Beijing samler 2 056 humanoidroboter til robot-OL på isarenaen

Når og hvor arrangeres robotlekene?

Den andre utgaven av World Humanoid Robot Games arrangeres i Beijings nasjonale hurtigløpsarena, National Speed Skating Oval – bedre kjent som «Ice Ribbon» – fra 22. til 26. august 2026.

Arrangementet er betydelig større enn debuten i august 2025. Arrangørene oppgir 666 lag og 2 056 roboter, mot 280 lag under den første utgaven.

Nøkkeltall

• Dato: 22.–26. august 2026
• Arena: National Speed Skating Oval, «Ice Ribbon», Beijing
• Lag: 666, en økning på 138 prosent fra de 280 lagene i 2025
• Roboter: 2 056
• Internasjonal deltakelse: 16 land på seks kontinenter
• Program: 51 øvelser og 1 301 konkurranseøkter

Lekene har også gått fra tre til fem dager og fra seks til ni konkurranseenheter, ifølge arrangørkomiteens opplysninger.

Hvilke land deltar?

Lag fra 16 land på seks kontinenter skal delta. Rapportene trekker spesielt frem robotmiljøer fra USA, Tyskland og Japan, i tillegg til Kina og Brasil. Brasil stiller med en nasjonal tropp satt sammen av fem lag fra RoboCup, den internasjonale robotfotballkonkurransen.

Kildene gir ikke en komplett offisiell liste over alle de 16 landene. De nevnte landene bør derfor ikke oppfattes som hele deltakerlisten.

Kina vil stå for størstedelen av feltet. Én rapport omtaler 641 kinesiske lag og 1 975 roboter fra selskaper, universiteter og forskningsinstitutter. Den nasjonale deltakelsen omfatter bredt både robotikkselskaper og lag fra høyere utdanning og forskningsmiljøer.

Kraftig vekst siden debuten i 2025

Den tydeligste økningen gjelder antall lag. Årets 666 registrerte lag er 138 prosent flere enn de 280 lagene som deltok i debutåret.

Robotantallet er oppe i 2 056. Arrangørene og flere medier beskriver dette som omtrent fire ganger så mange roboter som under den første utgaven, men kildene oppgir ikke et entydig tall eller en helt samstemt sammenligning for 2025.

Det tryggeste bildet er derfor at robotdeltakelsen har økt kraftig, mens den nøyaktige vekstfaktoren bør omtales med forbehold.

Selve konkurranseprogrammet har også vokst. Tidligere kunngjøringer omtalte mer enn 30 øvelser, mens det endelige programmet nå er oppgitt til 51 øvelser og 1 301 konkurranseøkter.

Nye øvelser skal sette maskinvaren på prøve

Årets program får blant annet lengdehopp, vektløfting, tautrekking og bordtennis. Øvelsene skal teste langt mer enn om en robot klarer å gå eller løpe: balanse, kraftkontroll, koordinasjon, mekanisk konstruksjon og sentrale komponenter blir satt på prøve.

Programmet inneholder også fotball, kamp, dans og friidrett. Lekene fungerer dermed både som et publikumsvennlig idrettsarrangement og som en standardisert ingeniørtest. Hver ekstra centimeter i lengdehopp eller hvert ekstra kilo i vektløfting kan være resultatet av forbedringer i motorer, gir, ledd, styringssystemer og presisjonsproduksjon.

Fra idrettsbane til arbeidsplass

Den viktigste utviklingen er likevel dreiningen mot scenarioøvelser. Robotene skal ikke bare konkurrere på en bane, men også operere i miljøer som ligner virkelige arbeidsplasser og tjenestesituasjoner:

• fabrikker og andre industrielle omgivelser;
• hoteller og private hjem;
• logistikkfasiliteter;
• situasjoner for nød- og redningsinnsats;
• biblioteker;
• butikker, kontortjenester og ladestasjoner for kjøretøy.

Oppgavene omfatter blant annet industriell montering, renhold, beredskapsinnsats og sortering av bøker. En konkurranse for finmotoriske robothender skal ifølge rapportene teste oppgaver som montering av verktøy, veiing av pulver, stabling av klosser, spikring, åpning av flasker, utpakking, plukking med pinsett og kobling av kabler.

Det er nettopp dette som ofte omtales som robotenes «siste meter»: forskjellen mellom å gjenkjenne en gjenstand og faktisk kunne gripe, flytte og bruke den pålitelig i et uforutsigbart miljø der mennesker også er til stede. Arrangørene legger derfor vekt på finmanipulasjon og stadig mer selvstendig utførelse.

Hva skal lekene bevise?

Arrangørene fremstiller konkurransen som en testarena for såkalt kroppslig eller fysisk intelligens – embodied intelligence – og for praktisk bruk av humanoidroboter. Tanken er at strengere regler, flere autonome øvelser og bedre finmotorikk skal gjøre det lettere å overføre fremskritt fra laboratorier og konkurranser til industrielle systemer og konkrete bestillinger fra arbeidslivet.

Det er imidlertid ikke det samme som at bred kommersialisering allerede er dokumentert. At en robot løser en oppgave under definerte konkurranseforhold, viser fremgang, men beviser ikke alene at den er klar for pålitelig og kostnadseffektivt arbeid i vanlige industri- eller tjenestemiljøer.

Det mest interessante ved årets arrangement er derfor ikke nødvendigvis én bestemt finale eller rekord. Det er kombinasjonen av flere deltakere, hardere fysiske tester og mer virkelighetsnære oppgaver. Til sammen viser endringene hvordan humanoidrobotikk beveger seg fra å demonstrere bevegelse til også å måle om maskinene kan utføre nyttige oppgaver med stadig større grad av selvstendighet.