FN-sjefen så «glimt av håp» i Haiti – samtidig kappløp FN mot sultkatastrofe i Somalia

FNs generalsekretær António Guterres brukte midten av juni 2026 til å konfrontere to av verdens mest alvorlige humanitære kriser, på hver sin side av kloden. En solidaritetsvisitt til det gjengherjede Haiti inkluderte å se den nyutplasserte internasjonale sikkerhetsstyrken i aksjon, mens FNs humanitære sjef samtidig kastet nødpenger inn i kampen for å avverge hungersnød i Somalia. Disse parallelle løpene viser bredden i FNs krisehåndtering – fra politisk diplomati til akutt finansiell slukking.

Guterres' solidaritetsbesøk: Håp midt i kaoset på Haiti

Guterres ankom Port-au-Prince 16. juni, på sitt andre besøk noensinne til det karibiske landet. Møtet med en desperat humanitær situasjon var brutalt. Omfanget er rystende: Væpnede gjenger har drept 2300 mennesker på Haiti bare i 2026, kidnappet ytterligere 100, og over én av ti haitiere – 1,5 millioner mennesker – er drevet på flukt.

Det var likevel ikke håpløshet som preget FNs toppleder etter besøket hos den internasjonale styrken. «Glimt av håp» og «tegn på optimisme» var ordene han brukte, til tross for at han fortsatte å presse på for mer robust internasjonal støtte og bedre finansieringsmekanismer for oppdraget.

Den nye styrken under lupen

Hjertet i besøket var en omvisning ved hovedkvarteret til den nye Gang Suppression Force (GSF), den internasjonale sikkerhetsstyrken godkjent gjennom FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2793 september 2025. Vedtaket, med 12 stemmer for og tre avholdende (Kina, Pakistan, Russland), ga grønt lys for å forvandle den tidligere Kenya-ledede MSS-styrken (Multinational Security Support) til den mer robuste GSF-en, med en planlagt styrke på 5500 politi- og militærpersonell.

Overgangen speiler en erkjennelse av at den gamle strategien ikke strakk til. Til tross for at rundt 1000 personell var på bakken, klarte ikke MSS å stagge volden. Guterres har tidligere tatt til orde for et dedikert FN-budsjett for styrken, og finansieringsproblemene vedvarer som en kritisk flaskehals, mens kriminelle grupper fortsetter å utvide sitt nærvær og begå overgrep.

10 millioner dollar for å stoppe hungersnød i Somalia

Mens fokuset var rettet mot Haiti, kjempet en annen klokke desperat mot tiden på Afrikas Horn. FN-topp Tom Fletcher, undergeneralsekretær for humanitære saker, frigjorde 14. – 15. juni 2026 hele 10 millioner dollar (omtrent 106 millioner norske kroner) fra det sentrale nødhjelpsfondet CERF til Somalia, med en dyster advarsel: «Vinduet for å hindre hungersnød i Somalia er i ferd med å lukke seg.»

En sultkrise i forverring

Pengene skal gi livreddende mat, ernæring, helsehjelp og vann til rundt 640.000 mennesker. Det er et plaster på et gapende sår: 6 millioner mennesker – 31 prosent av Somalias befolkning – befinner seg i kritiske nivåer av matusikkerhet, og 1,9 millioner av dem er i en nødssituasjon.

En felles advarsel fra FN-organisasjonene OCHA, FAO, WFP og UNICEF i mai 2026 understreket alvoret og pekte på en plausibel risiko for hungersnød i regionene Bay og Bakool dersom et verst tenkelig scenario inntreffer. Situasjonen forverres av en enorm finansieringskrise. Verdens matvareprogram (WFP) varslet allerede i februar at mathjelpen kunne stanse helt i april uten nye midler. Nå trenger de 131 millioner dollar for å holde støtten til de mest sårbare gående frem til oktober 2026. Foreløpig kan FN bare nå én av ti som har behov for hjelp.