seg selv. Mer investering i bærekraftige sektorer, lavere handelskostnader, bedre utnyttelse av tjenestenæringer og høyere yrkesdeltakelse kan ifølge Verdensbanken løfte den potensielle BNP-veksten med opptil 0,7 prosentpoeng – til 2,9 prosent .

Alternativet er en lang periode med svakere inntektsvekst og mindre fremgang i kampen mot fattigdom. Det vil også gjøre det vanskeligere å finansiere klimatiltak. For utviklingsland blir spørsmålet derfor ikke bare om verdensøkonomien vokser, men hvem som får ta del i veksten – og hvem som blir stående igjen.